Marines

I dag har jeg pratet med den lateste, kjipeste, tilbakestående personen verden noensinne har sett:

Militæret består 99% av å stå i kø og fryse. Jeg stod der bare og frøs: kom inn, sto i kø, frøs, reiste hjem. Jeg befant meg i dimmegruppa der samtlige hadde downs. Når jeg omsider kom meg gjennom hekken, som de der i den filmen, forklarte jeg konfrontøren bak pulten at jeg hadde hatt guillain barre og ikke var helt frisk igjen og at jeg ville begynne på utdanningen min
- Hva mener du med downs? spurte jeg denne pasifist-fisen.
De fleste var megatapere med en god porsjon downs innabords. Dette ble bare forsterket av ei forjævlig sørlandsdialekt.
- Hva sa de til deg?
Jeg prøvde så godt jeg kunne å unngå øyekontakt, men alle skulle visst prøve å "knytte bånd" virket det som. Så når folk prøvde å spørre meg om noe ble det stort sett avfeid me ett eller to ord. Enten "jah", min favoritt, eller "joda".
Men det beste var da en av de største taperne pratet til meg, og jeg tok høretelefonene i øret midt i diskursen.

Det er bra krig ikke er noen overhengende fare for Norge.

TAKK LYNDON!