søndag 7. juni 2009

Plateutgivelse

Og nå, musikknytt fra undergrunnen:

Andy e har bestemt seg for å gå utenom alt som heter plateselskap, og gi ut album helt selv. På et noe spesielt format (avbildet over). Musikken er elektronisk, men også organisk, og derfor passer det at den gies ut på en minnepinne inni en pinne.

Albumet vil være tilgjengelig for anskaffelse fra Andy e sin myspace en gang i nærmeste fremtid.

Design er forøvrig ved Brian Beluga.

TAKK LYNDON!

lørdag 6. juni 2009

Gummitarzan er tilbake

I filmen Liar Liar (Lystløgneren) kunne ikke Jim Carrey lyve. I filmen Yes Man kunne han bare si ja. Nå kommer enda en helsprø komedie med den tvangsnevrotiske trynevrengeren. Jim Carey er:

RUBBER FACE MAN

I filmen spiller Jim Carrey Jim Carrey, en dårlig skuespiller som ikke vil innse at han ikke kan spille andre filmer en idiotiske komedier, og som derfor prøver seg på seriøse roller, men feiler miserabelt.

Heldigvis kommer dette til å endre seg. Forvandlingen begynner med at sønnen til Jim Carrey lager grimaser ved kjøkkenbordet.


Carrey: Don't do that son. It's immature.
Son: But I love making faces.
Carrey: It used to be the only thing I had to live for, but then I grew up and started to make serious movies. You should do that too.

Senere samme dag ber sønnen til Jim Carrey til Gud om at Gud må la Carrey få bruke gummiansiktet sitt igjen. Morgan Freeman spiller en stivpinnet, kjedelig Gud, med en dårlig sans for humor. Neste morgen våkner Carrey opp og innser at han ikke kan snakke! Han kan bare bruke gummiansiktet sitt til å kommunisere. Det er duket for halvannen time med grimaser, ablegøyer og idioti.

Filmen er en fullstendig urelatert oppfølger til den første filmen Jim Carrey lagde i karrieren sin, Rubberface. Det ryktes om at Rubber Face Man vil bli en slags avrunding av karrieren. Regissøren planlegger å få Jim Carrey til å prøve verdens vanskeligste ansiktsuttrykk, som har fått fjeset til alle som har prøvd permanent låst fast på en måte som gjør at de kveles.

Dette gleder jeg meg til å se.

TAKK LYNDON!

fredag 5. juni 2009

Paul Dean?

I den siste boka om Paul Newmans liv, Paul Newman: the man behind the baby blues fremgår det at Paul Newman og James Dean har hatt seksuell omgang, samleie, sex og intim genitaliakontakt. Jøsse navn! tenkte jeg når denne nyheten først nådde mine eldgamle ører. Jeg håper ikke dette stemmer, for James Dean var en av mine beste kamerater og jeg har alltid sett på han som en like god kvinnebedårer som meg selv. Skal dette nå veltes av tølperes dyptdykk i Pauls privatliv?
TAKK LYNDON!

torsdag 4. juni 2009

Postkort XIII

Jeg har sendt mitt første intergalaktiske brev. Beskjeden ble sendt per Interstellarmail, via nettsiden Contactaliens.com. Den kan sees ovenfor, men for dem som ikke har lupe følger mitt postkort til stjernesystemet 61 Cygni (A-B) her:

Hello. I am former president of the United States of America, Lyndon Buoy Johnson. Are you okay? Well, enough formalitites. I demand that you make me a spaceship and let me travel around in the galaxies in it, even though I might get drunk and drive it. This must be okay for a former president. You don't think so? Fuck you aliens! Sincerely yours Lyndon Buoy Johnson.

Etter å ha sendt, og betalt Contactaliens.com ni dollar og nittini cents legger jeg merke til en liten tekst under beskjeden min:

"Remember our technology limits the total amount of messages that can be sent. We will have to stop sending messages using this methodology on February 11, 2001."

Nå blir jeg virkelig forarget. Her trodde jeg at jeg skulle være den første i verden til å endelig få kontakt med romvesener. Menneskenes årtusenlange spørsmål om vi er alene i galaksen skulle bli besvart, men så viser det seg at hele greia er en rip off. Jeg ville bare si fra, så ingen andre går i fella, men passer seg for Contactaliens.com.

TAKK LYNDON!

onsdag 3. juni 2009

Overmot II

I de senere årene vites det lite om Jaroslav Mikhailovitsj, men av de offentlige arkivene fremgår det at han avla doktorgraden i litteratur vved universitetet i Linz, noe osm tok ham ikke mindre enn seks år. Hva som videre hendte ham, og som førte ham til å gjøre sitt levebrød i bokseringen debatteres heftig i hele Russland. Den mest plausible teorien går ut på at Mikhailovitsj etter endt eksamen traff igjen den gamle mannen som hadde etterlatt seg verdipapiret. Den gamle krevde pengene tilbake -- med ågerrente -- og sendte dermed Mikhailovitsj ut i et økonomisk inferno. Å diskutere litteratur resten av livet ville ikke betale tilbake pengene han nå skyldte, men sin fortid som føtt og barsk bajaas kunne muligens øke inntektene betrakteig.

Det er denne teorien de skarpeste hjernene innenfor russisk boksing nå har godtatt, og det antas at det var dette som fór gjennom hodet til Mikhailovitsj da han kom seg opp igjen etter å ha lagt på sitt femte sekund i bokseringen, og med lynets hastighet sendte avgårde en jab rett i haka, som forårsakte Murgu fra Balkan å bli liggende. De tilreisende jublet, og en 57 år gammel Jaroslav Mikhailovitsj innså at karrieren var over.

TAKK LYNDON!

tirsdag 2. juni 2009

Ungt blod!

Jeg vil ha ungt blod! Det virker som jeg er den eneste, mens resten av samfunnet har hele oppmerksomheten rettet mot fortiden. Nostalgi kaller de det, nu vel. Jeg mener at samfunnet er gjennomsyret av nekrofili. De høyest aktede kunstverkene og musikken er jo noen hundre år gamle.

Hva er det som gjør at det forgagne er så tiltrekkende? Hvorfor vil vi heller elske med 300 år gamle drakulaer enn purunge jomfruer. Hvem vet? Jeg er en av få personer jeg kjenner som ser bakover bare for å vite hvilken retning jeg er på vei i.

Jeg hører på gammel musikk for å vite at den nye er ny ikke bare i årstallet, som det meste av dagens pop og rock, men også i innholdet og formen. Jeg leser gamle bøker for å få visshet om de tankene jeg har er tenkt før eller om de er et utslag av min genialitet.

Jeg vil mye heller være, som Markus Krunegård, en vampyr, enn dem som elsker vampyrer. Jeg vil ha det unge blodet.


Likevel har jeg, inspirert av samfunnets bakstreverske holdninger, tatt et dypdykk i min egen fordums kreative utfoldelse, og funnet frem noen låter jeg lagde i ungdomstiden. Dette er hardcore techno, som jeg produserte i en tid da jeg levde et utsvevende liv og egentlig var ganske lei av alkohol, nemlig i femtenårsalderen.

1. Denne er best
2. Denne er også bra
3. De siste par minuttene av denne er rimelig kule

Jeg vil ha en utendørs rave med masse glowsticks og denne typen musikk. Noen som er med? (Jeg vet at det vil bli en form for 20-års nostalgi, istedenfor 200-års nostalgi, men likefullt, noe som er så hjernekomprimerende og irriterende som dette her er vel verdt å bruke tid på tenker jeg).

TAKK LYNDON!

mandag 1. juni 2009

Episteme, episteme!


Lyndon Buoy Research Center avdekker nok en gang noe nytt og ekstremt spennende. Denne gangen handler det om Yellowstone National Park. Denne har relokalisert seg til fortennene til en kamerat av meg. Han har nå helt gule fortenner.

TAKK LYNDON!

søndag 31. mai 2009

Hva er vitsen med facebook?

De fleste er for lengst lei vennenettverkssiden facebook og dens bastardbarn twitter. Det viser seg nemlig raskt at å holde kontakt med vennenne sine der er like kjedelig som i det virkelige liv. At deres banaliteter formidles gjennom tekst, og ikke fra strupebånd til ører, innebærer like fullt at det er banaliteter.

Så hva med å gjøre det litt mer interessant for seg selv? Skriv slibrig beskjeder til venner, etter at du har vært på byen kan du skrive i statusfeltet ditt at det er dritfett å endelig våkne opp med noen i armkroken igjen, og at du skal ut å trene styrke.
Det er langt lettere å fremstå som en tøffing enn en tufs, men det vil bli langt festligere hvis du tør å ha status hvor det står ting som: "Jeg føler meg så alene. Har skikkelig behov for en klem akkurat nå. Har prøvd å gni meg oppetter veggen, men det gir liksom ikke samme effekt." Garantert megakleint!

Gjør dine sosial relasjoner hakket mer interessante nå!

TAKK LYNDON!

Overmot I

Da Jaroslav Mikhailovotsj trodde han hadde møtt sin overman i bokseringen, kom han til å erindre de bortkastede årene ved universitetet i Linz. Samtidig syntes ordene "hybris" og "katarsis" å gjøre seg svært gjeldende for ham. Som tittelforsvarer i Den Transsibirske Jernbanens Semi-hemisfæriske Bokseturnering og ubeseiret 23 kamper på rad, hadde han til enhver tid befunnet seg i en viss harmonisk tilstand -- fram til i dag. På et sted hvor verken regler og normer eller selv fysiske lover syntes å være gjeldende, hadde Mikhailovitsj tilbragt mesteparten av sitt voksne liv.
Oppvokst i en gulag i mellomkrigsårene og sønn av en bonde hvis kjærlighet for hjemmelaget brennevin ble hans bane; sønn av en bondehustru som døde i barsel lærte Jaroslav seg tidlig å ta vare på seg selv i gulagen -- et sted i det østlige Sibir, hvor han ble sendt som følge av en kombinasjon av datidens løsgjengerlov og en mislyket ransforsøk av en flittig sultekunstner. Tanken på en evig tilværelse omgitt av smålige petimetre virket kvalmnde på Mikhailovitsj, og etter et trettenårig opphold i gulagen, i en alder av 19 år, brøt han ut av rekkene en dag de ansatte var på arbeidsutflukt i hans høyhet tsarens tjeneste, i det henseende å opprette en brostensbelagt vei mellom to gulager.

På sin vei sørover møtte Mikhailovitsj en svært gammel mann, så gammel at han hevdet han var et søskenbarn av Peter den Store. Den gamle, hvis navn var Deus X. Matsjina, forsvant så plutselig -- likeså gjorde buskaset han hvilte ved -- men etterlot seg et styke av fineste papir, som Mikhailovitsj til sin store forferdelse oppdaget at var et verdipapir på ikke mindre enn 13.000 rubler. I tillegg til dette fant han 34 kopek under en stein like ved.

FORTSETTELSE FØLGER!

TAKK LYNDON!

fredag 29. mai 2009

Kartong

Haha! Jeg blir glad av denne tegningen fordi Sisofys må være den eneste i hele universet som gjør mindre fremgang enn meg.

TAKK LYNDON (og The New Yorker)!

torsdag 28. mai 2009

Alenesex


Vanligvis er masturbasjon forbeholdt mørke avkroker, men i dette hjemmet har noen hengt opp en lapp som oppfordrer folk til å ta seg litt tid for seg selv i full åpenhet. Det syns ikke så godt på bildet, men det er en klatt med noe hvitgul gugge like over hjertet.

TAKK LYNDON!

onsdag 27. mai 2009

Stay sharp, keep it up -- say no, when u mean so! Live ur life!

Megacrazy.com -- den fæleste sida på heile internettet -- er tilbake i en ny og fresh stil. Dvs. de har fått opp en hittil ukjent vidjo, "Breeze, a movie about passion":

TAKK LYNDON!

tirsdag 26. mai 2009

A treatise on the correlation between quality and quantity

Nyere studier innen kvanteblogging har ført til fremragende og ytterst overraskende resultater: hvis du ikke har en blogg, har du en utsøkt blogg. Hvorfor får du vite etter reklamepausen.




Reklame for alternative raser

Tilbake til hvorfor. Jo, det har seg nemlig slik at ovennevnte studier har resultert i noe man kan kalle en ny naturlov. Denne loven, hvis gyldighet er ubestridelig, sier at en bloggs kvalitet er omvendt proporsjonal med nevnte bloggs innleggsantall. Den matematiske formuleringen ser slik ut:

bloggens kvalität = 1 / bloggens kvantität

Dette betyr at har man en blogg med bare ett innlegg (dividerer 1 med 1), står man igjen med 100%, altså 1, kvalitet. Har man latterlig mange innlegg, som det for eksempel er i denne bloggen her (og dette undergraver IKKE lovens gyldighet altså!), er kvaliteten heller jævlig laber.

Det finnes også et spesialtilfelle av denne loven. Hvis du har 0 innlegg, altså 0 kvantität, får man faktisk uendelig kvalität, siden 1/0 blir uendelig. Så konklusjonen blir altså at hvis man ikke har en blogg, har man en dritbra blogg.

Så lærte dere noe nytt i dag også.

PS! På samme måte som med Fermat da han skriblet ned sitt siste teorem, fikk også de som utledet kvalitätsloven problemer med plassmangel i margen. Utledningen/beviset kan dere derfor skyte en hvit pil etter.

TAKK LYNDON!

mandag 25. mai 2009

Fleip eller fakta?

Å, for en feiende flott låt Christian Ingebrigtsen har snekret sammen til Fremskrittspartiet. Jeg skriver snekret sammen bevisst for mannen sier dette i et intervju med VG:

- Det er Frp sin sang. Jeg er ikke Frp sin artist. Det er ikke slik at håndverkere og snekkere ikke gidder å jobbe for folk med andre politiske syn. Jeg er en artist og kan lage sanger for alle, svarer han.

Hvilken fantastisk måte å selge sin artistiske integritet på! Ingebrigtsen er den eneste artisten jeg har sett som insisterer på å ikke være mer kreativ enn den gjengse håndverker. Hvilken herlig selvinnsikt!

Eller er det bare lureri? Er Christian Ingebrigtsens låt en parodi på Fremskrittspartiets politikk, laget for å drite ut deres påtatte liksom-folkelighet. Teksten virker unektelig ganske sarkastisk:

Jeg er som folk flest
Jeg vil være fri
Til å velge selv
Å få leve i fred
Jeg tror at vi skal få
Slik som vi gir
Og at hver og en
Er sin egen lykkesmed

For det vi høster nå
Plantet vi i går
Med frihet har vi ansvar for å så
De valgene vi tar
På leting etter svar
Bygger lag for lag
Fremtiden i dag

TAKK LYNDON!

søndag 24. mai 2009

Kriminalität

I min søken etter den perfekte vennegjeng fant jeg denne bisarre forsamlingen. Tør du tippe hvilke to som nettopp har utført en kriminell handling?

TAKK LYNDON!

lørdag 23. mai 2009

Alkoholen som gift og legemiddel

Jeg fant igjen boka jeg skrev om for noen dager siden. Den heter Alkoholen som gift og som legemiddel, og var skrevet under pseudonymet professor dr. Jacob Molland. Under følger noen utdrag.

Om virkningen alkohol har på sanser:

"Undersøker en forskjellige sanser, finner en at ganskesmå alkoholmengder ikke førerr til noen målbar endring. Men når alkoholkonsentrasjonen i blodet overskrider en viss grense, som oftest ligger mellom 0,3 og 0,5 promille, begynner sanseorganene å arbeide dårliger enn normalt. Alkoholen virker altså sløvende. Så lenge en er nær den kritiske grense, er virkningen liten, men jo mer alkohol det kommer over i blodet, desto sterkere blir den. Ved ca. 4 promille inntrer bevisstløshet med utslukte sanser."

Om å drikke uten å spist godt først:

"Drikker en f.eks. en pjolter på tom mave, går den så å si direkte videre til tarmen og derfra hurtig over i blodet, så blodets alkoholkonsentrasjon stiger steilt. Kroppen får liten tid til å tilpasse seg til den nye situasjonen som alkoholen fremkaller, så virkningen blir sterkere enn den ville ha blitt om alkoholkonsentrasjonen hadde fått sitge langsomt til samme høyde."

Om alkoholens gode virkninger:
"Moderate mengder alkohol gir en følelse av velvære og avspenning fra dagliglivets bekymringer og småplager. Om det er fornuftig eller moralsk forsvarlig å bruke alkohol for å oppnå disse fordeler, er det delte meninger om."

Om alkoholens dårlige virkninger:
"Men selv om alkoholforgiftning ikke går så langt, kan den allikevel indirekte føre til dødsfall. Det kan hende den berusde sovner utendørs og fryser ihjel. Eller det kan hende at han liggerpå ryggen og kaster opp så han får maveinnhold ned i lungene."

Om alkohol i sosiale sammenkomster:
"En tendens til å lage flaue vitser kan være litt pinlig hvis ikke alle de tilstedeværende har fått sin vurderingsevne redusert."

TAKK LYNDON!

fredag 22. mai 2009

Sult II

Jeg går nå min tredje dag uten mat i møte, og mens jeg sitter nedenfor Muren hører jeg Skaperen koke egg ved kjøkkenet. Mitt navn er Jupiler og jeg er sulten. Jeg har gjort hva jeg kan for å få Skaperens oppmerksomhet: Jeg har gjentatte ganger urinert i sovearrangementet mitt, ført av i soveflaten hans/hennes, og tisset på bestefars/-mors rødfargete oppbevaringsboks for klær. I tillegg til dette har jeg bevisst spist sjampo for å få løs og stinkende avføring. Hva kan jeg nå gjøre for å få mat? Selv når Skaperen gosser seg i lunsj og middag, og jeg forsøker å lure til meg en liten bit, skyver han meg unna. Jeg er en utstøtt, radmager og sviktet innekatt.

TAKK LYNDON!

torsdag 21. mai 2009

Min tredje bokutgivelse

Jeg hadde helt glemt at jeg en gang på 60-tallet skrev en bok om alkohol som gift og legemiddel. Det var en fantastis sak, som høstet meg stor ære.

Jeg gjenoppdaget boken ved en tilfeldighet på biblioteket i dag. Jeg skulle ha sitert noen utdrag fra den, men jeg har rotet den bort et eller annet sted i det digre herskapshuset mitt. Såsnart tjeneren min finner igjen boken skal jeg publisere noen utvalgte, eksepsjonelle, passasjer fra den.

I dag er det torsdag, og den første dagen denne uken at jeg ikke drikker meg full. Jeg har en pause, før jeg skal drikke resten av dagene denne uken. Men dere stakkars lesere har nok langt truttere og kjedeligere liv, og siden jeg ikke får sitert fra den fantastiske boken i dag må jeg tilby en (dårlig) erstatning.

Denne sangen har snurret på P3 en stund, og med god grunn, for den er ganske fin. Det samme er videoen, selv om jeg får følelsen av at det er en trailer til en film, og ikke en musikkvideo:



TAKK LYNDON!

onsdag 20. mai 2009

Hvor mange er pene?

Hvor mange er egentlig pene? I tv-serien Seinfeld hadde Elaine og Jerry denne diskusjonen, og jeg tror de kom fram til at et sted mellom 2 og 20 % av befolkningen er pene. Dette kan du lett avgjøre selv:

En dag du tar bussen, se ut av vinduet og tell antall personer du kunne tenke deg å gå ut med. Når du har talt 100 personer totalt, ser du prosenten. Reglene:

1. Du må få et god titt på personen (ser du vedkommende kun bakfra, teller han/hun ikke)
2. Videreføring av nr. 1: Personer som står i klynger (f. eks. på busstopp), teller ikke med mindre du kun fokuserer på én av de. Du kan altså ikke skumse.
3. Personer som sitter rundt deg, i bussen, gjelder ikke. De kan gjelde dersom de forbipasserer sitteplassen din.

Lykke til, og TAKK LYNDON!

tirsdag 19. mai 2009

Mer apestreker

Det har lenge vært uvisst hvordan AIDS oppstod. Sykdommen som først ble oppdaget på åttitallet i USA, og som man lenge trodde bare rammet hemofile og homofile.

En teori, som tidligere vinner av Nobels fredspris, Wangari Maathai, trodde på var at AIDS kom med vaksiner. AIDS var altså noe vesten hadde spredt i Afrika, for å holde kontinente tilbake.

En annen idé har gått ut på at sykdommen opprinnelig stammet fra apekatter, og ble overført til en uforsiktig jeger. Apekatten har, ifølge teorien, blitt skutt, men ikke drept, og idet jegeren skulle avlive den har apen bitt jegeren, og overført viruset fra spyttet sitt til jegeren. Han har siden spredt sykdommen, og ført til dette globalet problemet.

Til nå har denne jegeren vært som "the missing link" i menneskenes opprinnelse. Det har vært umulig å finne ut hvem denne jegeren er!

Lyndon Buoy Research Centre kan nå avdekke at det ganske riktig er apekatter som har brakt denne dødbringende epidemien, men det er ikke et bitt som har spredd sykdommen. Grunnen til at "jegeren" ikke stod frem var at aidsen ble overført gjennom slimhinnekontakt. Personen hadde sex med (eventuelt ble voldtatt av) apekatten!

TAKK LYNDON!