Idébase

Jeg får innimellom helt vanvittig gode ideer. I min høye alder hender det derimot at de forsvinner like raskt som de dukket opp i hodet mitt. De er som seler man møter på padletur. De titter opp et lite øyeblikk, så dukker de ned igjen.

I lengre tid har jeg fundert på hvordan jeg kan få løst dette verdensproblemet. Jeg må på en eller annen måte unngå å miste noe av det fantastiske jeg kommer på, og aller helst samtidig finne en måte å spre dette for verden. Så langt er det nærmeste jeg har kommet problemet en notatblokk og denne bloggen.

Det var frem til nå! Jeg har nemlig besluttet å gå til anskaffelse av en båndopptaker og ta opp hvert eneste sekund av mitt våkne (og sovende) liv. 24/7/365/12 resten av livet egenovervåkning. Jeg har fra før en båndopptaker som har plass til rundt 3 timer på hver side av tapen. Nå vil jeg gå til anskaffelse av en til (slik at skiftene kan gå uten at jeg går glipp av noe). I tillegg tenker jeg å inngå avtale med båndprodusent for å få dem til å sende meg taper, og jeg vil hyre en assistent som kan stå for opptakene nattestid (jeg grynter i søvne, og jeg er sikker på at meningen med livet ligger skjult der i mine sovende ulyder).

Disse tapene med gullkorn, ideer, samtaler, spiselyder, etc. vil så bli tilgjengelig på et museum et eller annet sted i landet. Her kan folk, mot en liten symbolsk sum påp si 77 kroner, gå inn og velge en kassett fra den nøye kategoriserte samlingen, ta på seg øreklokker, og få sitt liv beriket (les: forstygget).

TAKK LYNDON!

Grøft

Jeg har for vane å ferdes på lite mennesketraffikerte strekninger, men i dag spaserte jeg gjennom en av byens mer lugubre strøk mens jeg var på vei hjem fra arbeid. Der fikk jeg se denne karen:
Tydelig forslått og mindre begavet i kunsten å vise seg fra sin beste side, lå den forkomne mannen i veikanten. Hvorfor han var naken vet jeg ikke, men jeg håper han har blitt frastjålet klærne.

TAKK LYNDON!

Achtsig Jahre -- keine Haare

En kamerat av meg er åtti år gammel -- uten hår. Helt sant! Det fikk meg til å tenkte på denne videoen, hvor ventrilokvisten rister dukka så hardt at håret faller av. Mulig er det noe lignende som har hendt min kamerat. Før så han nemlig slik ut:

TAKK LYNDON!

Garderobemannen

Jeg ringer foretaket garderobemannen:

(Garderobemannen-ansatt - GA

Lyndon Buoy Johnson - LBJ

Garderobemannen-sjef - GS)

GA: Garderobemannen. Du snakker med Sture.

LBJ: Kan jeg få snakke med denne garderobemannen?

GA: Jeg vet ikke om jeg riktig forstår hva du mener..?

LBJ: Jeg vil gjerne snakke med garderobemannen!

GA: Du kan få snakke med sjefen her, vent litt da.

LBJ: Nei, jeg vil ikke snakke med sjefen.

...

LBJ: Hallo? HALLO? Gikk du din frekke

GS: Hei, dette er Arne Johansen. Hva er problemet?

LBJ: Det er ikke noe problem her, jeg skulle bare gjerne snakke med Garderobemannen.

GS: Haha, det er ingen garderobemann. Det er bare bedriften som heter det.

LBJ: Å jasså, så hvorfor har dere valgt et så tåpelig navn?

GS: Vi er den ledende garderobekjeden i Norge.

LBJ: Så vidt jeg vet er dere den eneste, og jeg kan derfor ikke skjønne hvorfor dere valgte et navn som impliserer at det er en slags mystisk figur som står bak alle garderobene deres.

GS: Dette har jeg dessverre ikke tid til.

LBJ: Du forsøker å sno deg unna hva, men det akter jeg ikke å la deg få muligheten til. Dette skal jeg komme til bunns i.

GS: Jeg legger på nå. Du får ha en fortsatt fin dag.

LBJ: Dere har ikke hørt det siste fra meg! Bare vent!

TAKK LYNDON!

Modell-castingen

For noen dager siden fortalte jeg at jeg skulle på modell-casting. Nå lurer dere vel gruelig på om jeg ble valgt eller vraket. Er jeg virkelig så vakker som jeg synes når jeg ser meg selv i speilet, eller har mine 100 år tært på trynet og gjort meg utiltrekkende.

Jeg tok drosje fra min residens til sentrum, forsøkte å innynde meg hos sjåføren for å slippe å betale, men han lot seg sjokkerende nok ikke sjarmere. Han sa jeg luktet vondt, og forlangte ekstra tips. Jeg hevet armene for å sjekke armhulene, og det gikk relativt raskt opp for meg at jo visst, jeg stinket.

Det fikk bare stå sin prøve, jeg skulle jo tross alt bare synes, ikke luktes på. Dagen før jeg skulle på modell-castingen fant jeg det passende å endre litt på frisyren. Jeg hadde nylig sett filmen La den retta komma in. En gripende svensk vampyrfilm, som absolutt er å anbefale. Unggutten i hovedrollen (bildet) har en hårklipp lik den en av guttene i Brødrene Løvehjerte hadde, og jeg tenkte at sånn vil jeg også se ut. Så jeg tok saksa fatt og klipte i vei.

Håret mitt ble derimot ikke på langt nær så elegant ut som det ser ut på denne unge adonisen. Noe av grunnen til det var at panneluggen min lå klistret mot pannen så jeg antakeligvis virket direkte motbydelig der jeg kom på modell-castingen.

Jeg har nemlig sluttet å dusje, og går for tiden rundt og synger en nydelig liten sang:

(melodien er La det Swinge)

Aldri dusje det er rock 'n roll
Aldri dusje jeg vil lukte som et troll
Å å å hei hå
Aldri dusje det er rock 'n roll

Det skulle være unødig å meddele at jeg ikke ble oppdaget.

Til sist en liten reklame fra en av våre sponsorer:

Andy e gir i disse dager ut album. Det er et dobbeltalbum med elektronisk musikk, i formatet minnepinne i pinne.

Kjøpes kun herfra:

www.myspace.com/ervik

TAKK LYNDON!

Sykkeltör

Hei! Jeg har vært på sykkeltur i Oslo, og siden jeg er uten data, hva nå enn det skulle gjøre med sykkelevnene mine, føler jeg at jeg må poste min syklede rute. Jeg skulle egentlig bare sykle litt i nabolaget for å teste sykkelen, og siden jeg hadde dårlig tid -- jeg hadde en avtale en time etter jeg la ut på tur -- tenkte jeg at jeg ikke kom til å være så lenge ute. Den gang ei:

Omlag klokka sju la jeg ut på turen rundt nabolaget, og hjem kom jeg ca fem timer senere, rundt midnatt. Da hadde jeg vært høyt og lavt, ja til og med et par kilometer fra fylkesgrensa til Buskerud. Når jeg så tryvannstårnet langt sør for meg, tentke jeg at det var best at jeg ringte en kamerat for å høre om han kunne sjekke hvor jeg befant meg. Denne kameraten var inkompetetent, og opplyste meg kun om at jeg måtte være ca 1-2 mil slik kråka flyr nord for Østerås T-banestasjon. Gøy med sykkel!

TAKK LYNDON!

Siden jeg er internettløs, blogger jeg nå fra en kamerats ps3. Gjett om det er slitsomt å skrive med en ps3 -kontroll !Off...

Meg selv

Jeg er penere enn han her. Så hvorfor er jeg ikke modell?? Jeg har gjort iherdige forsøk på å bli oppdaget, det vil si hengt på alle de mest fasjonable affærene i hovedstaden. Jeg har gått der med leppene formet som om jeg skulle si sju (prøv det, du ser enda penere ut enn med trutmunn).

Dessuten har jeg i mange måneder levd på samme diett som modeller og karakteren Woyzeck fra Georg Büchners skuespill av samme navn (filmatisert av ingen ringere enn ringreven Werner Herzog). Jeg har ikke tatt til meg annen fast føde enn bomull og druer. Jeg er 1.90 høy og veier 75 kg.

Jeg har ringt til klesdesignere og tilbudt meg å kle av meg og på meg for nesten ingenting. Likevel har ingen tilbydt meg jobb. Ingen har sagt, fy søren så pen du er Lyndon B., vi vil bruke deg i vårt neste moteshow.

Jeg er lei, og har bestemt meg for å gå til drastisk tiltak. Jeg skal på modellcasting i løpet av uken. Ønsk meg lykke til!

En annen ting, som faste lesere av bloggen vet drikker jeg mye alkohol. Nå er det derimot over en uke siden sist. Det er på tide med:

Problemet er bare at alle vennene mine er i andre deler av landet!

TAKK LYNDON!

News flood

En liten oppdatering på det som betyr noe her i livet:

• Det er forbudstider i Lillestrøm:

Man kan ikke lenger kjøpe nattmat når man er på byen. Alle (7) sjappene må stenge kl 01:30, etter ordre fra politisjefen. Dette for å hindre bråkmakere i å konkurrere om maten.

• Jeg har ikke datamaskin tilgjengelig:

Hvordan jeg presterer å blogge forblir foreløpig et mysterium.

• Jeg har fått meg en ny sykkel:

Hurra! Sykkelen er av merket Scott og kommer såklart fra Lillestrøm. Les mer...

• Jeg skal saksøke noen:

For omlag en ukes tid siden befant jeg meg i et kjellerlokale med mange gjester, hvor en av dem ble så dritings at når vakten på stedet bestemte seg for å kaste ham ut, dro han til denne. Vakten, som var omtrent tre ganger så stor som meg, falt så over meg og forårsaket et knekk i nakken min. Siden har jeg bare blitt verre, og selv en så avslappende ting som å sove begynner å bli slitsomt. Pass opp, fulle gjest, jeg skal finne ut hvem du er og saksøke deg for ekvivalenten til min fysioterapiregning!

• Simen Dyb Berg, hvem nå enn det er, har nylig uttalt at:

- Alle har vært inni meg.

TAKK LYNDON!

Gummitarzan er tilbake

I filmen Liar Liar (Lystløgneren) kunne ikke Jim Carrey lyve. I filmen Yes Man kunne han bare si ja. Nå kommer enda en helsprø komedie med den tvangsnevrotiske trynevrengeren. Jim Carey er:

RUBBER FACE MAN

I filmen spiller Jim Carrey Jim Carrey, en dårlig skuespiller som ikke vil innse at han ikke kan spille andre filmer en idiotiske komedier, og som derfor prøver seg på seriøse roller, men feiler miserabelt.

Heldigvis kommer dette til å endre seg. Forvandlingen begynner med at sønnen til Jim Carrey lager grimaser ved kjøkkenbordet.

Carrey: Don't do that son. It's immature.
Son: But I love making faces.
Carrey: It used to be the only thing I had to live for, but then I grew up and started to make serious movies. You should do that too.

Senere samme dag ber sønnen til Jim Carrey til Gud om at Gud må la Carrey få bruke gummiansiktet sitt igjen. Morgan Freeman spiller en stivpinnet, kjedelig Gud, med en dårlig sans for humor. Neste morgen våkner Carrey opp og innser at han ikke kan snakke! Han kan bare bruke gummiansiktet sitt til å kommunisere. Det er duket for halvannen time med grimaser, ablegøyer og idioti.

Filmen er en fullstendig urelatert oppfølger til den første filmen Jim Carrey lagde i karrieren sin, Rubberface. Det ryktes om at Rubber Face Man vil bli en slags avrunding av karrieren. Regissøren planlegger å få Jim Carrey til å prøve verdens vanskeligste ansiktsuttrykk, som har fått fjeset til alle som har prøvd permanent låst fast på en måte som gjør at de kveles.

Dette gleder jeg meg til å se.

TAKK LYNDON!

Paul Dean?

I den siste boka om Paul Newmans liv, Paul Newman: the man behind the baby blues fremgår det at Paul Newman og James Dean har hatt seksuell omgang, samleie, sex og intim genitaliakontakt. Jøsse navn! tenkte jeg når denne nyheten først nådde mine eldgamle ører. Jeg håper ikke dette stemmer, for James Dean var en av mine beste kamerater og jeg har alltid sett på han som en like god kvinnebedårer som meg selv. Skal dette nå veltes av tølperes dyptdykk i Pauls privatliv?

TAKK LYNDON!

Hva er vitsen med facebook?

De fleste er for lengst lei vennenettverkssiden facebook og dens bastardbarn twitter. Det viser seg nemlig raskt at å holde kontakt med vennenne sine der er like kjedelig som i det virkelige liv. At deres banaliteter formidles gjennom tekst, og ikke fra strupebånd til ører, innebærer like fullt at det er banaliteter.

Så hva med å gjøre det litt mer interessant for seg selv? Skriv slibrig beskjeder til venner, etter at du har vært på byen kan du skrive i statusfeltet ditt at det er dritfett å endelig våkne opp med noen i armkroken igjen, og at du skal ut å trene styrke.

Det er langt lettere å fremstå som en tøffing enn en tufs, men det vil bli langt festligere hvis du tør å ha status hvor det står ting som: "Jeg føler meg så alene. Har skikkelig behov for en klem akkurat nå. Har prøvd å gni meg oppetter veggen, men det gir liksom ikke samme effekt." Garantert megakleint!

Gjør dine sosial relasjoner hakket mer interessante nå!

TAKK LYNDON!

Alenesex

Vanligvis er masturbasjon forbeholdt mørke avkroker, men i dette hjemmet har noen hengt opp en lapp som oppfordrer folk til å ta seg litt tid for seg selv i full åpenhet. Det syns ikke så godt på bildet, men det er en klatt med noe hvitgul gugge like over hjertet.

TAKK LYNDON!

Mer apestreker

Det har lenge vært uvisst hvordan AIDS oppstod. Sykdommen som først ble oppdaget på åttitallet i USA, og som man lenge trodde bare rammet hemofile og homofile.

En teori, som tidligere vinner av Nobels fredspris, Wangari Maathai, trodde på var at AIDS kom med vaksiner. AIDS var altså noe vesten hadde spredt i Afrika, for å holde kontinente tilbake.

En annen idé har gått ut på at sykdommen opprinnelig stammet fra apekatter, og ble overført til en uforsiktig jeger. Apekatten har, ifølge teorien, blitt skutt, men ikke drept, og idet jegeren skulle avlive den har apen bitt jegeren, og overført viruset fra spyttet sitt til jegeren. Han har siden spredt sykdommen, og ført til dette globalet problemet.

Til nå har denne jegeren vært som "the missing link" i menneskenes opprinnelse. Det har vært umulig å finne ut hvem denne jegeren er!

Lyndon Buoy Research Centre kan nå avdekke at det ganske riktig er apekatter som har brakt denne dødbringende epidemien, men det er ikke et bitt som har spredd sykdommen. Grunnen til at "jegeren" ikke stod frem var at aidsen ble overført gjennom slimhinnekontakt. Personen hadde sex med (eventuelt ble voldtatt av) apekatten!

TAKK LYNDON!

Filmer å se frem til

Rybakk-ræva har vunnet MGP og det er nasjonaldag. I dag feirer vi innføringen av den norske grunnloven, en grunnlov som holdt jøder ut av landet. 17. mai er dagen da det tilsynelatende er legitimt å stille spørsmål ved hvorfor mørkhudede får gå i toget.

Siden jeg amerikaner lar jeg meg ikke rive helt med av den norske pølsespisingen og korpstorturmusikken. Jeg feiret dagen ved å drikke meg full før lunsj og sole meg naken på plenen min.

Nakensolbading er et sikkert sommertegn, og det samme er gode kinofilmer. Jeg gleder meg villt til filmatiseringen av Cormac McCarthy's post-apokalypse-epos The Road. TRAILER:


Og Von Triers antakelig dritskumle film Antikrist, som handler om en verden som ikke er skapt av Gud, men av Satan. TRAILER:



Så for dem som ikke har vakker nok kropp til å kle helt av seg ute i solskinnet, og dermed ikke tør å gå ut om sommeren ser det ut til å være noe dere kan gjøre innendørs. Hvis ikke filmene frister kan dere trene og bli like stygge som disse her:

TAKK LYNDON!

Tror du på Gud?

"Tror du på Gud? Tror du på gud?" Mens han spilte fotballkamp mot et kristent lag, hvisket en kompis av meg dette til motstanderens høyreving.

Derfor har jeg nå blitt kristen, og i kveld skal jeg delta i mitt første kristne allmøte (eller hva det nå enn heter). Dette skjer på Adventura i Ulsteinvik, og verten/taleren for kvelden er Monsieur ACG, som han kaller seg.

I invitasjonen står følgende i den mest perfekte løkkeskrift:

Der jeg skal holde vitnesbyrd om hvorfor jeg valgte den veien som jeg har valgt.
kort da om hva det dreier seg om.

Har alltid vært Kristen,men har det holdt det skjul
For noen mnd sida tilbake blei jeg frelst på nytt,og det å be om tilgivelse for alt det dumme jeg har gjort til jesus å gud

gjor at jeg følte meg renset,og kjenner jeg har fått fyllt det tomme rommet jeg hadde inni meg med masse glede bare ikke utvendig men innvendig også

utrolig herlig..


mange spør om det har klikka for meg eller om jeg har begynt å gå på meinighet på grunn av noe dame.

men det som er grunnen er vel at jeg vill ha det bedre med meg sjølv,og jeg har jo alltid vært kristen.

jeg føler at Ålesund amphi har mye mere glede å gi meg og nytte enn det og kanskje gå ut på fylla som jeg vill ha gjort før på lørdags kveld.

Er ikke lengre redd for å si det og jeg blir heller ikke flau lengre heller,men ja jeg går i meinighet kvar lørdag klokka 6 i steden for og gå ut på byen..

Men jeg kommer jo alltid dra på byen edru og danse for å danse er også noe naturlig ting som faller inn for meg
og jeg må gjøre.

Jeg er ikke forandra min personlighet er forsatt den gode gamle sprøe ACG,men bare at jeg har blitt sterkere troa på gud & Jesus det er det enste som er forskjellen

Dette blir en deilig opplevelse for meg, og jeg regner med at jeg får føling. Hurra!

TAKK LYNDON!

Katte-krek

Jeg er enslig, ensom og miserabel. Løsningen blir antakeligvis å gå til anskaffelse av en katt. De er søte og kjælne, og jeg tenker å kalle min for Visp (med mindre jeg finner på et bedre navn, i navneprosessen har jeg kjørt meg litt fast på navn som (Katta)strofe, (katta)kombe,(katta)pult, etc.)

Fotografiet er tatt av mr. Brian Beluga, og er en del av et nytt prosjekt han jobber med for tiden. Han lover å komme tilbake med link til ny blogg, beveggrunnen for prosjektet og en bønsj bilder snart.

Tilbake til min snarlig nyervervede katt: Jeg er naturlig nok bekymret for at den skal være en real villstyring eller en misantrop som gjør narr av meg i mine vemodige dager. Sånn som han her:



"I'm passing"
"Gone"



TAKK LYNDON!

Are you sure this story will be crazy enough?

Jeg har enttopp levert inn en skolestil. Vil du lese, så se her:

One day while I was jumping in the Bathroom a green lemur fell through the roof. It immediately jumped on the quilt and knocked over the bottle of Absinth. Then it ran out the door into the Bedroom and annihilated a cat named Jupiler off the Toilet. It then knocked a glass of urge off the coffee table. After seven minutes of chasing the lemur through the house I finally caught it and put it outside. It quickly climbed the nearest Lee Harvey Oswald.

TAKK LYNDON (og this shit)

Fraværenhet

I går var det stort oppstyr utenfor residensen min. Opptøyerne ville ikke meg noe, men oppmerksomheten var rettet mot sykehuset lenger borti gata. I dag leser jeg i avisa følgende artikkel:

"I går kom den kjente kirurgen Günther Bondhausburger i et øyeblikks fraværenhet til skade for å, mens han amputerte en koldbrannpasients begge ben, amputere sitt eget og en sykesøsters ben."

Javel, tenker jeg.

TAKK LYNDON!

SEX!!!

Kjærligheten suger kanskje. Akkurat nå leser jeg Brigitte van der Superheijdens bok Førstehjelp for et knust hjerte, og en kompis av meg har kommet til en dyp innsikt om at sex ikke er nødvendig. Følgelig har han gitt opp slikt. Dette kan kanskje føre til en økning i hans intellekt -- akkurat slik det gjorde for George Costanza i Seinfeld når han valgte å avstå fra sex?

Grunner til dette sølibatet kan sies å være:

1. Han har ingen tilbud om sex.

2. Han har ingen å ha seks med.

Jeg, for min del, har sex omtrent hver dag. En kamerat av meg gjorde meg for litt siden oppmerksom på at jeg kun har utseendet å fare med. Når jeg ble oppmerksom på dette, var veien til fysisk kontakt med det andre kjønn null problem: for tiden bruker jeg kun å avlegge et vannhull/forsamlingssted et beskjeden besøk litt utpå ettermiddagen, sitte der noen minutter uten å si noe som helst, så går det hele av seg selv og jeg ender opp med en skjønnhet ved min side. Trikset er bare å ikke åpne munnen, for jeg har tydeligvis ingen oratoriske evner når det gjelder tilnærminger til en muse.

Gjør som meg, og det vil gå deg godt!

TAKK LYNDON!