Noen slængord for å klare seg (dårlig) i dagens samfunn:
Er det virkelig en folkebevegelse i kraft av sju vi ser her?
Jeg vil sitere en annen blogg, skrevet av ei som på tross (antatt) lav intelligens har noe vettugt å meddele:
Hva skjer med verden? Hvor er vi på vei hen? Hvorfor går alt på tverke? Hva er meningen med livet? Sånne spørsmål stiller jeg meg i det daglige. Nå har jeg funnet en side som kan besvare dem alle:
I dag har jeg pratet med den lateste, kjipeste, tilbakestående personen verden noensinne har sett:
Hva går egentlig denne zombieismen ut på?
Ordet ”zombieisme” kommer fra ordet ”Zombie” som er navnet på udøde mennesker. Dette er gjerne lik som på et eller annet vis har blitt brakt til live igjen, for å vandre hvileløst på jorda. Med ustø skritt - lik en særdeles fordrukken, bebrillet 40 til 50-år gammel mann med for kort bukse, spy utover skjorta, som gjerne slenger ukvemsord mot deg i det ene øyeblikket og ber deg med seg hjem i det neste – ramler zombier rundt tilsynelatende fullstendig i villrede om hvordan omgivelsene deres ser ut. De er svært treige, ifølge vitenskapelige undersøkelser etter Aristoteles’ lære, gjort av Børge Lund, kan udøde som jakter på bytte tilbakelegge 25 meter på 2,5 minutter, med mindre de mister en lem på veien, da vil de bruke i gjennomsnitt ett minutt per meter.
De har vanskeligheter med å uttrykke seg verbalt, og deres artikuleringer er begrenset til langtrukne lyder av typen: ”Hnnnnnnng”, ”Æææææææ”, ”Gnrmph”. ”Bwhøøøøø”, ”Øøøøøøøh”, ”Æhmmmm” und so weiter … Zombier lukter vondt og er fillete kledd, gjerne med hull i klærne som avslører åpne sår. Noen ganger kan til og med hele kroppsdeler være i ferd med å falle av, og enkelte mangler både armer og bein. Dette er selvfølgelig ikke et problem, da disse beistene bare slutter å grynte og stønne rundt dersom de får hodet sprengt i småbiter.
Hovedanliggende til en udød er hjernefråtsing. Et slags fullstendig nytteløst forsøk på å øke sin egen hjernemasse muligens? Det er nemlig en kjensgjerning at zombier ikke er de mest intellektuelle skapninger. De har tankeevner som ikke strekker seg lengre enn de helt elementære nødvendighetene, Maslows behovspyramide i ekstremversjon. En veldig treffende anekdote om dette involverer George A. Romero, filmskaper og en pioner innen tenkning om udøde, som også har knyttet politiske aspekter inn i bildet. På filmsettet til Dawn of the Dead ble han spurt om hvilken mat de skulle ha i cateringen, hvorpå han med groggy røst svarte: ”Brain now!”
Man skulle tro at illeluktende, hjerneløse skapninger ville ha store vanskeligheter med å overraske noen med lynraske sjokkangrep. Det faktum at de knapt har muskler lenger taler også for at zombier ikke skulle kunne klare å overrumple selv den mest pjuskete dikter, eller den mest feminine klesdesigner. De som innbiller seg at zombier av den grunn er like harmløse som jenter utkledd som kaniner kommer derimot til å få seg en overraskelse. Sjekk ut Peter Jacksons mesterkverk Braindead og du vil umiddelbart forstå hva jeg mener.
Zombieisme – The American Dream?
Tilværelsen som zombie virker tilsynelatende innholdsløs, kjedelig og rutinepreget: ”Hopp på menneske, bit tak i hodet og gnafs hjernemasse. Repeter ad infinitum.”, som Ranleif Nilsen skriver i heftet Ti Kjappe måter å bli en zombie på. Sentralt i zombieismen er allikevel ønske om å bli en zombie, men hvordan kan noen drømme om noe slikt?
Jeg overlater ordet til en av de mest fremstående zombieistene i dag: Sufjan Stevens. På sangen ”They Are Night Zombies!! They Are Neighbors!! They Have Come Back from the Dead.” synger han med vakker stemme: ”We are awaken with the ax /Night of the Living Dead at last”. Fritt oversatt: Endelig er dommedag her! Denne drømmen deler musikeren med mange andre i USA i dag. Store deler av befolkningene er lei av karrierejaget, ønsket om å stadig få høyere lønn. Stevens drømmer om en tilstand der man kan leve i nuet, uten bekymringer eller ønsker utover hvor man skal finne neste etegilde.
Detter er naturlig nok bare en utopi, men det har ført til en oppblomstring av okkultisme i de forente statene. Folk oppsøker sjamaner med ønske om å få drikker og talismaner som kan gjenopplive dem etter deres bortgang. Afrikanske naturreligioner som Bwa Taka og Fugu fra henholdsvis Etiopia og Zimbabwe (tidligere Rhodesia) trekkes ofte fram som mulige mål for å bli udød.
Det eneste problemet er at innenfor disse trosretningene anses zombieisme som en sykdom. De fleste forskere er da også enige om at måten å bli udød på, i vertfall måten Fugu-prester gjør det på, ikke kan regnes som en måte å bli zombie på. Det er faktisk ikke noe annet enn en ganske normal form for neddoping. Prestene gjentar dette over lang tid, til personene blir gustne i ansiktet, begynner å lukte vondt, får sløv, usammenhengende talemåte og i det hele tatt får vansker med å tenke klart. Dette klarer de fleste ungdommer uten problem å gjøre selv, man trenger ikke sjamaner for å komme til et slikt stadie av forfall. Løftet om evig liv blir ikke opprettholdt, og de fleste av disse zombiene dør faktisk like tidlig, akkurat som andre narkomane. Dette forhindrer ikke at mange årlig dør som følge av feil ”zombieifisering”.
Frelseren skal komme!
De aller fleste zombieister setter faktisk sin lit til kristendommen., og Sufjan Stevens er intet unntak. Han er dypt religiøs, personlig kristen, og man skulle tro at dette var uforenlig med zombieisme. Men det finnes derimot ingen passasjer i Bibelen som strider mot zombieistenes tro. Tvert imot er mye av de mytiske aspektene ved troen på udøde hentet fra de hellige skriftene.
I kristendommen snakker man gjerne om et liv etter døden, men hva innebærer egentlig dette? Himmelen er et temmelig abstrakt begrep, og zombieister liker derfor å innbille seg at himmelen er en slags metafor for tilværelsen som hjernespisende udød. Dette er selvfølgelig spekulasjoner som byr de fleste såkalte rett-troende kristne sterkt imot, og det har fått Sufjan til å uttale følgende i et intervju på MTV: ”The fundamental Christians will be the first who will get their brains eaten up when the dead walk the earth!”
De fleste zombieister er til og med av den oppfatning at Jesus var verdens første zombie. Han ble som viden kjent korsfestet og begravet, før han stod opp fra de døde den tredje dagen. Grunnen til at han ikke startet revolusjonen da er svært omdiskutert, og noe av det som splitter zombieister. Noen mener vi ikke har sett det siste til Jesus, men at han kommer tilbake en gang i fremtiden for å frelse oss alle. Andre tror den begrensede hjernekapasiteten Kristus hadde etter å ha gjenoppstått gjorde at han glemte hele greia. Atter andre velger å tro at Jesus allerede har gjenoppstått som Elvis Presley, artisten som uten tvil er udød i dag. Han vandrer visstnok rundt i USA og rekrutterer til en hær av døde.
Finnes disse frikene i hjemlige trakter også?
I Norge er den fremste representanten for zombieismen tegneserieforfatteren Jason, eller John Arne Sæterøy som han egentlig heter. Tegneserieromanen Mitt liv som zombie er selvbiografisk med en liten modifikasjon: Hovedpersonen, Jason selv, er en udød person. Dette fører til utallige ustyrtelig morsomme forviklinger: Han blir mobbet på barneskolen fordi han lukter vondt hele tiden, første gang han skal ha sex med kjæresten faller det ene øyet hans ut, på jobbintervju glemmer han seg og begynner å tygge på hodet til en av dem som intervjuer han.
Historien ender selvfølgelig med at en bajas stapper en granat i munnen på Jason slik at hodet hans eksploderer. Det ender som oftest tragisk med udøde, menneskene klarer ikke å la dem være i fred. Kanskje er de simpelthen misunnelige over at noen tør leve ut sine drifter, og hengi seg fullstendig til et liv uten intelligens?
Det nærmeste man kommer fullkomne zombie-samfunn er i Danmark. Det ekstreme ølkonsumet fører til ett konstant sløvt blikk, og ustø skritt. Tydeligst er derimot uttalen deres, med den berømte poteten i halsen, høres alle dansker, til og med de edrue, ut som zombiefiserte versjoner av nordmenn.
Kilder til videre studier:
Showtime. Sannsynligvis den beste TV-kanalen som fins, veldig ofte zombie-filmer og andre b-produksjoner.
Ti kjappe måter å bli en zombie på. Hefte av Ranleif Nilsen
Alt du ikke visste om udøde. Billedbok av Børge Lund
Honey, I Ate the Kids’ Brains. Bok av George A. Romero
Død og Levende; Mitt liv som zombie. Tegneserier av Jason
Herbert West, Re-Animator. En serie studier om hvordan tegne zombier av H.P Lovecraft
How I Learnt to Stop Worrying and Started Loving the Zombie. Film av Stanley Kubrick
Resident Evil. TV-spill av Shinji Mikami, til Nintendo Gamecube, versjonene til andre maskiner er elendige.
Braindead. Film av Peter Jackson
They Are Night Zombies!! They Are Neighbors!! They Have Come Back from the Dead. Sang av Sufjan Stevens, fra albumet Illinois.
Enkelte kaller Brian Beluga den brautende kjempe, og denne helgen gjorde han ikke akkurat noe for å motbevise påstanden. Uten at han engang råket utfor noen hindringer forflyttet den unge herren sitt 1.92-meter høye legeme fra vertikal til horisontal tilstand. Men akk, han fikk ikke sveve mer enn noen hundredels sekunder. Hans nemesis, tyngdekraften, lot ikke denne muligheten passere, og påførte det vakre ansiktet en real trøkk.
- Det var ikke jeg som falt, det var asfalten som hoppet opp og slo til meg, forklarer kunstneren.
TAKK LYNDON!
I det innringede området ser vi en strålende fornøyd Martin Andresen, landslagsspiller og spillende trener for Vålerengen IF, idet han henger seg på Brann-trener Steinar Nilsens uttalelser for et par dager siden. "Verdens minste fotballhjerne" indeed. Jeg henger meg på denne Esten Orkester Sæthers beskrivelse av halvapen Andresen. Hva skjer med idretts-Norge?
TAKK LYNDON!
I dag har jeg sett på dette bildet, og tatt lyddopet I-DOSER hele dagen. Det fungerer sånn at man hører lyder med høretelfoner, i et mørkt rom. En halvtimes lytting gir 15 minutters rus. Du kan velge mellom alkohol, absintj, hasj, syre, sopp, lsd og noe kalt guds hånd.
Jeg har nettopp surfet verdsveven på jakt etter gangsterrap, eller aperock, som jeg liker å kalle det. Når jeg ble lei av det, snublet jeg inn på http://www.db.no/, en av Norges riksaviser. Her ble jeg nesten tatt på senga da jeg så overskriftene. For det andre later det til at Mira Craig er en demon, men for det første viser det seg at Brann-trener Steinar Nilsen er en fordømt rasist. Etter fotballkampen trakk han frem tre av motstanderlagets spillere som en viktig faktor i de blåkleddes seier:
Stirrekonkurranser har vært en yndet måte å vise sin overlegenhet på. Kontaktlinser har derimot gjort den avleggs, siden man med linser kan holde øynene åpne lengre enn man for ikke mer enn 1300 år siden bare kunne drømme om. Derfor har Lyndon Buoy Research Centre lagt hodene i bløt og kommet opp med en ny måte å konkurre på: UTSTYGGING.
Hvis spøkelser kan bevege gjennom vegger og tak, hvorfor glir de da ikke gjennom gulv også? Har gjenferd har evnen til å kontrollere om de vil passere eller ei? Om de ikke har det er det sannsynlig at spøkelser konstant faller gjennom jordkloden. I all evighet farer de gjennom gulv, asfalt, grus, jord, myrtel, litosfæren, mantelen, den ytre kjerne, den indre kjerne, den ytre kjerne, mantelen, litosfæren, jordskorpen, jord, grus, asfalt, gulv, og tilbake igjen: gulv, asfalt, grus, jord, myrtel, litosfæren, mantelen, den ytre kjerne, den indre kjerne, den ytre kjerne, mantelen litosfæren, jordskorpen, jord, grus, asfalt, gulv, og tilbake igjen, og tilbake igjen, og tilbake igjen og tilbake tilbake tilbake tilbake tilbake tilbake tilbake tilbake rundtrundtrundtrundtrundtrundtrundtrundt
I skrivende stund er det én dag, elleve timer og førti minutter til Adolf Hitler-dagen 2009 går av stabelen. For dere som er med på facebook, har jeg blitt opplyst om at en ivrig retorikktilhenger har opprettet en event for anledningen. Hvis du har facebook-konto, trykk HER for å gå til event-siden. Vet du ikke hva Adolf Hitler-dagen er, trykk HER for å lese om den i et tidligere innlegg.
Er du lei av å bæsje? Gir driting ikke på langt nær den samme tilfredsstillelsen som det brukte å gjøre? I så fall les videre. Hvis du er lei av denne bloggens anale banale treåringsstadiebæsjefascinasjon, så kan du gå din vei, du har ikke noe her å gjøre (men du kan godt komme tilbake i morgen).
Hva er den beste musikken der ute 'a? Jeg holder en knapp på en fyr som kaller seg Andy e.
Plastposer er noe herk, synes miljøbevisste butikkansatte. Handl med vett, bruk nett, er slagordet. (Enkelte hevder plastposer vil bli vår bane, på samme måte som dinosaurene ble utryddet av bæreelementer i plastikk)
ADOPSJONSDOKUMENT Oslo 06.03.09
Siden tidenes morgen har mennesket drømt om å reise i tid. Erlend og Steinjo i tv-serien Kanal 1(hva i helsikke er Kanal 1??) reiste tilbake i tid med en såkalt "tiss-maskin". Det er selvfølgelig bare en svevende drøm, for alle vet jo at det ikke går an å foreta forflytninger i den fjerde dimensjon (tiden). Så vil noen legge til: Enda.
TAKK LYNDON!
