Brian Beluga ga denne i gave til en kompis:

Alle kjenner vel det opprinnelige Cogito Ergo Sum - Jeg tenker altså er jeg. Det har her blitt til jeg tenker altså sju. Under følger en anekdote hvor det Descartes prinsipp er blitt omvendt:

I do not think -- therefore I am not.

Here is the illustration of this principle:
One evening Rene Descartes went to relax at a local tavern. The tender approached and said, "Ah, good evening Monsieur Descartes! Shall I serve you the usual drink?". Descartes replied, "I think not.", and promptly vanished.

TAKK LYNDON!

Grøft

Jeg har for vane å ferdes på lite mennesketraffikerte strekninger, men i dag spaserte jeg gjennom en av byens mer lugubre strøk mens jeg var på vei hjem fra arbeid. Der fikk jeg se denne karen:
Tydelig forslått og mindre begavet i kunsten å vise seg fra sin beste side, lå den forkomne mannen i veikanten. Hvorfor han var naken vet jeg ikke, men jeg håper han har blitt frastjålet klærne.

TAKK LYNDON!

Modell-castingen

For noen dager siden fortalte jeg at jeg skulle på modell-casting. Nå lurer dere vel gruelig på om jeg ble valgt eller vraket. Er jeg virkelig så vakker som jeg synes når jeg ser meg selv i speilet, eller har mine 100 år tært på trynet og gjort meg utiltrekkende.

Jeg tok drosje fra min residens til sentrum, forsøkte å innynde meg hos sjåføren for å slippe å betale, men han lot seg sjokkerende nok ikke sjarmere. Han sa jeg luktet vondt, og forlangte ekstra tips. Jeg hevet armene for å sjekke armhulene, og det gikk relativt raskt opp for meg at jo visst, jeg stinket.

Det fikk bare stå sin prøve, jeg skulle jo tross alt bare synes, ikke luktes på. Dagen før jeg skulle på modell-castingen fant jeg det passende å endre litt på frisyren. Jeg hadde nylig sett filmen La den retta komma in. En gripende svensk vampyrfilm, som absolutt er å anbefale. Unggutten i hovedrollen (bildet) har en hårklipp lik den en av guttene i Brødrene Løvehjerte hadde, og jeg tenkte at sånn vil jeg også se ut. Så jeg tok saksa fatt og klipte i vei.

Håret mitt ble derimot ikke på langt nær så elegant ut som det ser ut på denne unge adonisen. Noe av grunnen til det var at panneluggen min lå klistret mot pannen så jeg antakeligvis virket direkte motbydelig der jeg kom på modell-castingen.

Jeg har nemlig sluttet å dusje, og går for tiden rundt og synger en nydelig liten sang:

(melodien er La det Swinge)

Aldri dusje det er rock 'n roll
Aldri dusje jeg vil lukte som et troll
Å å å hei hå
Aldri dusje det er rock 'n roll

Det skulle være unødig å meddele at jeg ikke ble oppdaget.

Til sist en liten reklame fra en av våre sponsorer:

Andy e gir i disse dager ut album. Det er et dobbeltalbum med elektronisk musikk, i formatet minnepinne i pinne.

Kjøpes kun herfra:

www.myspace.com/ervik

TAKK LYNDON!

Kunstprosjekt

Brian Beluga kaller det for Ecstatic Boredom, og har skrevet forklaring på engelsk:

"Life is a long, boring, wait to die. Short intermezzoes of worthwhile experiences occur, but no matter how interesting your life is, your excistence will mostly be excruciatingly dull.

It is impossible and undesirable to live each day as the last, but what about the opposite. Why not try to see the world without preconceptions? Each average day has an endless, ecstatic possibility just underneath the numbing veil of experience."

Det pågående kunstprosjektet kan sees her.

TAKK LYNDON!

Plateutgivelse

Og nå, musikknytt fra undergrunnen:

Andy e har bestemt seg for å gå utenom alt som heter plateselskap, og gi ut album helt selv. På et noe spesielt format (avbildet over). Musikken er elektronisk, men også organisk, og derfor passer det at den gies ut på en minnepinne inni en pinne.

Albumet vil være tilgjengelig for anskaffelse fra Andy e sin myspace en gang i nærmeste fremtid.

Design er forøvrig ved Brian Beluga.

TAKK LYNDON!

Overmot II

I de senere årene vites det lite om Jaroslav Mikhailovitsj, men av de offentlige arkivene fremgår det at han avla doktorgraden i litteratur vved universitetet i Linz, noe osm tok ham ikke mindre enn seks år. Hva som videre hendte ham, og som førte ham til å gjøre sitt levebrød i bokseringen debatteres heftig i hele Russland. Den mest plausible teorien går ut på at Mikhailovitsj etter endt eksamen traff igjen den gamle mannen som hadde etterlatt seg verdipapiret. Den gamle krevde pengene tilbake -- med ågerrente -- og sendte dermed Mikhailovitsj ut i et økonomisk inferno. Å diskutere litteratur resten av livet ville ikke betale tilbake pengene han nå skyldte, men sin fortid som føtt og barsk bajaas kunne muligens øke inntektene betrakteig.

Det er denne teorien de skarpeste hjernene innenfor russisk boksing nå har godtatt, og det antas at det var dette som fór gjennom hodet til Mikhailovitsj da han kom seg opp igjen etter å ha lagt på sitt femte sekund i bokseringen, og med lynets hastighet sendte avgårde en jab rett i haka, som forårsakte Murgu fra Balkan å bli liggende. De tilreisende jublet, og en 57 år gammel Jaroslav Mikhailovitsj innså at karrieren var over.

TAKK LYNDON!

Ungt blod!

Jeg vil ha ungt blod! Det virker som jeg er den eneste, mens resten av samfunnet har hele oppmerksomheten rettet mot fortiden. Nostalgi kaller de det, nu vel. Jeg mener at samfunnet er gjennomsyret av nekrofili. De høyest aktede kunstverkene og musikken er jo noen hundre år gamle.

Hva er det som gjør at det forgagne er så tiltrekkende? Hvorfor vil vi heller elske med 300 år gamle drakulaer enn purunge jomfruer. Hvem vet? Jeg er en av få personer jeg kjenner som ser bakover bare for å vite hvilken retning jeg er på vei i.

Jeg hører på gammel musikk for å vite at den nye er ny ikke bare i årstallet, som det meste av dagens pop og rock, men også i innholdet og formen. Jeg leser gamle bøker for å få visshet om de tankene jeg har er tenkt før eller om de er et utslag av min genialitet.

Jeg vil mye heller være, som Markus Krunegård, en vampyr, enn dem som elsker vampyrer. Jeg vil ha det unge blodet.


Likevel har jeg, inspirert av samfunnets bakstreverske holdninger, tatt et dypdykk i min egen fordums kreative utfoldelse, og funnet frem noen låter jeg lagde i ungdomstiden. Dette er hardcore techno, som jeg produserte i en tid da jeg levde et utsvevende liv og egentlig var ganske lei av alkohol, nemlig i femtenårsalderen.

1. Denne er best
2. Denne er også bra
3. De siste par minuttene av denne er rimelig kule

Jeg vil ha en utendørs rave med masse glowsticks og denne typen musikk. Noen som er med? (Jeg vet at det vil bli en form for 20-års nostalgi, istedenfor 200-års nostalgi, men likefullt, noe som er så hjernekomprimerende og irriterende som dette her er vel verdt å bruke tid på tenker jeg).

TAKK LYNDON!

Overmot I

Da Jaroslav Mikhailovotsj trodde han hadde møtt sin overman i bokseringen, kom han til å erindre de bortkastede årene ved universitetet i Linz. Samtidig syntes ordene "hybris" og "katarsis" å gjøre seg svært gjeldende for ham. Som tittelforsvarer i Den Transsibirske Jernbanens Semi-hemisfæriske Bokseturnering og ubeseiret 23 kamper på rad, hadde han til enhver tid befunnet seg i en viss harmonisk tilstand -- fram til i dag. På et sted hvor verken regler og normer eller selv fysiske lover syntes å være gjeldende, hadde Mikhailovitsj tilbragt mesteparten av sitt voksne liv.

Oppvokst i en gulag i mellomkrigsårene og sønn av en bonde hvis kjærlighet for hjemmelaget brennevin ble hans bane; sønn av en bondehustru som døde i barsel lærte Jaroslav seg tidlig å ta vare på seg selv i gulagen -- et sted i det østlige Sibir, hvor han ble sendt som følge av en kombinasjon av datidens løsgjengerlov og en mislyket ransforsøk av en flittig sultekunstner. Tanken på en evig tilværelse omgitt av smålige petimetre virket kvalmnde på Mikhailovitsj, og etter et trettenårig opphold i gulagen, i en alder av 19 år, brøt han ut av rekkene en dag de ansatte var på arbeidsutflukt i hans høyhet tsarens tjeneste, i det henseende å opprette en brostensbelagt vei mellom to gulager.

På sin vei sørover møtte Mikhailovitsj en svært gammel mann, så gammel at han hevdet han var et søskenbarn av Peter den Store. Den gamle, hvis navn var Deus X. Matsjina, forsvant så plutselig -- likeså gjorde buskaset han hvilte ved -- men etterlot seg et styke av fineste papir, som Mikhailovitsj til sin store forferdelse oppdaget at var et verdipapir på ikke mindre enn 13.000 rubler. I tillegg til dette fant han 34 kopek under en stein like ved.

FORTSETTELSE FØLGER!

TAKK LYNDON!

Kartong

Haha! Jeg blir glad av denne tegningen fordi Sisofys må være den eneste i hele universet som gjør mindre fremgang enn meg.

TAKK LYNDON (og The New Yorker)!

Bare Brian Beluga

Brian Beluga har begynt å male.

TAKK LYNDON!

Teskjorte-design

Send en mail hvis du har lyst på teskjorte, tar også imot forslag til sitater: postcards@live.no

TAKK LYNDON!

Påske

BRIAN BELUGA håper alle har en psykedelisk påske på fjellet.

TAKK LYNDON!

Ingenting

Brian Beluga planlegger en kunstutstilling. Han skal fjerne alt som finnes i lokalet, og stille ut tomheten.

TAKK LYNDON!

Sieben (= Sju) II

I god sjutallsånd velger jeg også i dag å publisere noe sjutallsrelatert. Dette fordi det virker som om hvor enn jeg snur meg finnes sju: det være seg enten i folks samtaler, på tekst-tv, i aviser (som bildet nedenfor illustrerer), i grafitti, i gjørma, i reklamer, på veiskilt etc.
Dette er neppe tilfeldig, og dermed vil jeg postulere en ny æra, større enn The Age of Rasmus, viet til sjutallet og dets topphet.
Videre presenterer jeg nå et helt nytt spill: Sjutallsspillet (Copyright: LHO Industries), et brettspill hvis fysikk du kan laste ned ved å trykke HER, og hvis regler og kutymer du kan laste ned HER.

TAKK LYNDON!

Brian Beluga etter helgens strabaser

Enkelte kaller Brian Beluga den brautende kjempe, og denne helgen gjorde han ikke akkurat noe for å motbevise påstanden. Uten at han engang råket utfor noen hindringer forflyttet den unge herren sitt 1.92-meter høye legeme fra vertikal til horisontal tilstand. Men akk, han fikk ikke sveve mer enn noen hundredels sekunder. Hans nemesis, tyngdekraften, lot ikke denne muligheten passere, og påførte det vakre ansiktet en real trøkk.

- Det var ikke jeg som falt, det var asfalten som hoppet opp og slo til meg, forklarer kunstneren.

TAKK LYNDON!

Best music on the interwebz

Hva er den beste musikken der ute 'a? Jeg holder en knapp på en fyr som kaller seg Andy e.

Fotoet er forøvrig gammelt. Han har visst lenger hår nå.

Sjekk myspacen hans.


TAKK LYNDON!

Poseoperaen åpner

Plastposer er noe herk, synes miljøbevisste butikkansatte. Handl med vett, bruk nett, er slagordet. (Enkelte hevder plastposer vil bli vår bane, på samme måte som dinosaurene ble utryddet av bæreelementer i plastikk)

En gang i tiden var derimot poser i plast et tegn på overdådig velstand. Plastposer ble brukt som hodeplagg og undertøy, og noen gikk så langt som å skrive musikkstykker, til og med operaer, om dem. Den mest kjente er "Der Tüteoper", som jeg kreerte under et opphold i Berlin.

Her publiseres for første gang den andre innspillingen av åpningen av Tüteoper noensinne. (Det første opptaket er beklageligvis gått tapt under andre verdenskrig) LYTT!

Hvis du vil følge tekstens forløp eller lese mer om posehysteriets opprinnelse kan du trykke her og her.

TAKK LYNDON!

Nye bloggar

Ja, da var det dags att blogga, tenkte Lyndon, och dermed satte jag, dagens gjestebloggare, i gang med bloggingen. Mitt navn är Sten-Olof Stenersen och jag är ifrån Dalarna i Sverige. Jag vil inte seja presis villken dal i Dalarna jag är ifrån, då. Hihi!
Lyndon är på audition för en ny fektefilm i dag, men har givit mig instrukser om vad jag skal skriva till er. Så efter en kort presentasjon av mig är det over til dagens tema:

Lyndon har bladd fram och tilbaks i blogspots fantastiske värld och hittat två bloggar som är av like god kvalitet som hans egen.

Den fyrsta bloggen Lyndon gillar är den HER. Den handlar om en sexy liten pojk ved navn Rasmus, som hevdar at världen är på veg inn i en ny tid kalt The Age of Rasmus.


En annan blogg Lyndon gillar är den HER. Brian Beluga och Lava and Skin, som dom kallar sig, har lagat en kunstblogg. Den innehåller bilder dom har lagat och bilder av folk dom tycker är trävliga och/eller kula.


Dom som inte är interessert i verken kunst eller Rasmus kan ta en titt på den her vidjon:


TAKK LYNDON!

Dødsfet teskjorte

Hva er vitsen med å kjøpe teskjorter med trykk undrer Brian Beluga. Det er jo mye bedre å lage sine egne. Her er hans første kreasjon:

TAKK LYNDON!

Bord i Tjern

Jord og Jern er Rolf Jacobsens første diktsamling, og ble utgitt i 1933. Denne samlingen har mange dårlige og lite gjennomtenkte dikt. Det virker som om forfatteren er en skoleelev som har brutt seg inn hos Rolf Jacobsen og tvunget ham til å publisere sine dikt under sitt eget navn. Dette virker noe rart siden Jacobsen ikke hadde utgitt noe før denne samlingen...

Under følger et utdrag dikt fra Rolf Jacobsens egentlige visjoner for en diktsamling han påbegynte høsten 1932:

I

En kjempetiss
En kjempetiss

Det er julegaveønskene til Kriss

II

Zimbabwes barn

Zimbabwes barn

De får aldri smake havreflarn

III

Franskmenn i rustning

Franskmenn i rustning

En hai som spiser franskmenn i rustning

IV

En kakeform

En kakeform

Burde ikke alle leve etter samme norm?

V

En flues død

En flues død

Blir denne en annens brød?

VI

Den røde fare

Skremmer enhver hare

Men utgjør denne en reell fare?

VII

Hva skal vi fokusere på?

Slå oss gule og blå?

Utdrag fra Bord i Tjern, 1933

Jeg er glad for at jeg endelig har fått klarnet opp i dette.

TAKK LYNDON!