Dån-Juan Drrrakula

Av en eller annen grunn er tenåringsjenter helt på tuppa etter vampyrer for tida. Selv er jeg alltid på utkikk etter nye innfallsvinkler til å vinne unpikehjerter (her er noen av mine tidligere sjekketips & trix & pikk-øpp-lains). Derfor kan det være en idé å avlegge den blodsugende skapningen en visitt.

Jeg planlegger altså en tur til Transylvanien, og trenger en eller annen person som kan guide meg frem til Draculas Drømmeslott for Sex & Sånt. Det beste hadde vært om noen kunne skaffet meg epost-adressen til greven selv, eller eventuelt, om han ikke er så oppdatert på teknologien, faks-nummeret hans.

Det er ikke sikkert at hoggtannhertugen har tatt seg bryet med å lære seg norsk så jeg får kjøre det på engelsk:

DEAR MR. VAMPIRE.

I SEE THAT YOU ARE GETTING A LOT OF ATTENTION FROM YOUNG FEMALES RIGHT NOW. I WANT YOU TO BE MY TEACHER IN THE ANCIENT ART OF SEDUCTION. YOU CAN DRINK MY BLOOD IF YOU WANT TO. BUT NOT TOO MUCH, BECAUSE I AM 100 YEARS OLD AND HAVE VERY LITTLE LEFT.

PIZZ & LØV TO YOU DRACULA

FORMER U.S. PRESIDENT
LYNDON BUOY JOHNSON

for sikkerhetsskyld, på rumensk (via tranexp.com):

DRAGĂ MR. VAMPIRE. Eu văd THAT Tu eşti ACHIZIŢIE O mulţime de ATTENTION DE LA TÎNĂR FEMININ RIGHT Acum. I NEVOIE TU LA SPRE A FI MEU ÎNVĂŢĂTOR În VECHI ARTĂ DE SEDUCTION. Tu poţi A BEA MEU SÎNGE DACĂ TU NEVOIE La spre. NUMAI NU Foarte mult , FIINDCĂ I SÎNT 100 Vîrsta ŞI HAVE FOARTE DEGET MIC LEFT. PIZZ LĂ˜V LA SPRE TU DRACULA FORMAT U.S. PRESIDENT LYNDON BUOY ION

Et postkort, et postkort, skaff til veie adressen hans og jeg sender ham et postkort!

TAKK LYNDON!

Bord i Tjern

Jord og Jern er Rolf Jacobsens første diktsamling, og ble utgitt i 1933. Denne samlingen har mange dårlige og lite gjennomtenkte dikt. Det virker som om forfatteren er en skoleelev som har brutt seg inn hos Rolf Jacobsen og tvunget ham til å publisere sine dikt under sitt eget navn. Dette virker noe rart siden Jacobsen ikke hadde utgitt noe før denne samlingen...

Under følger et utdrag dikt fra Rolf Jacobsens egentlige visjoner for en diktsamling han påbegynte høsten 1932:

I

En kjempetiss
En kjempetiss

Det er julegaveønskene til Kriss

II

Zimbabwes barn

Zimbabwes barn

De får aldri smake havreflarn

III

Franskmenn i rustning

Franskmenn i rustning

En hai som spiser franskmenn i rustning

IV

En kakeform

En kakeform

Burde ikke alle leve etter samme norm?

V

En flues død

En flues død

Blir denne en annens brød?

VI

Den røde fare

Skremmer enhver hare

Men utgjør denne en reell fare?

VII

Hva skal vi fokusere på?

Slå oss gule og blå?

Utdrag fra Bord i Tjern, 1933

Jeg er glad for at jeg endelig har fått klarnet opp i dette.

TAKK LYNDON!

Nese(s)tyver

Vår eminente gjesteblogger, Lee Harvey Oswald, har nok en gang tatt seg tid til å produsere drit. I dag filosoferer han over sin egen tilværelse:

Det at trekløveret ”Beluga, Johnson, Oswald” har henholdsvis neger-, serber- og jødeneser er allment kjent. Men historien bak disse nesene er det ikke mange som vet. Etter mye forskning har jeg kommet frem til en teori om dette fenomenet. Det å kalle det en teori blir egentlig sett på som flisespikkeri, da teorien er så bunnsolid at det nærmer seg fakta.

Teorien går ut på at fedrene våre, som de virile mennene de er, har vært ute i verden og sådd sine frø. Deretter har de kidnappet følgene, tatt de med seg hjem og brukt de som erstattere for de helnorske barna som de fra før av har med mødrene våre. De norske barna blir siden sendt som slaver til Tore André Flos fotballskole hvor de jobber på dugnad. Men dog har de en jobb ved siden av som de tjener rimelig greit på.

En annen teori er at det er mødrene våre som har vært ute og sådd sine frø. Men dette blir litt søkt da alle vet at kvinner ikke kan være gartnere.

TAKK SKAL DU HA!

Vi er alle skitne kjendishorer

Noen av oss er det bare mer enn andre. Jeg er kjendis selv, og bryr meg derfor lite om hva andre kjente mennesker kaster bort tiden på. Problemet for dem av oss som lever i en kjendistilværelse er at vi konstant må være trivelige med folk, og kaste bort tiden på personer som er helt koko.

Som for eksempel hun på bildet her, som har en grusomt grell internettside med bilder av møter med Senkveld-typene og Kari Traa. Sjekk ut den crazybanana hjemmesiden hennes her.

Litt info du kanskje ikke visste om Kari Traa, sakset fra hjemmesiden:

"Kari har faktisk stått på skøyter ned en litt svingete bakke om vinteren = veien mellom huset hennes og helt ned, ikke rart hun er god i kulekjøring idag. Hun ble på en måte lat da hun skulle omvendt vei (opp den bakken igjen). Kari startet med Fallskjerm for noen/ endel år siden. Moren hennes likte ikke at hun startet med det, men så kom hun å så på og syns det gikk veldig bra at det ble sakt: Jeg tror alle kommer opp. "

Noen faktaord om Thomas Numme:
"Da Thomas var 14 år gammel fikk et skrubbsår på kneet som det gikk gule stafylokokker i. Han svevde mellom liv og død (men heldigvis overlevde han og ble frisk igjen, tenk på det med han og I DAG)."

Så litt fra biografien til Harald Rønneberg:
"Ekstra: Jeg er kjempe begeistret over Harald alle veier (ikke tvil om det!!) så han fortjener absolutt rosene rett t.v. for denne teksten og rakettene under denne teksten (ellers hadde ikke jeg valgt å plassere de bildene på Harald Rønneberg sin fakta-side), sant utrolig imponert over Harald)!!!"

Det er sånt som dette internett er til for, er det ikke?

TAKK LYNDON!

Dektektivz

I helga har jeg bylarmert, altså vært på den musikale festen BY:LARMS! Der opplevde jeg mye rart. Blant annet tok jeg heisen i nesten en kilometer, forestilte meg hester i inngangen til et konserttelt, spurte hasjlangere om de førte øl, og inviterte jenter hjem etter å ha pratet med de i mindre enn ett minutt.

Arrangementet varte fra torsdag t.o.m lørdag. På torsdag var høydepunktet et finsk band ved navn K-X-P og en nordmann som kalte seg Captain Credible. sent på kvelden snublet jeg innom et lokale med to helsprø typer som konkurrerte i å støye, mens publikum var kjempefornøyd. Den ene herjet på gitar, mens den andre hamret løs på trommer, begge så svetten dusjet publikum.

Uansett: årets by:larm høydepunkt viste seg i form av Detektivbyrån på konsertlokalet Blå, fredag kveld. Dette bandet består av bl.a. trekkspill, trommer, traktofon (et slags keybord) og vibrafon, og selvfølgelig tre svenske bajaser. På hjemmesiden deres kan du laste ned 7 låter og fylle tomrommet i livet ditt. Ellers kan du gå til denne siden og Get ur fuk on. Ikke vet jeg hva det vil si, men jeg tror jeg gjorde det med stor bravur like etter jeg hadde sett Detektivbyrån.

TAKK LYNDON!

Den fæleste sida på hele internettet

Jeg googler ofte merkverdige ting som "slim", "forening for" eller "rein drit". Her en dag forsøkte jeg å ta rede på om "halan i bøya" er ofte brukt. Jeg kom derimot i skade for å skrive "hallan i bøya" og fikk opp ETT ENESTE treff. Det var en link til siden http://www.megacrazy.com/. Siden hadde sine glansdager for noen år tilbake, noe som medfører at mye av godsakene er utligjengelig, men det ligger fortsatt mye møkk igjen.

Bildet over er hentet fra "artikkelen" Fjellturen 2. En forferdelig dårlig skrevet røverhistorie. Ellers å anbefale er filmene, som for eksempel den bedritne "Tentakler i en koffert", eller de mange hyperaktive animasjonene.

Så tilbring en aften på Megacrazy. Jeg garanterer at du vil få vondt innvendig av latter.

TAKK LYNDON!

Prosa eller poesi?

Sarkofagene og blikkboksene overrasker nok en gang. Denne gangen har jeg funnet fram et dikt jeg skrev for noen år tilbake. Det mangler både det ene og det andre, men se bare her:

Jeg elsker deg!

- Hvorfor sier du det?

Jeg elsker deg!

- Du gjør ikke det.

Hvordan kan du si noe sånt?

- Fordi jeg har sett blikket ditt når du spiller kurrong -- du elsker kurrongen!

Es heisst CARROM! (= det heter carrom (sic.))

Dikteren er tydelig influert av datidens kjæresteri og kurrongturneringer.

Et annet:

Gass, gass, gass

Jeg ønsker meg en gassballong

- En gassballong

Så jeg kan fly langt vekk, bare gi gass

Gass, gass, gass

Men jeg kan ikke fly avsted i en gassballong

for gassen er i magen

TAKK LYNDON!

Skiltnerbanden STRIKES BACK

Den beryktede skiltnerbanden har gjort det på ny! Denne verdensomspennende terrororganisasjonen som røver reklameskilt fra butikker.

Hva tjuvpakket siden tenker å gjøre med skiltene er fullstendig uvisst. Ved en anledning dumpet de ett på sjøen, og havnet deretter i klammeri med lovens lange ermer. Av den grunn, og av miljøhensyn, har de gitt opp denslags.

Hvorfor tar de så med seg skiltene? Er det en statement mot kommersialiteten i samfunnet? Hvem vet, og hvem vil vite, hvem bryr seg?

TAKK LYNDON!

Kaspar Hauser

I dag har jeg sett meg selv tvungen til å "coine" et nytt begrep: Ekstremdedusering!
Hvorfor, skriker du? Joda, mens jeg surfet youtuben (uttales jåotub) etter female drivers, idiots of the year og mario kart wii, oppdaget jeg en kjær scene fra filmen Jeder für sich und Gott gegen alle (= Gåten Kaspar Hauser).
Filmen, som har sitt krumspring i en sann historie, handler om Kaspar, som hele sitt liv har vært innestengt hos en person som har tatt seg av ham, men altså ikke latt han ta ett eneste steg utenfor døren. En vårdag i 1828, da man antar at Kaspar er omtrent 15 år gammel, dukker han opp i Nürnberg med et brev i hånden som forteller hvem han er. Kaspar vet ingenting om noenting; han har knapt lært seg å gå. Innbyggerne er naturlig nok skeptiske til ham, men noen bestemmer seg for å lære seg hans historie bedre å kjenne.

I scenen som følger forsøker noen av landsbyens fremste å lære Kaspar en ting eller to om naturen:


I denne scenen forsøker en snobbete professor å male Kaspar inn et hjørne ved å stille ham et logisk spørsmål:


Altså: ekstremdedusering!

TAKK LYNDON!

TV DO

Jeg hater TV, og da spesielt kommersielt fjernsyn.

Som en motvekt til TV2 tenker jeg å starte en ny TV-kanal, nemlig TV DO. Så langt har jeg følgende ideer til programmer:

- So you think you can downs. En konkurranse i å fremstå mest mulig tilbakestående

- Dårlig morgen. Et fast, utrivelig, morgenmagasin med ukjente gjester og programledere som er rasende sinte.

- Uvenner for livet. En sit-com (situasjonskomedie) som handler om en gjeng som hater hverandre, men likevel tilbringer hvert eneste minutt sammen.

- Barne-tv. Et tv-program hvor små barn blir torturerte.

- Tidligkveld med Tommy og Harry. Pre-vors midt på lørdagen.

- Karl III. Den ultraråtne oppfølgeren til rein drit-tv-seriene Mot i Brøstet, Carl & Co og Holms

Bidra gjerne med programideer, penger og produksjonsmidler!

TAKK LYNDON!

Postkort XIV

I dag er mitt trehundrede innlegg. Det feires med en apostrofe til Bokklubben:

TAKK LYNDON!

Empatiunderteksting

Jeg er immun mot følelser. Jeg har ingen empati. Derfor sliter jeg med å se film, og da især dramafilmer. Jeg forstår aldri hvorfor karakterene handler som de gjør.

Jeg føler at empatiløse blir diskriminert, i langt større grad enn for eksempel døve, som tross alt får filmene tekstet. De får tross alt med seg hoveddelen av innholdet på den måten. Vi uten empati krever at dramafilmer på norsk kino fra nå av også får forklarende tekster som viser om personene er triste, glade, sinte, forvirrede, redde, etc.

(Under et fullstendig urelatert bilde. Det er et eksempel på underteksting av virkeligheten, av Brian Beluga)
Kanskje det er fordi jeg er blottet for empati, men jeg fatter virkelig ikke hvorfor noen vil at filmselskapet Warner aldri skal lage filmer med karakteren Joker igjen. Jeg for min del håper han vender tilbake allerede i neste film. Det irriterer meg at alle plutselig syns Heath Ledger var så gjev, bare fordi han kola vippen. http://www.filmweb.no/filmnytt/article203390.ece

TAKK LYNDON!

Das Trancer

I dag har jeg snublet over en vordende storfilm: Das Trancer! Den er laget av mennene bak Kanal 1 og store hiter som Det nedsagde treet, Goldenboy, og Friday Fahrenheit. SIstnevnte kan tydelig høres i bakgrunnen av traileren:

TAKK LYNDON!

Dårlig gjennomført gimmick i Dagbladet

Tabloidene får stadig tyn for å fokusere for lite på musikken til unge artister, og isteden gå i dybden om deltakerne på Idol, Dansefeber og alskens TV-tøv. Først da Musikkansvarlig i By:larm, Runar Eggesvik var ute og slang med leppa i Dagsavisen fant Dagbladet ut at det var på tide å imøtegå kritikken på et vis.

De lar Bylarns Eggesvik og Benham Farazollahi være gjesteredaktører. De to herrene kommer med forslag og Dagbladet-journalister gjør intervjuene. Så langt har Dagbladet snakket med Nils Bech, Lama og Kaja Bremnes.

Dagbladet pynter seg med formuleringer om at de nå "tar Bylarm på ordet", og fokuserer på musikken framfor pupper og korte kjoler. Men det som først kunne virke som et desperat forsøk på å gjenvinne kredibilitet i musikkmiljøer fremstår fort som en tafatt gimmick. Journalistene stiller en håndfull spørsmål av typen: Hvordan begynte du med musikk, tror du at du kan leve av musikken, hva tror du bylarm vil bety for din karriere? Intervjuene blir sjokkerende substanseløse og får intervjuobjektene til å virke mer uinteressante enn de trolig er.

Hvis Dagbladet for en gangs skyld skal late som de bryr seg mer om musikken enn om all hurlumheien rundt, bør de i alle fall gjøre det med en brøkdel av den innsatsen som blir brukt på kjendisrasket. Skjerpings!

TAKK LYNDON!

Divine

Dagens innlegg skrives på fylkesmannens kontor, og blir derfor noe kort, poengtert ved dette bildet. Hva eller hvem som har laget det er uklart, men tittelen er i det minste "Kraistus".

TAKK LYNDON!

Donalds dritfete fetter

Lei av South Park, Family Guy, Futurama og Simpsons sier du? Sett alle episodene av Kanal 1?

Eller savner du simpelthen skuespilleren Jason Alexander (som strengt tatt ikke har hatt andre minneverdige roller enn som George Constanza i Seinfeld).

Denne uken har jeg så langt sett på TV i tilsammen to timer og ett kvarter, og samtlige minutter brukte jeg på TV-serien DUCKMAN! Den handler om en liten, stygg privatdetektiv-and som lever et begredelig liv. Han er usikker på seg selv og klager over det meste. Karakteren minner ikke så rent lite om George Constanza, og ikke overraskende har Jason Alexander stemmen.

Ikke nok med at humoren er over the top-jævlig, bare se på tegnestilen! Det lages ikke så forseggjort stygge tegnefilmserier lenger. Du finner den sikkert på dvd til en billig penge et eller annet sted.

TAKK LYNDON!

Et ekskrement

Ja, da har en venn av Lee Harvey Oswald, Pergunn Funkhauser, sendt meg et bidrag til bloggen. Teksten hennes følger i sin helhet:

I dagens multitasking-samfunn har alle blitt mer effektive i rutinene sine. Man snakker i mobilen når man kjører bil. Man pusser tennene i dusjen. Og man skreller nyplukket mangofrukt til hamsteren sin samtidig som man sykler på en enhjulssykkel med støttehjul.

Men over til det jeg egentlig lurer på. Siden man kan lese aviser og blader på toalettet når man driter, kan man da også vende om på det og ukritisk drite når man leser aviser og blader? Sett at man sitter på bussen på vei til korpsøving og leser Se & Hørs weekendbilag. Er det da allment akseptabelt å trykke ut ekskrementene sine akkurat der man sitter?

- Pergunn Funkhauser

TAKK LYNDON!

Weapon of Choice

"If you walk without rhythm, you won't attract the one" synges det i Fatboy Slims dansehit "Weapon of Choice".

I forgårs sa jeg at jeg var ferdig med youtube, men så snublet jeg over denne remaken av musikkvideoen til "Weapon of Choice". En fiffig liten sak, med en kjekkas som spretter rundt i Høgskulen i Volda. Kanskje skal den brukes til å reklamere for skolen eller noe, hva vet vel jeg?



TAKK LYNDON!

Postkort XIII

Dette postkortet referer til nevntes kolleksjon høsten '08. En forferdelig kolleksjon -- tror jeg.

TAKK LYNDON

Wilhelm Tyskeberget

For en tid tilbake påstod jeg å ha funnet den festligste videoen på hele intranettet. Nå har jeg derimot funnet det som definitivt er Youtubes ypperste film. En gammel TV2-reportasje om Wilhelm Tyskeberget. Ta en titt, og forsøk å la være å le.

Man kan kanskje si at jeg nå er ferdig med youtube og kan bevege meg videre til andre deler av verdensveven.

TAKK LYNDON!