Ekvatorielle opplevelser

I mellomkrigsårene 1925-26 emigrerte en gruppe nordmenn emigrerte til Galápagosøyene og dannet der en liten koloni. Transporten ble ordnet med kajakk såklart, Albemarle I, Albemarle II, Albemarle II osv (helt til Albemarle LXXVII). Norske aviser rapporterte fantastiske boforhold, gratis jord og en sorgfri tilværelse, men virkeligheten var ganske så annerledes: Vannmangel og stor nød var dagligdags for kajakkpadlerne. En hermetikkfabrikk ble startet, men grunnet store avstander til nærmeste handelssted, som befant seg i Ecuador 1000 km øst, ble dette ingen umiddelbar suksess. Men nordmennene visste råd, og i det herrens år 1927 malte de føttene på samtlige av øyenes Sula nebouxiis (en slektning av Lunde-fuglen) blå. Deretter gav de fuglene kunstnernavnet Blue-footed Booby, og dro til Ecuadors hovedstad Quito for å lansere den nye fuglearten. Senere ble nordmennene viden kjent for sine oppdagelser og nå er naturlig nok Galápagos en stor turistmagnet og et yndet sted for biologer, botanikere og kajakkpadlere. Mye på grunn av den blåmalte fuglen.

Tilbake til nordmennene, så greide de å etablere sitt lille samfunn på inntektene som fulgte fra fuglen, mye grunnet deres bakgrunn som eksperter innenfor det økonomiske felt. I disse dager er det ingen nordmenn igjen på øyene, men fuglen finnes fortsatt, og føttene er like blå, som om naturen syns å ha lært den det.

TAKK LYNDON!