TV!

I går var jeg me d på å skrive norsk tv-historie selvom jeg ikke skrev noe, men stort sett satt der (men den dusten Thomas Jefferson skrev heller ikke så mye på uavhengighetserklæringen - kun navnet sitt!) - dog kan man i det minste si at jeg har påvirket den norske tv-historien: jeg har nemlig vært gjest hos det norske satire- og underholdningsprogrammet Nytt på Nytt!

Nytt på nytt har i flere (9) år vært kritikerrost for sine bidrag til humor-norge, med sine artige skråblikk på samfunnet og aktuelle nyheter. Men i fjor forsvant et medlem (kanskje i et sort hull), Anne Cath. Herland, og ble erstattet av Linn Skåber. Dette har hardbarkede fans funnet noe kjipt, og uttalelser fra flere hold tyder på at livet var bedre me Anne Cath. ved roret.

- Vi burde sette oss forrest!, sa jeg i det vi entret studo, Jeg er jo så pen!, men de to nerdene jeg gikk med sa at det ikke kom på tale. Så var det hele i gang, trodde jeg, men før gjengen kom inn, måtte en "moromann" varme opp publikum. Dette likte jeg ikke i det hele tatt: vi måtte holde sidemannen (som var én stk ukjent og én stk kjent) i hånden, gnikke den og siden gygne den fram og tilbake. Deretter toppet det hele seg med en massasje av personen til venstre. Dette var såklart personen jeg ikke kjente. Så jeg masserte han en stund, og så måtte jeg spørre ham om det var godt. - Joda, svarte han. - Offa, tenkte jeg. Noen av publikummerne fant dette svært underholdende og etter stor applaus følte moromannen at han hadde gjort sitt og hevet hendene i været for å takke for rosen han følte han hadde fått. DERETTER kom programlederne og gjestene inn, og vi var i gang! Jeg har aldri sett dette programmet før, men fattet snart interesse for det interessante debattforumet. Gjestene i dag, sesongens første program, forøvrig, var Johan Golden og Atle Antonsen. Atle er en jovial kar, men Johan Golden er kjedlig og dryg, men klarte seg bra i flere situasjoner, selv om han stort sett satt i forsvarsposisjon med hendene krysset og tydelig følte seg ubekvem - til pass for ham.

Programmet, eller innspillingen, varte i to timer, men når det sendes i kveld, fredag 12. september, kokes det ned til 30 min. Dette mye takket slurvete tunger, "døve" vitser ("døvt" er et ord Linn Skåber tydeligvis har fattet interesse for i løpet av sommeren) og en hissig scenearbeider med hodetelefoner som støyet. Alt i alt var det en befrielse å få komem ut av studio, ikke pga. et kjedlig program, for underholdende var det innimellom, men pga. de forferdelige stolene og mannen to seter til høyre for meg som hørtes ut osm en hest når han lo.

TAKK LYNDON