
Protagonisten, Fante(n) selv, står apatisk ved sin høygravide hustrus side idet hun begynner å få veer (som senere viser seg å være falske). Iblant skrikene fra Joyce, som hun heter, stiger faren, vordende bestefar, inn i rommet, og beordrer Fante til å hente kokende vann fra kjøkkenet. Fante er minst like spent på hva faren skal bruke vannet til som vi er, og styrter ned trappen for å utføre oppgaven. Når det er gjort, haster han like fort opp trappen og inn på soverommet, rekker faren kjelen, og blir bedt om å gå ut og starte bilen, noe han selvfølgelig avfeier, for han vil ikke gå glipp av hva faren gjør med vannet: Han heller en slump brandy fra en flaske som står i medisinskapet, over i en mugge han har for hånden.
- Hva gjør du?! utbryter, Fante.
- Hva ser det ut som? sier faren, og holder blandingen opp mot lyset mens han tilsetter det varme vannet.
Så skyller han miksturen ned i én styrt.
Takk Lyndon (og John Fante)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar