I dag befinner jeg meg i Pyreneene, og likeså gjør rytterne. Dagens etappe er selve prikken over i-en i klatredelen av årets Tour de France. De har akkurat passert Col du Tourmalet, noe som minner meg på en artig historie om en av Tour-historiens største ulykkesfugler, Eugène Christophe:Eugene lå langt foran årets (1913) sammenlagtleder, Odile Defraye, og suste fra alt og alle på vei ned fra toppen. Men uflaksen innhentet han omtrent halvveis ned fjellet, da han veltet og ødela forgaffelen. På den tiden var hjelp fra støtteapparatet rundt laget forbudt, og følgelig måtte Eugène ta saken i egne hender. Han styrtet ned fjellsiden med sykkelen sin på slep mot landsbyen Ste. Marie de Campan og vekte den lokale smeden fra middagsluren sin for å låne smia. Dette var helt i orden, men Eugène måtte ha hjelp fra sønnen til smeden til å holde blåsebelgen, og observatørene (som hadde løpt ned fjellet etter Eugène for å se til at han fulgte reglene) gav ham en straff på ti minutter for å ha mottatt hjelp. Den iherdige rytteren fikk ordnet forgaffelen sin, og løp opp mot fallstedet og fortsatte mot mål. Der kunne han konstatere at veltet hadde kostet han fire timer, og følgelig hadde han ikke overholdt tidsfristen, men Tour-ledelsen var mild, og belønnet innsatsen hans ved å gi han klarsignal til å fortsette Touren.
Og i det en kameramann på baksetet av en sykkel, ramler av setet, runder jeg av dagens reportasje her fra Pyreneene.
Takk Lyndon (og Eugène Christophe)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar