Jeg sendte meg selv i vei innover de sunnmørske alper, og etter omtrent 77 minutters kjøring endte jeg opp ved foten av Vaksvikfjellet, klar for å ta skiene fatt; hunden jeg hadde lånt av naboen (for å trekke den late kroppen min såklart) batt jeg fast i nærmeste furu. Så tok jeg fram stavene, et utvalg på hele tre par, hvor jeg valgte teleskop-paret i sølv. Deretter gjorde jeg i stand sekken og tok på meg alt jeg hadde av tøy (det blåste nemlig, og været var rett og slett forjævlig). Det eneste som manglet nå var det mest essensielle: skiene. Og da jeg tok de ned fra skiboksa viste det seg at noen hadde brukt de som teppeskjærer og dermed gjort de ubrukelige for min type skigåing. Så jeg bestemte meg for å gå en liten tur med hunden, men så snart jeg så dette profane synet pakket jeg sakene og dro hjem:
TAKK LYNDON!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar