søndag 31. mai 2009

Hva er vitsen med facebook?

De fleste er for lengst lei vennenettverkssiden facebook og dens bastardbarn twitter. Det viser seg nemlig raskt at å holde kontakt med vennenne sine der er like kjedelig som i det virkelige liv. At deres banaliteter formidles gjennom tekst, og ikke fra strupebånd til ører, innebærer like fullt at det er banaliteter.

Så hva med å gjøre det litt mer interessant for seg selv? Skriv slibrig beskjeder til venner, etter at du har vært på byen kan du skrive i statusfeltet ditt at det er dritfett å endelig våkne opp med noen i armkroken igjen, og at du skal ut å trene styrke.
Det er langt lettere å fremstå som en tøffing enn en tufs, men det vil bli langt festligere hvis du tør å ha status hvor det står ting som: "Jeg føler meg så alene. Har skikkelig behov for en klem akkurat nå. Har prøvd å gni meg oppetter veggen, men det gir liksom ikke samme effekt." Garantert megakleint!

Gjør dine sosial relasjoner hakket mer interessante nå!

TAKK LYNDON!

Overmot I

Da Jaroslav Mikhailovotsj trodde han hadde møtt sin overman i bokseringen, kom han til å erindre de bortkastede årene ved universitetet i Linz. Samtidig syntes ordene "hybris" og "katarsis" å gjøre seg svært gjeldende for ham. Som tittelforsvarer i Den Transsibirske Jernbanens Semi-hemisfæriske Bokseturnering og ubeseiret 23 kamper på rad, hadde han til enhver tid befunnet seg i en viss harmonisk tilstand -- fram til i dag. På et sted hvor verken regler og normer eller selv fysiske lover syntes å være gjeldende, hadde Mikhailovitsj tilbragt mesteparten av sitt voksne liv.
Oppvokst i en gulag i mellomkrigsårene og sønn av en bonde hvis kjærlighet for hjemmelaget brennevin ble hans bane; sønn av en bondehustru som døde i barsel lærte Jaroslav seg tidlig å ta vare på seg selv i gulagen -- et sted i det østlige Sibir, hvor han ble sendt som følge av en kombinasjon av datidens løsgjengerlov og en mislyket ransforsøk av en flittig sultekunstner. Tanken på en evig tilværelse omgitt av smålige petimetre virket kvalmnde på Mikhailovitsj, og etter et trettenårig opphold i gulagen, i en alder av 19 år, brøt han ut av rekkene en dag de ansatte var på arbeidsutflukt i hans høyhet tsarens tjeneste, i det henseende å opprette en brostensbelagt vei mellom to gulager.

På sin vei sørover møtte Mikhailovitsj en svært gammel mann, så gammel at han hevdet han var et søskenbarn av Peter den Store. Den gamle, hvis navn var Deus X. Matsjina, forsvant så plutselig -- likeså gjorde buskaset han hvilte ved -- men etterlot seg et styke av fineste papir, som Mikhailovitsj til sin store forferdelse oppdaget at var et verdipapir på ikke mindre enn 13.000 rubler. I tillegg til dette fant han 34 kopek under en stein like ved.

FORTSETTELSE FØLGER!

TAKK LYNDON!

fredag 29. mai 2009

Kartong

Haha! Jeg blir glad av denne tegningen fordi Sisofys må være den eneste i hele universet som gjør mindre fremgang enn meg.

TAKK LYNDON (og The New Yorker)!

torsdag 28. mai 2009

Alenesex


Vanligvis er masturbasjon forbeholdt mørke avkroker, men i dette hjemmet har noen hengt opp en lapp som oppfordrer folk til å ta seg litt tid for seg selv i full åpenhet. Det syns ikke så godt på bildet, men det er en klatt med noe hvitgul gugge like over hjertet.

TAKK LYNDON!

onsdag 27. mai 2009

Stay sharp, keep it up -- say no, when u mean so! Live ur life!

Megacrazy.com -- den fæleste sida på heile internettet -- er tilbake i en ny og fresh stil. Dvs. de har fått opp en hittil ukjent vidjo, "Breeze, a movie about passion":

TAKK LYNDON!

tirsdag 26. mai 2009

A treatise on the correlation between quality and quantity

Nyere studier innen kvanteblogging har ført til fremragende og ytterst overraskende resultater: hvis du ikke har en blogg, har du en utsøkt blogg. Hvorfor får du vite etter reklamepausen.




Reklame for alternative raser

Tilbake til hvorfor. Jo, det har seg nemlig slik at ovennevnte studier har resultert i noe man kan kalle en ny naturlov. Denne loven, hvis gyldighet er ubestridelig, sier at en bloggs kvalitet er omvendt proporsjonal med nevnte bloggs innleggsantall. Den matematiske formuleringen ser slik ut:

bloggens kvalität = 1 / bloggens kvantität

Dette betyr at har man en blogg med bare ett innlegg (dividerer 1 med 1), står man igjen med 100%, altså 1, kvalitet. Har man latterlig mange innlegg, som det for eksempel er i denne bloggen her (og dette undergraver IKKE lovens gyldighet altså!), er kvaliteten heller jævlig laber.

Det finnes også et spesialtilfelle av denne loven. Hvis du har 0 innlegg, altså 0 kvantität, får man faktisk uendelig kvalität, siden 1/0 blir uendelig. Så konklusjonen blir altså at hvis man ikke har en blogg, har man en dritbra blogg.

Så lærte dere noe nytt i dag også.

PS! På samme måte som med Fermat da han skriblet ned sitt siste teorem, fikk også de som utledet kvalitätsloven problemer med plassmangel i margen. Utledningen/beviset kan dere derfor skyte en hvit pil etter.

TAKK LYNDON!

mandag 25. mai 2009

Fleip eller fakta?

Å, for en feiende flott låt Christian Ingebrigtsen har snekret sammen til Fremskrittspartiet. Jeg skriver snekret sammen bevisst for mannen sier dette i et intervju med VG:

- Det er Frp sin sang. Jeg er ikke Frp sin artist. Det er ikke slik at håndverkere og snekkere ikke gidder å jobbe for folk med andre politiske syn. Jeg er en artist og kan lage sanger for alle, svarer han.

Hvilken fantastisk måte å selge sin artistiske integritet på! Ingebrigtsen er den eneste artisten jeg har sett som insisterer på å ikke være mer kreativ enn den gjengse håndverker. Hvilken herlig selvinnsikt!

Eller er det bare lureri? Er Christian Ingebrigtsens låt en parodi på Fremskrittspartiets politikk, laget for å drite ut deres påtatte liksom-folkelighet. Teksten virker unektelig ganske sarkastisk:

Jeg er som folk flest
Jeg vil være fri
Til å velge selv
Å få leve i fred
Jeg tror at vi skal få
Slik som vi gir
Og at hver og en
Er sin egen lykkesmed

For det vi høster nå
Plantet vi i går
Med frihet har vi ansvar for å så
De valgene vi tar
På leting etter svar
Bygger lag for lag
Fremtiden i dag

TAKK LYNDON!

søndag 24. mai 2009

Kriminalität

I min søken etter den perfekte vennegjeng fant jeg denne bisarre forsamlingen. Tør du tippe hvilke to som nettopp har utført en kriminell handling?

TAKK LYNDON!

lørdag 23. mai 2009

Alkoholen som gift og legemiddel

Jeg fant igjen boka jeg skrev om for noen dager siden. Den heter Alkoholen som gift og som legemiddel, og var skrevet under pseudonymet professor dr. Jacob Molland. Under følger noen utdrag.

Om virkningen alkohol har på sanser:

"Undersøker en forskjellige sanser, finner en at ganskesmå alkoholmengder ikke førerr til noen målbar endring. Men når alkoholkonsentrasjonen i blodet overskrider en viss grense, som oftest ligger mellom 0,3 og 0,5 promille, begynner sanseorganene å arbeide dårliger enn normalt. Alkoholen virker altså sløvende. Så lenge en er nær den kritiske grense, er virkningen liten, men jo mer alkohol det kommer over i blodet, desto sterkere blir den. Ved ca. 4 promille inntrer bevisstløshet med utslukte sanser."

Om å drikke uten å spist godt først:

"Drikker en f.eks. en pjolter på tom mave, går den så å si direkte videre til tarmen og derfra hurtig over i blodet, så blodets alkoholkonsentrasjon stiger steilt. Kroppen får liten tid til å tilpasse seg til den nye situasjonen som alkoholen fremkaller, så virkningen blir sterkere enn den ville ha blitt om alkoholkonsentrasjonen hadde fått sitge langsomt til samme høyde."

Om alkoholens gode virkninger:
"Moderate mengder alkohol gir en følelse av velvære og avspenning fra dagliglivets bekymringer og småplager. Om det er fornuftig eller moralsk forsvarlig å bruke alkohol for å oppnå disse fordeler, er det delte meninger om."

Om alkoholens dårlige virkninger:
"Men selv om alkoholforgiftning ikke går så langt, kan den allikevel indirekte føre til dødsfall. Det kan hende den berusde sovner utendørs og fryser ihjel. Eller det kan hende at han liggerpå ryggen og kaster opp så han får maveinnhold ned i lungene."

Om alkohol i sosiale sammenkomster:
"En tendens til å lage flaue vitser kan være litt pinlig hvis ikke alle de tilstedeværende har fått sin vurderingsevne redusert."

TAKK LYNDON!

fredag 22. mai 2009

Sult II

Jeg går nå min tredje dag uten mat i møte, og mens jeg sitter nedenfor Muren hører jeg Skaperen koke egg ved kjøkkenet. Mitt navn er Jupiler og jeg er sulten. Jeg har gjort hva jeg kan for å få Skaperens oppmerksomhet: Jeg har gjentatte ganger urinert i sovearrangementet mitt, ført av i soveflaten hans/hennes, og tisset på bestefars/-mors rødfargete oppbevaringsboks for klær. I tillegg til dette har jeg bevisst spist sjampo for å få løs og stinkende avføring. Hva kan jeg nå gjøre for å få mat? Selv når Skaperen gosser seg i lunsj og middag, og jeg forsøker å lure til meg en liten bit, skyver han meg unna. Jeg er en utstøtt, radmager og sviktet innekatt.

TAKK LYNDON!

torsdag 21. mai 2009

Min tredje bokutgivelse

Jeg hadde helt glemt at jeg en gang på 60-tallet skrev en bok om alkohol som gift og legemiddel. Det var en fantastis sak, som høstet meg stor ære.

Jeg gjenoppdaget boken ved en tilfeldighet på biblioteket i dag. Jeg skulle ha sitert noen utdrag fra den, men jeg har rotet den bort et eller annet sted i det digre herskapshuset mitt. Såsnart tjeneren min finner igjen boken skal jeg publisere noen utvalgte, eksepsjonelle, passasjer fra den.

I dag er det torsdag, og den første dagen denne uken at jeg ikke drikker meg full. Jeg har en pause, før jeg skal drikke resten av dagene denne uken. Men dere stakkars lesere har nok langt truttere og kjedeligere liv, og siden jeg ikke får sitert fra den fantastiske boken i dag må jeg tilby en (dårlig) erstatning.

Denne sangen har snurret på P3 en stund, og med god grunn, for den er ganske fin. Det samme er videoen, selv om jeg får følelsen av at det er en trailer til en film, og ikke en musikkvideo:



TAKK LYNDON!

onsdag 20. mai 2009

Hvor mange er pene?

Hvor mange er egentlig pene? I tv-serien Seinfeld hadde Elaine og Jerry denne diskusjonen, og jeg tror de kom fram til at et sted mellom 2 og 20 % av befolkningen er pene. Dette kan du lett avgjøre selv:

En dag du tar bussen, se ut av vinduet og tell antall personer du kunne tenke deg å gå ut med. Når du har talt 100 personer totalt, ser du prosenten. Reglene:

1. Du må få et god titt på personen (ser du vedkommende kun bakfra, teller han/hun ikke)
2. Videreføring av nr. 1: Personer som står i klynger (f. eks. på busstopp), teller ikke med mindre du kun fokuserer på én av de. Du kan altså ikke skumse.
3. Personer som sitter rundt deg, i bussen, gjelder ikke. De kan gjelde dersom de forbipasserer sitteplassen din.

Lykke til, og TAKK LYNDON!

tirsdag 19. mai 2009

Mer apestreker

Det har lenge vært uvisst hvordan AIDS oppstod. Sykdommen som først ble oppdaget på åttitallet i USA, og som man lenge trodde bare rammet hemofile og homofile.

En teori, som tidligere vinner av Nobels fredspris, Wangari Maathai, trodde på var at AIDS kom med vaksiner. AIDS var altså noe vesten hadde spredt i Afrika, for å holde kontinente tilbake.

En annen idé har gått ut på at sykdommen opprinnelig stammet fra apekatter, og ble overført til en uforsiktig jeger. Apekatten har, ifølge teorien, blitt skutt, men ikke drept, og idet jegeren skulle avlive den har apen bitt jegeren, og overført viruset fra spyttet sitt til jegeren. Han har siden spredt sykdommen, og ført til dette globalet problemet.

Til nå har denne jegeren vært som "the missing link" i menneskenes opprinnelse. Det har vært umulig å finne ut hvem denne jegeren er!

Lyndon Buoy Research Centre kan nå avdekke at det ganske riktig er apekatter som har brakt denne dødbringende epidemien, men det er ikke et bitt som har spredd sykdommen. Grunnen til at "jegeren" ikke stod frem var at aidsen ble overført gjennom slimhinnekontakt. Personen hadde sex med (eventuelt ble voldtatt av) apekatten!

TAKK LYNDON!

mandag 18. mai 2009

Vil du være med hjem og se på apen min?

Så snart jeg er ferdig med å ordne meg på håret, skal jeg surfe nettet på jakt etter en ape. Den kan
  • være til pynt i hjemmet
  • hjelpe til med rengjøringen
  • lage mat
  • hente diverse fjernkontroller
  • sortere bøkene mine
Dessuten tjener den til den fine sjekkereplikken i tittelen til innlegget. Hver torsdag i sommer planlegger jeg og noen kamerater å samles til ape-treff. Her skal apene konkurrere i forskjellige grener som stavsprang, 100 meter, høyde- og lengdehopp etc. SI gjerne fra hvis du har flere forslag til hva de kan konkurrere om.

Videre har jeg tenkt å skaffe meg en gorilla som jeg kan ha i boden. Dersom jeg kommer i klammerier kan jeg hente den.

Apekatten skal hete Bjørn Helge, men jeg har ennå ikke kommet på noe passende navn til gorillaen. Kanskje du kan hjelpe meg?

TAKK LYNDON!

søndag 17. mai 2009

Filmer å se frem til

Rybakk-ræva har vunnet MGP og det er nasjonaldag. I dag feirer vi innføringen av den norske grunnloven, en grunnlov som holdt jøder ut av landet. 17. mai er dagen da det tilsynelatende er legitimt å stille spørsmål ved hvorfor mørkhudede får gå i toget.

Siden jeg amerikaner lar jeg meg ikke rive helt med av den norske pølsespisingen og korpstorturmusikken. Jeg feiret dagen ved å drikke meg full før lunsj og sole meg naken på plenen min.

Nakensolbading er et sikkert sommertegn, og det samme er gode kinofilmer. Jeg gleder meg villt til filmatiseringen av Cormac McCarthy's post-apokalypse-epos The Road. TRAILER:



Og Von Triers antakelig dritskumle film Antikrist, som handler om en verden som ikke er skapt av Gud, men av Satan. TRAILER:




Så for dem som ikke har vakker nok kropp til å kle helt av seg ute i solskinnet, og dermed ikke tør å gå ut om sommeren ser det ut til å være noe dere kan gjøre innendørs. Hvis ikke filmene frister kan dere trene og bli like stygge som disse her:

TAKK LYNDON!

lørdag 16. mai 2009

Tror du på Gud?

"Tror du på Gud? Tror du på gud?" Mens han spilte fotballkamp mot et kristent lag, hvisket en kompis av meg dette til motstanderens høyreving.
Derfor har jeg nå blitt kristen, og i kveld skal jeg delta i mitt første kristne allmøte (eller hva det nå enn heter). Dette skjer på Adventura i Ulsteinvik, og verten/taleren for kvelden er Monsieur ACG, som han kaller seg.
I invitasjonen står følgende i den mest perfekte løkkeskrift:

Der jeg skal holde vitnesbyrd om hvorfor jeg valgte den veien som jeg har valgt.
kort da om hva det dreier seg om.

Har alltid vært Kristen,men har det holdt det skjul
For noen mnd sida tilbake blei jeg frelst på nytt,og det å be om tilgivelse for alt det dumme jeg har gjort til jesus å gud

gjor at jeg følte meg renset,og kjenner jeg har fått fyllt det tomme rommet jeg hadde inni meg med masse glede bare ikke utvendig men innvendig også

utrolig herlig..


mange spør om det har klikka for meg eller om jeg har begynt å gå på meinighet på grunn av noe dame.

men det som er grunnen er vel at jeg vill ha det bedre med meg sjølv,og jeg har jo alltid vært kristen.

jeg føler at Ålesund amphi har mye mere glede å gi meg og nytte enn det og kanskje gå ut på fylla som jeg vill ha gjort før på lørdags kveld.

Er ikke lengre redd for å si det og jeg blir heller ikke flau lengre heller,men ja jeg går i meinighet kvar lørdag klokka 6 i steden for og gå ut på byen..

Men jeg kommer jo alltid dra på byen edru og danse for å danse er også noe naturlig ting som faller inn for meg
og jeg må gjøre.

Jeg er ikke forandra min personlighet er forsatt den gode gamle sprøe ACG,men bare at jeg har blitt sterkere troa på gud & Jesus det er det enste som er forskjellen


Dette blir en deilig opplevelse for meg, og jeg regner med at jeg får føling. Hurra!

TAKK LYNDON!

fredag 15. mai 2009

Katte-krek

Jeg er enslig, ensom og miserabel. Løsningen blir antakeligvis å gå til anskaffelse av en katt. De er søte og kjælne, og jeg tenker å kalle min for Visp (med mindre jeg finner på et bedre navn, i navneprosessen har jeg kjørt meg litt fast på navn som (Katta)strofe, (katta)kombe,(katta)pult, etc.)
Fotografiet er tatt av mr. Brian Beluga, og er en del av et nytt prosjekt han jobber med for tiden. Han lover å komme tilbake med link til ny blogg, beveggrunnen for prosjektet og en bønsj bilder snart.

Tilbake til min snarlig nyervervede katt: Jeg er naturlig nok bekymret for at den skal være en real villstyring eller en misantrop som gjør narr av meg i mine vemodige dager. Sånn som han her:




"I'm passing"
"Gone"




TAKK LYNDON!

torsdag 14. mai 2009

Are you sure this story will be crazy enough?

Jeg har enttopp levert inn en skolestil. Vil du lese, så se her:

One day while I was jumping in the Bathroom a green lemur fell through the roof. It immediately jumped on the quilt and knocked over the bottle of Absinth. Then it ran out the door into the Bedroom and annihilated a cat named Jupiler off the Toilet. It then knocked a glass of urge off the coffee table. After seven minutes of chasing the lemur through the house I finally caught it and put it outside. It quickly climbed the nearest Lee Harvey Oswald.

TAKK LYNDON (og this shit)

onsdag 13. mai 2009

Internettkunst

De tradisjonelle mediene har problemer med å omstille seg, og taper terreng mot nettet. Spesielt gjelder dette for avisene. Like fullt er redaktørene blant de som er mest positive til bloggerne, twitterne og facebook-ekshibisjonistene. Mantraet fra de som tidligere har vært portalvoktere for hvilken informasjon som formidles er at nettet demokratiserer og styrker ytringsfriheten. Nå kan alle bidra og sette dagsorden.

Størsteparten av nettburkerne viser heldigvis konstant at dette er langtifra noe de er interessert i. Bloggerne og folk som kommenterer på nettaviser vil ødelegge informasjonsformidling og seriøse debatter (det siste er et av ønskene til Fritt Ord-vinner Nina Karin Monsen).
Det finnes dem som ikke bare angriper de tradisjonelle medienes nyhetsformidling, og ødelegger mulighetene for diskusjon. Enkelte nettbrukere bruker det nye redskapet til å dekonstruere nettet med meningsløs tekst, rotete eksplosivt psykedeliske bilder, glitch-lyder, nettleseren får spasmer eller den refresher siden hyperaktivt.

Disse sidene er angrep på ideen om at noe i det hele tatt kan ha substans. Dette er en ny poesi, et nytt språk, en ny kunst, en ny verden.
World wide web world wide open:
Den beste siden (trykk på alt):
http://dream7.com/
TAKK LYNDON!

tirsdag 12. mai 2009

Fraværenhet

I går var det stort oppstyr utenfor residensen min. Opptøyerne ville ikke meg noe, men oppmerksomheten var rettet mot sykehuset lenger borti gata. I dag leser jeg i avisa følgende artikkel:

"I går kom den kjente kirurgen Günther Bondhausburger i et øyeblikks fraværenhet til skade for å, mens han amputerte en koldbrannpasients begge ben, amputere sitt eget og en sykesøsters ben."
Javel, tenker jeg.

TAKK LYNDON!