Hva er vitsen med facebook?

De fleste er for lengst lei vennenettverkssiden facebook og dens bastardbarn twitter. Det viser seg nemlig raskt at å holde kontakt med vennenne sine der er like kjedelig som i det virkelige liv. At deres banaliteter formidles gjennom tekst, og ikke fra strupebånd til ører, innebærer like fullt at det er banaliteter.

Så hva med å gjøre det litt mer interessant for seg selv? Skriv slibrig beskjeder til venner, etter at du har vært på byen kan du skrive i statusfeltet ditt at det er dritfett å endelig våkne opp med noen i armkroken igjen, og at du skal ut å trene styrke.

Det er langt lettere å fremstå som en tøffing enn en tufs, men det vil bli langt festligere hvis du tør å ha status hvor det står ting som: "Jeg føler meg så alene. Har skikkelig behov for en klem akkurat nå. Har prøvd å gni meg oppetter veggen, men det gir liksom ikke samme effekt." Garantert megakleint!

Gjør dine sosial relasjoner hakket mer interessante nå!

TAKK LYNDON!

Overmot I

Da Jaroslav Mikhailovotsj trodde han hadde møtt sin overman i bokseringen, kom han til å erindre de bortkastede årene ved universitetet i Linz. Samtidig syntes ordene "hybris" og "katarsis" å gjøre seg svært gjeldende for ham. Som tittelforsvarer i Den Transsibirske Jernbanens Semi-hemisfæriske Bokseturnering og ubeseiret 23 kamper på rad, hadde han til enhver tid befunnet seg i en viss harmonisk tilstand -- fram til i dag. På et sted hvor verken regler og normer eller selv fysiske lover syntes å være gjeldende, hadde Mikhailovitsj tilbragt mesteparten av sitt voksne liv.

Oppvokst i en gulag i mellomkrigsårene og sønn av en bonde hvis kjærlighet for hjemmelaget brennevin ble hans bane; sønn av en bondehustru som døde i barsel lærte Jaroslav seg tidlig å ta vare på seg selv i gulagen -- et sted i det østlige Sibir, hvor han ble sendt som følge av en kombinasjon av datidens løsgjengerlov og en mislyket ransforsøk av en flittig sultekunstner. Tanken på en evig tilværelse omgitt av smålige petimetre virket kvalmnde på Mikhailovitsj, og etter et trettenårig opphold i gulagen, i en alder av 19 år, brøt han ut av rekkene en dag de ansatte var på arbeidsutflukt i hans høyhet tsarens tjeneste, i det henseende å opprette en brostensbelagt vei mellom to gulager.

På sin vei sørover møtte Mikhailovitsj en svært gammel mann, så gammel at han hevdet han var et søskenbarn av Peter den Store. Den gamle, hvis navn var Deus X. Matsjina, forsvant så plutselig -- likeså gjorde buskaset han hvilte ved -- men etterlot seg et styke av fineste papir, som Mikhailovitsj til sin store forferdelse oppdaget at var et verdipapir på ikke mindre enn 13.000 rubler. I tillegg til dette fant han 34 kopek under en stein like ved.

FORTSETTELSE FØLGER!

TAKK LYNDON!

Kartong

Haha! Jeg blir glad av denne tegningen fordi Sisofys må være den eneste i hele universet som gjør mindre fremgang enn meg.

TAKK LYNDON (og The New Yorker)!

Alenesex

Vanligvis er masturbasjon forbeholdt mørke avkroker, men i dette hjemmet har noen hengt opp en lapp som oppfordrer folk til å ta seg litt tid for seg selv i full åpenhet. Det syns ikke så godt på bildet, men det er en klatt med noe hvitgul gugge like over hjertet.

TAKK LYNDON!

Stay sharp, keep it up -- say no, when u mean so! Live ur life!

Megacrazy.com -- den fæleste sida på heile internettet -- er tilbake i en ny og fresh stil. Dvs. de har fått opp en hittil ukjent vidjo, "Breeze, a movie about passion":

TAKK LYNDON!

A treatise on the correlation between quality and quantity

Nyere studier innen kvanteblogging har ført til fremragende og ytterst overraskende resultater: hvis du ikke har en blogg, har du en utsøkt blogg. Hvorfor får du vite etter reklamepausen.

Reklame for alternative raser

Tilbake til hvorfor. Jo, det har seg nemlig slik at ovennevnte studier har resultert i noe man kan kalle en ny naturlov. Denne loven, hvis gyldighet er ubestridelig, sier at en bloggs kvalitet er omvendt proporsjonal med nevnte bloggs innleggsantall. Den matematiske formuleringen ser slik ut:

bloggens kvalität = 1 / bloggens kvantität

Dette betyr at har man en blogg med bare ett innlegg (dividerer 1 med 1), står man igjen med 100%, altså 1, kvalitet. Har man latterlig mange innlegg, som det for eksempel er i denne bloggen her (og dette undergraver IKKE lovens gyldighet altså!), er kvaliteten heller jævlig laber.

Det finnes også et spesialtilfelle av denne loven. Hvis du har 0 innlegg, altså 0 kvantität, får man faktisk uendelig kvalität, siden 1/0 blir uendelig. Så konklusjonen blir altså at hvis man ikke har en blogg, har man en dritbra blogg.

Så lærte dere noe nytt i dag også.

PS! På samme måte som med Fermat da han skriblet ned sitt siste teorem, fikk også de som utledet kvalitätsloven problemer med plassmangel i margen. Utledningen/beviset kan dere derfor skyte en hvit pil etter.

TAKK LYNDON!

Fleip eller fakta?

Å, for en feiende flott låt Christian Ingebrigtsen har snekret sammen til Fremskrittspartiet. Jeg skriver snekret sammen bevisst for mannen sier dette i et intervju med VG:

- Det er Frp sin sang. Jeg er ikke Frp sin artist. Det er ikke slik at håndverkere og snekkere ikke gidder å jobbe for folk med andre politiske syn. Jeg er en artist og kan lage sanger for alle, svarer han.

Hvilken fantastisk måte å selge sin artistiske integritet på! Ingebrigtsen er den eneste artisten jeg har sett som insisterer på å ikke være mer kreativ enn den gjengse håndverker. Hvilken herlig selvinnsikt!

Eller er det bare lureri? Er Christian Ingebrigtsens låt en parodi på Fremskrittspartiets politikk, laget for å drite ut deres påtatte liksom-folkelighet. Teksten virker unektelig ganske sarkastisk:

Jeg er som folk flest
Jeg vil være fri
Til å velge selv
Å få leve i fred
Jeg tror at vi skal få
Slik som vi gir
Og at hver og en
Er sin egen lykkesmed

For det vi høster nå
Plantet vi i går
Med frihet har vi ansvar for å så
De valgene vi tar
På leting etter svar
Bygger lag for lag
Fremtiden i dag

TAKK LYNDON!

Kriminalität

I min søken etter den perfekte vennegjeng fant jeg denne bisarre forsamlingen. Tør du tippe hvilke to som nettopp har utført en kriminell handling?

TAKK LYNDON!

Alkoholen som gift og legemiddel

Jeg fant igjen boka jeg skrev om for noen dager siden. Den heter Alkoholen som gift og som legemiddel, og var skrevet under pseudonymet professor dr. Jacob Molland. Under følger noen utdrag.

Om virkningen alkohol har på sanser:

"Undersøker en forskjellige sanser, finner en at ganskesmå alkoholmengder ikke førerr til noen målbar endring. Men når alkoholkonsentrasjonen i blodet overskrider en viss grense, som oftest ligger mellom 0,3 og 0,5 promille, begynner sanseorganene å arbeide dårliger enn normalt. Alkoholen virker altså sløvende. Så lenge en er nær den kritiske grense, er virkningen liten, men jo mer alkohol det kommer over i blodet, desto sterkere blir den. Ved ca. 4 promille inntrer bevisstløshet med utslukte sanser."

Om å drikke uten å spist godt først:

"Drikker en f.eks. en pjolter på tom mave, går den så å si direkte videre til tarmen og derfra hurtig over i blodet, så blodets alkoholkonsentrasjon stiger steilt. Kroppen får liten tid til å tilpasse seg til den nye situasjonen som alkoholen fremkaller, så virkningen blir sterkere enn den ville ha blitt om alkoholkonsentrasjonen hadde fått sitge langsomt til samme høyde."

Om alkoholens gode virkninger:
"Moderate mengder alkohol gir en følelse av velvære og avspenning fra dagliglivets bekymringer og småplager. Om det er fornuftig eller moralsk forsvarlig å bruke alkohol for å oppnå disse fordeler, er det delte meninger om."

Om alkoholens dårlige virkninger:
"Men selv om alkoholforgiftning ikke går så langt, kan den allikevel indirekte føre til dødsfall. Det kan hende den berusde sovner utendørs og fryser ihjel. Eller det kan hende at han liggerpå ryggen og kaster opp så han får maveinnhold ned i lungene."

Om alkohol i sosiale sammenkomster:
"En tendens til å lage flaue vitser kan være litt pinlig hvis ikke alle de tilstedeværende har fått sin vurderingsevne redusert."

TAKK LYNDON!

Sult II

Jeg går nå min tredje dag uten mat i møte, og mens jeg sitter nedenfor Muren hører jeg Skaperen koke egg ved kjøkkenet. Mitt navn er Jupiler og jeg er sulten. Jeg har gjort hva jeg kan for å få Skaperens oppmerksomhet: Jeg har gjentatte ganger urinert i sovearrangementet mitt, ført av i soveflaten hans/hennes, og tisset på bestefars/-mors rødfargete oppbevaringsboks for klær. I tillegg til dette har jeg bevisst spist sjampo for å få løs og stinkende avføring. Hva kan jeg nå gjøre for å få mat? Selv når Skaperen gosser seg i lunsj og middag, og jeg forsøker å lure til meg en liten bit, skyver han meg unna. Jeg er en utstøtt, radmager og sviktet innekatt.

TAKK LYNDON!

Min tredje bokutgivelse

Jeg hadde helt glemt at jeg en gang på 60-tallet skrev en bok om alkohol som gift og legemiddel. Det var en fantastis sak, som høstet meg stor ære.

Jeg gjenoppdaget boken ved en tilfeldighet på biblioteket i dag. Jeg skulle ha sitert noen utdrag fra den, men jeg har rotet den bort et eller annet sted i det digre herskapshuset mitt. Såsnart tjeneren min finner igjen boken skal jeg publisere noen utvalgte, eksepsjonelle, passasjer fra den.

I dag er det torsdag, og den første dagen denne uken at jeg ikke drikker meg full. Jeg har en pause, før jeg skal drikke resten av dagene denne uken. Men dere stakkars lesere har nok langt truttere og kjedeligere liv, og siden jeg ikke får sitert fra den fantastiske boken i dag må jeg tilby en (dårlig) erstatning.

Denne sangen har snurret på P3 en stund, og med god grunn, for den er ganske fin. Det samme er videoen, selv om jeg får følelsen av at det er en trailer til en film, og ikke en musikkvideo:

TAKK LYNDON!

Hvor mange er pene?

Hvor mange er egentlig pene? I tv-serien Seinfeld hadde Elaine og Jerry denne diskusjonen, og jeg tror de kom fram til at et sted mellom 2 og 20 % av befolkningen er pene. Dette kan du lett avgjøre selv:

En dag du tar bussen, se ut av vinduet og tell antall personer du kunne tenke deg å gå ut med. Når du har talt 100 personer totalt, ser du prosenten. Reglene:

1. Du må få et god titt på personen (ser du vedkommende kun bakfra, teller han/hun ikke)

2. Videreføring av nr. 1: Personer som står i klynger (f. eks. på busstopp), teller ikke med mindre du kun fokuserer på én av de. Du kan altså ikke skumse.

3. Personer som sitter rundt deg, i bussen, gjelder ikke. De kan gjelde dersom de forbipasserer sitteplassen din.

Lykke til, og TAKK LYNDON!

Mer apestreker

Det har lenge vært uvisst hvordan AIDS oppstod. Sykdommen som først ble oppdaget på åttitallet i USA, og som man lenge trodde bare rammet hemofile og homofile.

En teori, som tidligere vinner av Nobels fredspris, Wangari Maathai, trodde på var at AIDS kom med vaksiner. AIDS var altså noe vesten hadde spredt i Afrika, for å holde kontinente tilbake.

En annen idé har gått ut på at sykdommen opprinnelig stammet fra apekatter, og ble overført til en uforsiktig jeger. Apekatten har, ifølge teorien, blitt skutt, men ikke drept, og idet jegeren skulle avlive den har apen bitt jegeren, og overført viruset fra spyttet sitt til jegeren. Han har siden spredt sykdommen, og ført til dette globalet problemet.

Til nå har denne jegeren vært som "the missing link" i menneskenes opprinnelse. Det har vært umulig å finne ut hvem denne jegeren er!

Lyndon Buoy Research Centre kan nå avdekke at det ganske riktig er apekatter som har brakt denne dødbringende epidemien, men det er ikke et bitt som har spredd sykdommen. Grunnen til at "jegeren" ikke stod frem var at aidsen ble overført gjennom slimhinnekontakt. Personen hadde sex med (eventuelt ble voldtatt av) apekatten!

TAKK LYNDON!

Vil du være med hjem og se på apen min?

Så snart jeg er ferdig med å ordne meg på håret, skal jeg surfe nettet på jakt etter en ape. Den kan

• være til pynt i hjemmet
• hjelpe til med rengjøringen
• lage mat
• hente diverse fjernkontroller
• sortere bøkene mine

Dessuten tjener den til den fine sjekkereplikken i tittelen til innlegget. Hver torsdag i sommer planlegger jeg og noen kamerater å samles til ape-treff. Her skal apene konkurrere i forskjellige grener som stavsprang, 100 meter, høyde- og lengdehopp etc. SI gjerne fra hvis du har flere forslag til hva de kan konkurrere om.

Videre har jeg tenkt å skaffe meg en gorilla som jeg kan ha i boden. Dersom jeg kommer i klammerier kan jeg hente den.

Apekatten skal hete Bjørn Helge, men jeg har ennå ikke kommet på noe passende navn til gorillaen. Kanskje du kan hjelpe meg?

TAKK LYNDON!

Filmer å se frem til

Rybakk-ræva har vunnet MGP og det er nasjonaldag. I dag feirer vi innføringen av den norske grunnloven, en grunnlov som holdt jøder ut av landet. 17. mai er dagen da det tilsynelatende er legitimt å stille spørsmål ved hvorfor mørkhudede får gå i toget.

Siden jeg amerikaner lar jeg meg ikke rive helt med av den norske pølsespisingen og korpstorturmusikken. Jeg feiret dagen ved å drikke meg full før lunsj og sole meg naken på plenen min.

Nakensolbading er et sikkert sommertegn, og det samme er gode kinofilmer. Jeg gleder meg villt til filmatiseringen av Cormac McCarthy's post-apokalypse-epos The Road. TRAILER:


Og Von Triers antakelig dritskumle film Antikrist, som handler om en verden som ikke er skapt av Gud, men av Satan. TRAILER:



Så for dem som ikke har vakker nok kropp til å kle helt av seg ute i solskinnet, og dermed ikke tør å gå ut om sommeren ser det ut til å være noe dere kan gjøre innendørs. Hvis ikke filmene frister kan dere trene og bli like stygge som disse her:

TAKK LYNDON!

Tror du på Gud?

"Tror du på Gud? Tror du på gud?" Mens han spilte fotballkamp mot et kristent lag, hvisket en kompis av meg dette til motstanderens høyreving.

Derfor har jeg nå blitt kristen, og i kveld skal jeg delta i mitt første kristne allmøte (eller hva det nå enn heter). Dette skjer på Adventura i Ulsteinvik, og verten/taleren for kvelden er Monsieur ACG, som han kaller seg.

I invitasjonen står følgende i den mest perfekte løkkeskrift:

Der jeg skal holde vitnesbyrd om hvorfor jeg valgte den veien som jeg har valgt.
kort da om hva det dreier seg om.

Har alltid vært Kristen,men har det holdt det skjul
For noen mnd sida tilbake blei jeg frelst på nytt,og det å be om tilgivelse for alt det dumme jeg har gjort til jesus å gud

gjor at jeg følte meg renset,og kjenner jeg har fått fyllt det tomme rommet jeg hadde inni meg med masse glede bare ikke utvendig men innvendig også

utrolig herlig..


mange spør om det har klikka for meg eller om jeg har begynt å gå på meinighet på grunn av noe dame.

men det som er grunnen er vel at jeg vill ha det bedre med meg sjølv,og jeg har jo alltid vært kristen.

jeg føler at Ålesund amphi har mye mere glede å gi meg og nytte enn det og kanskje gå ut på fylla som jeg vill ha gjort før på lørdags kveld.

Er ikke lengre redd for å si det og jeg blir heller ikke flau lengre heller,men ja jeg går i meinighet kvar lørdag klokka 6 i steden for og gå ut på byen..

Men jeg kommer jo alltid dra på byen edru og danse for å danse er også noe naturlig ting som faller inn for meg
og jeg må gjøre.

Jeg er ikke forandra min personlighet er forsatt den gode gamle sprøe ACG,men bare at jeg har blitt sterkere troa på gud & Jesus det er det enste som er forskjellen

Dette blir en deilig opplevelse for meg, og jeg regner med at jeg får føling. Hurra!

TAKK LYNDON!

Katte-krek

Jeg er enslig, ensom og miserabel. Løsningen blir antakeligvis å gå til anskaffelse av en katt. De er søte og kjælne, og jeg tenker å kalle min for Visp (med mindre jeg finner på et bedre navn, i navneprosessen har jeg kjørt meg litt fast på navn som (Katta)strofe, (katta)kombe,(katta)pult, etc.)

Fotografiet er tatt av mr. Brian Beluga, og er en del av et nytt prosjekt han jobber med for tiden. Han lover å komme tilbake med link til ny blogg, beveggrunnen for prosjektet og en bønsj bilder snart.

Tilbake til min snarlig nyervervede katt: Jeg er naturlig nok bekymret for at den skal være en real villstyring eller en misantrop som gjør narr av meg i mine vemodige dager. Sånn som han her:



"I'm passing"
"Gone"



TAKK LYNDON!

Are you sure this story will be crazy enough?

Jeg har enttopp levert inn en skolestil. Vil du lese, så se her:

One day while I was jumping in the Bathroom a green lemur fell through the roof. It immediately jumped on the quilt and knocked over the bottle of Absinth. Then it ran out the door into the Bedroom and annihilated a cat named Jupiler off the Toilet. It then knocked a glass of urge off the coffee table. After seven minutes of chasing the lemur through the house I finally caught it and put it outside. It quickly climbed the nearest Lee Harvey Oswald.

TAKK LYNDON (og this shit)

Internettkunst

De tradisjonelle mediene har problemer med å omstille seg, og taper terreng mot nettet. Spesielt gjelder dette for avisene. Like fullt er redaktørene blant de som er mest positive til bloggerne, twitterne og facebook-ekshibisjonistene. Mantraet fra de som tidligere har vært portalvoktere for hvilken informasjon som formidles er at nettet demokratiserer og styrker ytringsfriheten. Nå kan alle bidra og sette dagsorden.

Størsteparten av nettburkerne viser heldigvis konstant at dette er langtifra noe de er interessert i. Bloggerne og folk som kommenterer på nettaviser vil ødelegge informasjonsformidling og seriøse debatter (det siste er et av ønskene til Fritt Ord-vinner Nina Karin Monsen).

Det finnes dem som ikke bare angriper de tradisjonelle medienes nyhetsformidling, og ødelegger mulighetene for diskusjon. Enkelte nettbrukere bruker det nye redskapet til å dekonstruere nettet med meningsløs tekst, rotete eksplosivt psykedeliske bilder, glitch-lyder, nettleseren får spasmer eller den refresher siden hyperaktivt.

Disse sidene er angrep på ideen om at noe i det hele tatt kan ha substans. Dette er en ny poesi, et nytt språk, en ny kunst, en ny verden.

World wide web world wide open:

http://wwwwwwwww.jodi.org/

http://www.0100101110101101.org/home/hybrids/00006/index.html

Den beste siden (trykk på alt):
http://dream7.com/

TAKK LYNDON!

Fraværenhet

I går var det stort oppstyr utenfor residensen min. Opptøyerne ville ikke meg noe, men oppmerksomheten var rettet mot sykehuset lenger borti gata. I dag leser jeg i avisa følgende artikkel:

"I går kom den kjente kirurgen Günther Bondhausburger i et øyeblikks fraværenhet til skade for å, mens han amputerte en koldbrannpasients begge ben, amputere sitt eget og en sykesøsters ben."

Javel, tenker jeg.

TAKK LYNDON!

Smakløse Øst-Europeere

Lørdag er det Melodi Grand Prix (eller Eurovision som vi kalte det i gamlelandet USA). Jeg har aldri fattet hvorfor de millitante jødene i Israel skal få lov å delta i denne europeiske konkurranse. Det hadde vært mye morsommere om japanerne hadde deltatt, med sine craaazyyyy påfunn.

Nok om det. Jeg har funnet en favoritt til årets konkurranse:

Denne traff meg rett i hjertet. For sjelden møter man vel maken til selvinnsikt og selvironi! Jeg sier ikke mer.

TAKK LYNDON!

Biltör

Det var i den tid jeg rullet omkring i min TX-1919-AZ mens jeg var sulten på opplevelser; på styrbord side hadde jeg min fagre Lady Bird som stirret endeløst mot horisonten; i baksetet satt ingen ringere enn min tjommi Lee Harvey Oswald og fiklet med en jojo. I begynnelsen av sexi-tallet var vi en uslåelig trio, eller The unrockable Trio (TuT), som de fleste kalte oss. Ved en rasteplass sør for Flagstaff hadde vi stanset og gitt en lokal urinnvåner, eller indianer (Amerindian), som man skal kalle dem hvis man vil vise respekt, et fotografiapparat i betaling for litt peyote, og ba ham ta et bilde mens vi suste forbi. Isteden fikk vi litt av et sjokk, Lady Bird og jeg, når vi snudde oss mot baksetet og Lee Harvey hadde tatt den ut. Tatt hva ut, spør du? Jo, DEN! Dette skjedde mens jeg hadde såvidt passert maksfarten, 90 mph, og følgelig fikk jeg bakoversveis, mistet styringen, og havnet i den idylliske innsjøen like ved veien. Indianeren var ikke snauere enn at han tok bilde av oss mens vi drev rundt i vannet. Kameraet, som var et polaroid, produserte da følgende bilde:

Polaroidet som barbaren ga oss så snart vi var kommet opp av vannet, viser en LHO som er tydelig skuffet over det hele (og som jeg håper innser at det er hans skyld), en Lady Bird som prøver så godt hun kan å bevare fatningen, og jeg da, som ikke helt skjønner hva som har hendt og forsøker å kjøre videre. Living in America!

TAKK LYNDON!

Skate or die

Alt var, som viden kjent, bedre før. Jeg så på programmet Norske talenter i går, og jeg irriterte meg over hvor gørrkjedelig og lite overraskende hele opplegget er. Hvem lar seg frappere av en kis som synger som en tegnefilmkarakter eller en gjeng apekatter som hopper rundt (de vil hevde: danser) på scenen.

Hadde dette vært starten av forrige århundre hadde det vært ekte friker on display. Folk som er veksthemmede, fargehemmede eller har vanvitti mye hårvekst. Da hadde det vært festligere å se på programmet. Da hadde det faktisk kunnet skapt følelser hos seerne, det kunne ha til og med kanskje irritert noen!

Jeg får ofte høre at folk i dag gjør ting bare for å provosere, men bortsett fra religionsfundamentalister og kjipe anti-religiøse (begge leirene er ganske slitsomme), hvem lar seg egentlig provosere av noen ting?

Visst skriver folk hatefulle ytringer på nettdebatter, men de lar seg jo ikke provosere av noe egentlig. De er jo bare sinte unge menn som ikke får seg noe og ikke har venner. Når var siste gang du faktisk følte deg provosert? Da du så at Bjarne Melgaard hadde malt nakne guttunger? NÆÆÆÆ! Det tror jeg faktisk ikke noenting på.

TV og nettet har fratatt oss evnen til å føle noe annet enn en mild overbærenhet med det meste. Ikke at det nødvendigvis er noe negativt. Nietzsche mente jo at vi ikke burde hate noe, men se på alt og alle med nettopp mild overbærenhet.

Problemet er bare at det er ikke lenger bare de tingene vi misliker vi ser på på den måten. Jeg merker at det skal stadig mer til for å rive meg med. En ting som fortsatt får meg gira er skating. Denne nye videoen fra Vega har skating som er fetere enn fetaost (hmm.. det skal jeg ha til middag i dag). Hovedrolleinnhaveren i videoen er penere enn han her, og stemningen er så herlig at jeg kjenner blodet bruse i min over hundre år gamle kropp.

Slutten er spesielt tyngde, i et tømt badebasseng med old-school-brett, og ikke sånt banan-brett som skaterne bruker i dag. Alt var mye kulere på åttitallet.

Skjønt, videoen er jo laget i dag. Så da er det jo noe fett i Y2Kx10 også. Jeg har ikke mistet troa på menneskeheten helt.

TAKK LYNDON!

SEX!!!

Kjærligheten suger kanskje. Akkurat nå leser jeg Brigitte van der Superheijdens bok Førstehjelp for et knust hjerte, og en kompis av meg har kommet til en dyp innsikt om at sex ikke er nødvendig. Følgelig har han gitt opp slikt. Dette kan kanskje føre til en økning i hans intellekt -- akkurat slik det gjorde for George Costanza i Seinfeld når han valgte å avstå fra sex?

Grunner til dette sølibatet kan sies å være:

1. Han har ingen tilbud om sex.

2. Han har ingen å ha seks med.

Jeg, for min del, har sex omtrent hver dag. En kamerat av meg gjorde meg for litt siden oppmerksom på at jeg kun har utseendet å fare med. Når jeg ble oppmerksom på dette, var veien til fysisk kontakt med det andre kjønn null problem: for tiden bruker jeg kun å avlegge et vannhull/forsamlingssted et beskjeden besøk litt utpå ettermiddagen, sitte der noen minutter uten å si noe som helst, så går det hele av seg selv og jeg ender opp med en skjønnhet ved min side. Trikset er bare å ikke åpne munnen, for jeg har tydeligvis ingen oratoriske evner når det gjelder tilnærminger til en muse.

Gjør som meg, og det vil gå deg godt!

TAKK LYNDON!

Y2Kx10

For noen dager siden skrev jeg om hun som gifta seg med Berlinmuren.

Etter det har jeg blitt nedlesset av post fra folk som vil at jeg skal skrive om kjærlighetsforholdet deres. Gert Tjølse skriver (på engelsk, av en eller annen grunn):

"I don’t always have sex with the car," he explains. "Sometimes I stroke and kiss her bodywork, or rub myself up against her. If I’ve just been driving her, I have to wait for the exhaust pipe to cool down before I have sex. And I always use a condom because of all the dirt and dust inside."

Jeg orker ikke å ha noe mer med disse galningene å gjøre. Jeg er forelsket i Y2K. År totusenproblemet. Jeg vil ha cybersex med år2000.

Dessverre ble ikke årtotusenproblemet så ille som ventet, men jeg har lest (på en lapp jeg har skrevet) at år 2010 kommer til å bli mye mye mye mye verre. Det blir år 2000 x 10, og forskere har allerede kalt problemet Y2K x 10. Det er ventet at internett skal smelte, og datamaskinen skal bli om til en brødrister.

TAKK LYNDON!

Letter from the metal

I dag har jeg endelig fått svar fra Metallica (Jeg sendte jo dette postkortet)!

Fra: metal@digger.net
Sendt: May 5. 2009 07:13:24
Til: postcards@live.no

---

Hi there, Buoy!

I see you are interested in our Sandman-song. That's great! By the way, I loved having you over for that candle light dinner a few years ago. I remember you showing all of us what a great glottal singer you are when you sang Britney Spears' "Piece of Me".

Over to your question about whether we encourage people to enter the sandman or that the sandman actually enters (the stage or something). We don't know... What is a sandman, really? Do you know? Wikipedia states that it is

1. a figure in folklore who brings good sleep and dreams

2. a comic book

3. a Norwegian documentary

I believe, after watching the music video, that the former explanation is the best. The child in the video appears to be having terrible dreams, so-called albtraumen in German.

However, entering a person of sand sounds very intriguing -- maybe I will try it tomarrow!

James H.

---

TAKK LYNDON!

Kjærlighet

Å, dette store mysteriet kjærligheten! Jeg er så våryr!

En venn av meg har nylig startet en affære med en yngre yndigere og mer italiensk kvinne enn ham selv. Jeg er misunnelig (eller er det sjalu? som de fleste bloggere sliter jeg ikke sjelden med rettskrivingsnormene, og som de fleste blogger gidder jeg ikke bruke for eksempel http://www.ordnett.no/ for å sjekke hva som er rett). Jeg har trålet nettet i håp om å finne kjærligheten. Youtube hadde dette å tilby:

Enda mer fascinert ble jeg da jeg oppdaget Eija-Riitta Berliner-Mauer. En svensk kvinne, født i 1954 (jeg gidder ikke å regne ut hvor gammel hun er, gjør det selv) har giftet seg med berlinmuren. Hun er såkalt objektseksuell, det vil si at hun tenner på objekter, i dette tilfellet en mur.

Historien om Eija-Riita og hennes utkårede er virkelig en tragisk kjærlighetshistorie. Hun forteller om sin manns jobb: "My husband's job was to divide East and West Berlin. He is retired now.

Eija-Riita forteller hvordan de møttes: "We've been in love for many years. I was attracted to him ever since he was born. Yes, he is some years younger than me. But neither of us feels that this age difference matters. True love can easily transcend a few years.
It was very much a long distance romance as neither of us likes to travel. For much of the time, I had to make do with photos of him. And of course seeing him in newspapers and on the television. But the distance between us only served to intensify our feelings for each other.

Les mer om dette fantastiske, tragiske kjærlighetsforholdet som aldri vil bli fullbyrdet (med mindre, hun blir murt inn i muren muligens?).

TAKK LYNDON!

I am thinking of...

... Akinator! Trykk HER, så får du se selv.

Akinator er en ånd i en lampe. Omtrent som Genie fra Aladdin, bare at Akinator bestandig vet hvem du tenker på. Han oppfyller ikke tre ønsker, men forbløffer deg med sine ferdigheter innen tankelesing -- det være seg enten du tenker på Ricky Martin, meg, Lee Harvey eller til og med Jupiler. Men hvis du lyver på en av dine svar må du ta Akinators plass i lampen, så spill fair.

TAKK LYNDON!

Sommerpläner

Jeg har levd et skjermet liv, utenfor farer og uten behov for å ta millitærtjeneste. Jeg har gjort uhyre lite kroppsarbeid, og sjelden vært i skogen. I sommer planlegger jeg å gjøre noe med dette. Som hovedpersonen i boken og filmen Into the Wild, Alexander Supertramp, vil jeg legge ut i ukjent farvann. Jeg vil bo i skogen i én hel uke! For med en parafrase fra boken og filmen Fight Club: "Hvis du ikke har gått en hel uke uten å dusje, hva kan du da vite om deg selv?!"

I sommer skal jeg altså ut i skogen, som så mange andre har gjort før meg, og finne meg selv.

Det er godt mulig at jeg bare dropper hele greia og heller bare sitter inne og spiller Resident Evil 5 på PS3.

TAKK LYNDON!

Brautende Kjempe

Jeg menger meg utelukkende med brautende kjemper. Du vet, den typen som veiver vilt med armene og bena; som gjerne løfter deg i været (kanskje til og med snurrer deg rundt og rundt) når du hilser på, og som du konstant må passe på så de ikke river ned huset.

Her er en av mine brautende kamerater:Han ruver minst tre meter over havet, veier minst 777 kg og hver gang han prater blir det jordskjelv på andre siden av kloden. Når jeg konfronterer han med sin brautendehet, svarer han at

Eg e vel for faen ikkje brautande. Eg e bare fra Leikanger. Kvan som sa at eg va brautande no då? Eg skjønnar ikkje! *jordskjelv i India*

Les gjerne om en annen brautende type her: Judenfrage.

TAKK LYNDON!

1. mai

I dag har jeg gått i tog. Hahahaha.

TAKK LYNDON!