Hva med å si alle førsteinnskytelser man får gjennom en hel dag? Ikke legge noen ting imellom, buse ut med det man tenker uansett hvor grovt, selvutleverende, trist det enn måtte være. Hva om en hel vennegjeng gjorde det? Da tror jeg de ville komme nærmere hverandre, og finne ut at de har egentlig mye mer til felles enn de skulle tro. Jeg ser faktisk ikke ÉN eneste grunn til ikke å gjennomføre dette prosjektet. Dette er en jobb for Lyndon Buoy Research Centre - vi er tilbake med mer såsnart vi har villige prøvedyr av typen pelskledd, nusselig, to ører som står opp, hopper rundt, formerer seg mye.
Hva tror dere, sosialt eksperiment eller sosialt ekskrement?
TAKK LYNDON!
tirsdag 9. september 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar