Det evigvarende problemet

Livet inneholder nedturer og oppturer. Noen bruker analogien om at livet er en berg og dalbane, andre mener at livet er utelukkende kjipt, mens noen ser på livet som noe man burde leve til det fulle, sette pris på osv. (kristne personer). Videre heter det seg at man burde unngå å være lat, alltid forsøke å lære for øke sin kunnskap. Dette medfører problemer, og man befinner seg på berg og dalbanen igjen. Det jeg prøver å si er at man bestandig har problemer, men at man etterhvert overkommer problemene og finner enten en løsning på de eller en vei rundt.

Jeg har nå i samråd med Lyndon Buoy Research Center (som forøvrig aldri greier å komme til enighet om hvordan navnet faktisk skal skrives) kommet fram til et vedvarende problem som aldri kan løses, ei heller gå rundt, nemlig håret, sveisen, hjernens nærmeste lodne venn.

Alle mennesker har opplevd dårlige hårdager, og like mange har opplevd gode hårdager. Problemet kan altså døyves, men kun ved slump. Hva som forårsaker gode og dårlige hårdager er like ukjent som mørk materie. I håp om å ta seg godt ut over lengre tid, bruker de fleste av oss et eller annet produkt i håret før de går ut i den vide verden for å vise seg frem, men ikke før de har kommet til destinasjonen begynner de å bekymre seg for håret, retter på det og tafser i det. Samtlige som går til et speil kommer til å gjøre noe med håret før de snur seg vekk. Det blir aldri riktig. Er det fordi det er for mange hårstrå; for mange urokråker? Eller burde man bare rasere (barbere) hele planeten? Sistnevnte virker nok forløsende for mange, men sannheten er at dette er det aller verste av alle hår-relaterte problemer. Jeg postulerer at alle skallede mennesker skulle ønske de hadde hår. Som mannen på bildet sier, er det å rasere hodet det samme som å bruke rullestol for moro skyld.

Finnes det en løsning på dette problemet? Jeg har ingen løsninger, men snart mister jeg den lille tusten jeg har igjen, og da er det i alle fall ingenting jeg kan gjøre med problemet. Kan leserne fortelle meg en løsning, eller dele evt. hår-relaterte opplevelser på godt og vondt?

TAKK LYNDON!