Søsterside

I morges, mens jeg lå i badekaret og surfet veven, tenkte jeg å logge inn på min kjære blogg. Dette viste seg vanskelig da jeg til min store forundring endte opp på DENNE siden idet jeg hadde trykket på enter-tasten for å bekrefte nettadressen jeg hadde tastet inn.

Som du sikkert kan forestille deg, ga dette meg en real trøkk. Og det har du rett i: for jeg skvatt til så både badeanda og -hetta føyk til værs. Jeg trodde jo at bloggen var historie, forduftet og spist opp av mørk materie. Saft suse! utbrøt jeg og kom meg ut av badekaret for å skrive postkort til blogspot.com. Men så kom et gledelig skue: Mens jeg vandret naken rundt i boligen, fikk jeg et glimt av min romkamerat, Nils Toddys, dataskjerm som tilfeldigvis viste bloggen min i all sin prakt. Jeg satt meg ned og trykte litt rundt på den for å forsikre meg at dette ikke var en illusjon - det var det ikke. Så vendte jeg meg til min egen skjerm, som fortsatt var full av Mega site of Bible studies and information. Etter en liten dobbeltsjekk av internettadressen oppdaget jeg at jeg hadde slurvet med tastetrykkene og forvekslet "p"-en og "s"-en i "blogspot".

Dette gjorde meg svært tilfreds og følelsene mine tok en euforisk vri. Men spørsmålet jeg sitter igjen med er uansett hva prospektkort har å gjøre med bibel-siden? Har de rett og slett funnet ut at bloggen min er såpass populær at dersom de har en liknende nettadresse vil de få flere besøkende enn om de hadde hatt en annen adresse? Den som lever får kanskje se.

TAKK LYNDON!