torsdag 20. november 2008

Konkurransen er over, bloggen er penere!


Like overraskende som å oppdage at det ikke er ekte gress på biljardbordene, var det å åpne e-postkassen min i dag og se ikke mindre enn fem forslag til logoer. Jeg har tidligere utlyst en konkurranse hvor leserne kan sende meg sine forslag til nye logoer til bloggen, og i dag har jeg fattet mitt beslut. Fire av forslagene er festet til dagens innlegg, mens vinnerforslaget allerede pryder forsiden. Til geniet som sendte dette: Et supert postkort er på vei til deg! Og til dere andre, postkortet vil publiseres i nærmeste fremtid!

TAKK LYNDON!

onsdag 19. november 2008

WOW?! Hjernekrøll!

Dette er coveret til det nye albumet til Animal Collective. Albumet heter Merriweather Post Pavillion, og kommer ut i januar. Jeg gleder meg.

TAKK LYNDON!

tirsdag 18. november 2008

Nekrolog for Knurt Bjønnesønn

Knurt Bjønnesønns liv kan kort forklares som en lang lidelse. Han ble antakelig født på en fridag omtrent da Marshall-hjelpen la seg rundt omkring i Europa (minus Tyskland). I de yngre år interesserte Knurt seg voldsomt for rokkeringer og kurrong. Mange mente at dette kun var femer (forbigående raptuser av interesse for noe), men Knurt holdt både kurrongen og rokkeringen sin, Hula, tett til (under)livet helt til han døde, en november-sørgedag i 2008.

Mest kjent er nok Knurt for sine bidrag i krinkekrunkaren NRK, hvor han jevnlig skjendet sin yndige stemme ved å kommentere vinteridrett. Noen av kollegene hans hadde dette å si da hans død ble kjent:

- Åh fillern.

- Knurt var en bra kar, jeg glemmer aldri da vi... eh... Ja, han var en kjernekar - snill som en bjønn!

- Han lager nok snøengler i himmelen nå. Men jeg håper han irriterer samtlige av Guds ansatte og blir kastet ut, slik at han kommer tilbake... Slik som Larry David gjorde i en episode av Curb Your Enthusiasm!

At Knurt var syk, var det få som visste, selvom det egentlig var mange. Han tidde om sykdommen, men i skjul for venner og familie befant han seg ofte på gata, hvor han spurte tilfeldige forbipasserende om de visste hvordan man kunne kurere kreft.

Kreften har krevd mang et menneskeliv, og sist søndag tok den altså Knurt Bjønnesønn bort fra oss. Sørg hvis du vet hvem han er.

TAKK LYNDON!

mandag 17. november 2008

Tyskleksjon # 3

Enkelte vil hevde at Wolfgang von Goethe var den største tyske poeten. Jeg mener nå engang at det var meg. Her er mitt mest berømte dikt:

Tüte
Bitte
Tot
Ding

Ordene tyder Pose, Værsåsnill, Død og Ting. De kan sies i hvilkensomhelst rekkefølge, hvor mange ganger som helst. Et eksempel:

Tüte tüte tüte tüte tüte bitte bitte bitte bitte TOT DING
bitte bitte tüte tüte TOOOOT DING
Tüte tüte tüte tüte tüte bitte bitte bitte bitte TOT DING
bitte bitte tüte tüte TOOOOT DING
ding ding ding ding ding ding
ding ding ding ding ding ding

Riktignok er det grammatisk helt forrykte, men når det gjelder poesi og gateslæng er denslags mindre viktig. Stålsett dere for at jeg kommer til å publisere mer av dette utrolige diktet.
TAKK LYNDON!

søndag 16. november 2008

Mote

I dag har jeg tatt motebilder av meg selv i en park. Jeg kledde meg i en strikket genser som ikke var fra Humör, lilla bukse og varme hansker fra nille. Idyllen like utenfor kroppen min var total, men været var usannsynlig ille: Grammatikalske setninger blåste meg nesten ned fra stokken jeg poserte på, og temperaturen gjorde så jeg nesten frøs til softis. Hunden Børre kom overraskende rundt hjørnet og jeg var sikker på at han skulle angripe meg, men han løp elegant forbi og lot raseriet sitt ramme de stakkars endene (disse kan forøvrig minne om én krokodille på mørke kvelder) som badet i elva.
Når stokken hadde utspilt sin rolle som kulisse i bildene, flyttet jeg meg til en stein ved elvebredden og lot kreativiteten få spillerom. Nå skal det sies at jeg valgte den verste dagen å ta motebilder på: Jeg var både forkommet, fylkesmann og redusert til en inkompetent tøyball, i tillegg var været slik som jeg skildret over. Likevel må jeg si meg fornøyd med bildene, som sikkert kommer til å pryde garderobeskapet mitt for å minne meg på hvor godt jeg kan kle meg - hvis jeg bare vil. Det var mange forbipasserende turgåerei nærheten, og alle sammen fikk fine inntrykk av hvor pen jeg er, men til slutt ble det for mye oppmerksomhet rundt meg og jeg bestemte meg for å gå urban, altså forflytte meg til sentrum for å ta flere bilder. Jeg hadde også lyst på milkshake fra McDonalds, siden det er en fylkesmanns yndlingsdrikk!
Dette ble det ikke noe av siden jeg sporet av og fant veien til museet, hvor jeg nøye studerte Pushwagners bilder fra '88 og et annet jeg trådte inn i og dermed ble en del av.

TAKK LYNDON!

lørdag 15. november 2008

Dansens begrensninger

Inspirert av Olav H. Hauges utskeielser som ung har jeg besluttet å drikke portvin i dag. Flerfoldig flasker av denne gamle damers yndlingsdrink. Deretter skal jeg ut og danse.

Når man vrikker på rumpa, rister på armene, slenger på beina, da er det akkurat som om noe mangler. Det er et eller annet annet man skulle gjort i tillegg til å la kroppen vibrere til lydbølgene.

Hver gang jeg danser får jeg så ufattelig lyst til å rope. Hva syns dere om det? Jeg oppfordrer alle til å følge mitt eksempel i kveld, og brøle av full hals på dansegulvet i kveld.

Les også mine tidligere fabuleringer om dansing.

TAKK LYNDON!

fredag 14. november 2008

Tyskleksjon # 2

Siden studentene og studinene av tyskkurset har kommet så langt (0g utvilsomt er klare for nye utfordringer), vil jeg nå klarjøre en helt ny måte å bøye verbene på. Dette kalles konjunktiv, eller Könjünktöv, som man ville sagt det på tysk. Det brukes i tenkte tilfeller, når man ønsker tinga var slik, men de ikke er det. Bare se her:

"Wenn die Banane nicht krumme wäre, wäre sie keine Banane mehre" =

Hvis bananen ikke krummer, er den ei en banan mer.

TAKK LYNDON!

torsdag 13. november 2008

Tyskleksjon # 1

Nytt tematisk anslag: Tysk for nybegynnere.

I dagens verden gjelder det å kunne si mer enn "Ich bin ein Berliner", som min nemesis JFK sa en gang. Nei, man må kunne gjøre seg forstått som en ekte verdensborger. Derfor starter jeg et kort blogg-kurs i tysk. Her vil dere bli servert de viktigste fraser. Den første leksjonen er:

Es ist kälter hier als die Titte von einer Hexe die liegestütz im Schnee macht =

Det er kaldere her enn puppene til en heks som tar armhevinger i snøen.

Da er du klar til å besvare alle Berlinboere som skulle finne på å spørre deg: Wie finden Sie Berlin? (Hva syns du om Berlin?)

TAKK LYNDON!

onsdag 12. november 2008

The Fear Remover

- Han gikk bort til henne og så bare... frøs han da liksom. Det var helt spæisa! Bleikke no' dame på han for å si det sånn! Høhø!

Høres denne anekdoten velkjent ut, så er du midit i blinken for et nytt produkt: FRYKTFJERNEREN!

Denne tøysete oppfinnelsen tar sikte på å kvitte deg med alle hemninger, omtrent som dansegulvet, og gjøre deg til festens og underlivets midtpunkt! Jeg prøvde denne en gang for et par uker siden, og napp hos det andre kjønn kan du skrive opp at jeg fikk. Je gpleier bestandig å få napp siden jeg jo er selve malen på penhet, men den kvelden overgikk jeg meg selv totalt. Så hvorfor vente? Boksen inneholder 200 piller, i alt nok til 20 kvelder, og kan kjøpes hos din lokale kolonialbutikk allerede om 17 dager. Altså må du vente, egentlig.
Spred ordet, som den vannsprederern du er.

Bivirkninger kan forekomme... Som lysten til å hoppe fra høyder fordi det kan virke som en snarvei, eller ønsket om å stjele godteri fra en unge, fordi det høres smart ut etc.

TAKK LYNDON!

tirsdag 11. november 2008

The secret life of Olav H. Hauge

I dag kommer det lovede svaret fra forfatteren Øynar Eikeland. Her er altså forklaringen på om dette diktet er skrevet av dikteren Olav H. Hauge. Jeg overlater ordet til Øynar:

"Eg tvilar på at Olav H. (H-en står forøvrig for Hentesveis) Hauge har skrive dette diktet. Det minner svært om stilen til Hentesveis, men eg skal fortelje noko som truleg fjerner all tru på at "Fitta" er hans dikt:


Olav H. Hauge er død og kan ikkje mæle imot når ettertida legg ut om korleis han var. Det ettermæle vi kan gi Hauge har difor også ei bakside: Når vi trur vi snakkar om Hauge er det vel så mykje om oss sjølve. Det gjeld i det minste meg.


Hauge var ein einsam mann, jamvel om han hadde venner og kontaktar. Han og eg hadde hatt kontakt over lengre tid då vi møtte kvarandre for første gong i 1968. Fra då av var vi venner - merkeleg nok - til han døyde 26 år etter. Dei ytre omstenda tilsa ikkje at vennskapet skulle vere mogleg: vi hadde ikkje noko felles sosial arena, vi var ikkje naboar, jobba ikkje på same stad, vi budde langt frå kvarandre og ingen av oss var bilistar, og meist av alt: Hauge var 60 år første gong vi møttest, eg var berre 28 år. Eg var allereie gift og hadde fire born. Olav H. Hauge var ungkar, ubunden uten forpliktingar til nokon.


Venskapet vårt utvikla seg vidare, kan ein seie. Eg tilbrakte meir og meir tid saman med han, og neglisjerte familien. Til seint på nat brukte vi å drikke portvin og lese dikt til kvarandre. Det var ei fin tid, full av moglegheiter. Av og til sovna eg i armane til Hentesveis Hauge, andre gonger song han til meg, for eksempel "Sleggja" og "Det er den draumen", sånn at eg sovna på sofaen hans.


Ein kveld hadde vi supet særs mykje, og endte opp i seng saman. Vi innleia eit heitt forhald, som varte livet ut. Hauge elska aldri kvinne. Han elska meg. Av den grunn trur eg ikkje Hauge kunne ha skrive diktet.


Mvh Øynar Eikeland"


Er vi fornøyde? Ja, vi får vel slå oss til ro med at dette diktet er skrevet av en røver av en plagiatør.


TAKK LYNDON!

mandag 10. november 2008

Svar fra Noregs Mållag om dikt

-----
Original Message -----

From: Jostein.G@nm.no

To: Lyndon, B. Johnson postcards@live.no
Sent: Wed 5.
november 2008 07.03 + 0200

Sv: Angående
upublisert dikt av Olav H. Hauge


Hei!

Vi i Noregs Mållag har jobba på spreng for å finne ut om dette diktet
kan ha blitt ført med Hauge si penn, frå Hauges hand, vært tenkt med Hauge sine
tankar. Vi har leita gjennom kontoret vårt, som er 30 kvadrat, der det jobbar 15
ansatte. Vi fann ei pappeske med upubliserte dikt av Ragnar Hovland, men han
sender i gjennomsnitt 5,7 dikt i veka til oss, sjølv om vi har forklart han at
vi ikkje har nokon plass å publisere dei. Hovland hevdar å skrive 50 dikt, 33
fragmentar, 17 prosadikt, 4 aforismar, 8 noveller og 1 roman kvar eineste veke,
i tillegg til å være fast skribent i både ukeavisa Dag og Tid, dagsavisa
Klassekampen og tidsskriftet Syn og Segn, men det er ikkje relevant for Olav H.
Hauges vedkommande.


Difor
vidaresendte vi postkortet til forfattaren Øynar Eikland, som var Olav H. Hauge
sin beste ven, og som truleg kan kaste meir lys over saka.


Venleg
helsing Jostein Gørvesnes

Denne e-posten var svar på dette POSTKORTET. Les mer om Olav H. Hauge i et tidligere innlegg.

Jeg har faktisk allerede fått svar fra Øynar Eikland. Men hans fyldige forklaring på hvorfor Hauge kan eller ikke kan ha skrevet diktet følger først i morgen! Jeg røper ikke om jeg har avdekket en norsk nasjonalskatt helt enda.

TAKK LYNDON!

søndag 9. november 2008

Konkurranseutløsning II

Ja, da var det dags for bloggens utskeielse nr 200. Skal man feire slikt?
Uansett, i dagens innlegg skal jeg illustrere hvordan man IKKE skal lage ny logo til bloggen. Dette kan du kanskje dedusere ut i fra bloggbildet. En ikke navngitt leser satt seg ned for å lage den beste logoen han kunne mane frem, men underveis i prosessen sporet han helt av og greide ikke å styre seg. Det resulterte da i det som preger dagens innlegg. Vel, jeg skal ikke motsi personen når han sier at det ble et fint bilde (jeg er jo tross alt usannsynlig kjekk), men det var ikke dette jeg var på jakt etter, og da sikter jeg mest til den klissete, solbrune åttekanten iført tanga.
Like fullt, fortsett det gode arbeidet! Jeg har fått inn noen fine bidrag allerede, men konkurransen kommer til å løpe ut neste uke.
TAKK LYNDON!

lørdag 8. november 2008

Anmeldelse av Quantum of Solace II

For noen dager siden anmeldte jeg filmen Quantum of Solace. LES DEN FORRYKENDE OMTALEN HER.

Lest den?

Fint, da kan du fortsette: I går var jeg på Norgespremiere av den nye Bond-bingo-greia. Og gjett hva, anmeldelse min holdt faktisk stikk. Samtlige av mine ankepunkt var berettigete.

Det eneste som ikke holdt mål var min lovprisning av filmens action-sekvenser. Samtlige var rett og slett skuffende, mye på grunn av klippingen i filmen. Alle kampscener, biljakter og lignende hadde klipping, vinkel- og utsnittsjusteringer i et heseblesende tempo. Det er i og for seg ikke en negativ ting, det kan føre til at seerens hjerte dundrer raskere, og adrenalinet flyter fortere. Problemet er bare at klippingen skjer i samme rytme gjennom hele kampscenen. Dermed blir det ingen tempoendringer, ingen høydepunkter eller lavpunkter i scenens spenningskurve. Actionen blir følgelig monoton og kjedelig. Terningkast 2.

TAKK LYNDON!

fredag 7. november 2008

Tiden går, Lyndon består II

For litt siden kunngjorde jeg min dans med tiden. Bare se her: 0=0. Dette lyktes svært dårlig, da jeg kom på at jeg hadde flere forpliktelser som kom i veien for en slik døgnrytme. MEN; i ettertid har jeg besluttet at dansen ennå ikke skal opphøre!

Jeg lanserer en ekskursjon som skal finne sted i ødemarka en eller annen gang sommeren 2009. Denne fortoner seg på følgende måte: Jeg skal dra til et sted hvor jeg er langt unna personer, urbaniteter og rariteter (men svært nært banaliteter), men viktigst av alt: et sted hvor det ikke finnes noen klokker eller form for kommunikasjon. På dette stedet vil jeg leve tidløst over en periode på omlag én måned, alt ettersom hvordan jeg anslår tiden. Og grunnen til dette, spør du? Jo, for noen år siden kom en gruppe forskere fram til at menneskekroppen oppfatter døgnet som 25 timer langt hvis den utsettes for lignende forhold som det ovennevnte. eller noe i den dut. Det er egentlig veldig lenge siden. Dette prosjektet døpes til TIDLØSPROSJEKTET.

Og for å forsikre at jeg blir helt tidsforvirret skal jeg drikke uhorvelige mengder alkohol og slukne brått med det samme jeg ankommer stedet.

TAKK LYNDON!

torsdag 6. november 2008

Konkurranseutløsning

Jeg utløser en konkurranse. Jeg utløste den i går, men den var pakket for mye inn i sedvanlig vås til at folk skjønte hva den handlet om tror jeg.

Saken er den at jeg trenger en logo til siden. Det er for kjedelig at det står Mot måtehold og visdom svart på hvitt uten krimskrams.

Noen dummies jeg laget selv:


Forhåpentligvis kommer det bedre bidrag enn dette smøreriet. Vinneren vil få et herlig/hjerteskjærende/lattermildt/avskyelig/perfekt postkort i postkassen. (Mot at vedkommende gir meg sin adresse.)

Send forslaget ditt til postcards@live.no

TAKK LYNDON! (OG EN FREMTIDIG VINNER!)

onsdag 5. november 2008

Presidenttjafs og utlysninger

Istedenfor å kommentere Obamas seier over republikaneren John McCain i dagens innlegg, vil jeg heller anbefale enda en fin internettside i min føljetong uten relasjoner for leserne! Men la det være sagt at jeg ikke synes noe om at Obama vant (til tross for at jeg er demokrat), for jeg mener at dersom John McCain hadde vunnet ville det vært mer overraskende, og dramaturgien bedre. Dette ville i ettertid gjort seg som en god anekdote på fest - iallefall for McCain. Jeg er altså mer opphengt i en god historie enn de faktiske egenskapen til hver enkelt kandidat. Kan hende ville jeg gjort som Chuck Palahniuk og agitert for The North American Man/Boy Love Association (NAMBLA).

Men nok om det. siden jeg nå skal anbefale er selve modersiden til de andre sidene jeg har anbefalt. Her finner du kurrongsiden, drømmeboksiden, bildefilmen om "Saving Private Bear", utdaterte sider, og noen kjøtere og deres gjestebok. Men mest oppsiktsvekkende finner du en fabelaktig illustrasjon av sidens innehaver, sjutallet. Følg bare lenken >>HER<< I den anledning vil jeg herved utlyse en konkurranse!

Jeg ber herved leserne av denne fantastiske bloggen, som utkonkurrerer alle andre blogger på e-havnen, sende inn sine forslag til en ny blogglogo. De eneste kriteriene er at den skal inneholde skriften "MOT MÅTEHOLD OG VISDOM"(uten komma!) og helst være fargerik. Ikke nøl - send ditt forslag til postcards@live.no... NÅ! Vinneren blir kontaktet og ødslet med gull og grønne skoger så langt lageret rekker. I tillegg kan han/hun vente seg et supert postkort i posten, så husk på å legge ved navn og adresse i e-posten.

TAKK LYNDON!

tirsdag 4. november 2008

Usett anmeldelse av Quantum of Solace

"Han ville vært en skikkelig kald jævel, hvis han ikke ville ha hevn for døden til noen han elsket", sier Q, sjefen til James Bond. 007 svarer på sedvanlig kult vis: "De døde bryr seg ikke om hevn".

Jeg har sett traileren til den nye James Bond-filmen, Quantum of Solace, så mange ganger, at jeg kan gi min dom over filmen, uten engang å ha sett den.

Først ser vi et kort klipp med den velkjente løven. Deretter ser vi ham skyte - James Bond altså, ikke løven - før han kjører en sølvgrå bil gjennom en smal passasje. Så sikter han pistolen mot en gammel mann, som han har "unfinished business" med. Han er leder for en organisasjon, som har folk overalt, og som Q ikke vet noenting om. De er ute etter å kontrollere så mye som mulig av VERDENS MEST VERDIFULLE RESSURS. Det gjør de ved å destabilisere regjeringen. Dominik Green er innblandet på et vis. Han er ekstremt interessant, mener Q.

Den nye bondpiken Olga Kurylenko er en dårlig skuespiller. Men hun er tiltrekkende, og hun vil ikke gå til sengs med Bond med mindre han gir henne det hun vil ha. Derfor må han være forsiktig. De sloss og prøver å drepe hverandre, men blir etterhvert intime, uten at de har sex. Det har derimot Bond med noen andre.

Basert på traileren kan det virke som om historien er dårligere enn i den forrige filmen. Den hemmelige organisasjonen virker spennende, men er håndtert på for rotete vis. Det er lite historie, komikk og romanse i filmen, men ærlig talt, hvem ser Bond-filmer for sånt?

Traileren består av 80 % action, og det samme gjør nok filmen. Det er flere skikkelig heftige eksplosjoner og biljakter i Quantum of Solace, kamper mellom fly og helikoptre, skyting fra strikkhopp, en båt som velter og Bond hopper med motorsykkel over i en annen båt. Dessuten er det en slosskamp som ender med at 007 og en annen fyr ramler gjennom taket på en bygning, og en annen slosskamp i en brennende bygning.

Hovedproblemet med filmen er at Daniel Craig ikke passer som James Bond. Han er en bra actionhelt, men for stygg til å være mr. Cool himself. Ørene er for store og ansiktet for firkantet, han mangler noe av karismaen til tidligere hovedrolleinnhavere. Terningkast 3.

TAKK LYNDON!

mandag 3. november 2008

Fylkesjuken II

I lys av de siste dagers alkoholrelaterte (truse)innlegg, er det nå dags for et nytt begrep hva angår dagen derpå, eller Schmidt. I fordums tider og fram til i dag har ord som bakfull, tømmermenn, fyllesjuk, hangover og skallebank betegnet tilstanden man befinner seg i etter høyt alkoholkonsum. Disse har dominert mediebildet, men bare til i dag, for i morgen vil alle bruke ordet "fylkesmann". Altså, har man tøyset, tøvet og drukket voldsomt en dag, er man dagen derpå ansett, eller kasnkje ansatt, som fylkesmann. Dette har sin beveggrunn i T9-ordlisten på mobiler. Når man skal skrive "fyllesjuk", må man dele opp stavingen, og første del blir fort "fylke", ergo: "Fylkesjuk". av dettte kan man naturlig nok dedusere at man er fylkesmann, for å gi det hele en substantivsk vri.

Stillingen fylkesmann er heller ikke helt urelevant her. Man kan for eksempel si at de fleste fylkesmenn er mer medgjørelige dagen etter en fête (fest), altså når de er fylkesmenn, og dermed er det enklere å få gjennomslag for sin sak og fylkesmannen blir bedre likt. Vel, dette var en avstikker, digresjon, noe avleggs, men iallefall: Er du fylkesmann? Les forresten mer i et annet tøvete innlegg: Fylkesjuken

TAKK LYNDON!

søndag 2. november 2008

Ode til Alkoholen

Vi lot oss villig sjenke
og rusen gjorde hjernen tom.
Vi lot oss villig senke
til uante styggedom,
på morgendagen behøvde ingen tenke.

Våre hoder gikk i spinn.
Våre tale knapt fattbar
Livet er bedre med et fordrukket sinn
Rusens herligheter er det beste vi har.

La det være sagt:
Kvelden var av episke dimensjoner
men likevel skulle jeg hatt mer makt
stått imot
drukket mindre,
for i dag må jeg gjøre bot:
Jeg er fyllesjuk av ekstreme proporsjoner

TAKK LYNDON!

lørdag 1. november 2008

Internett er (nesten) nede

Dagens innlegg kommer noe sent og noe amputert. Dette grunnet høyt gårsdagslig alkoholkonsum og at jeg ikke føler meg 100% online (@).

Derfor blir det med dette diktet innlemmet i en fin tegning som jeg laget mens jeg satt på skolebenken.
TAKK LYNDON!