Alle hjerter gleder seg! Superman er tilbake i en ny film. Av en eller annen grunn har de ikke laget filmtrailer, men lydtrailer. Den kan høres:
Sist vi hørte fra den eminente Brian Beluga hadde han begynt å lage pappbokstaver, som skal settes ut i skogen og avbildes. Han vil ikke røpe hva som skal stå der enda. Foreløpig kan vi kikke på noen tester han har gjort med bokstavene.
Se flere tester og nye collager på www.flickr.com/brianbeluga
Jeg har tidligere skrytt av min venn, Lee Harvey Oswald, og i dag har jeg tenkt å gjøre det samme. Sist gang hadde jeg funnet et bilde fra 1957 og serverte i den forbindelse noen festlige historier vedrørende hans vesen. I dag har jeg funnet enda et bilde, og dog det bærer flere likheter med det foregående, er det faktisk slik at dette er en yngre LHO: Det ble tatt noen år tidligere, i 1953, på hans 14-årsdag.
En symbolsk opera urframført av Berliner Philharmonische i år 2007 i området utenfor den norske ambassade i Berlin for russiske tsarer som ikke fulgte med. Tüte handler om menneskets, eller muligens det umenneskeligets plass i midten av demokratiet. Ledende psykologer har reagert på hvor tilsynelatende patriarkalsk den er oppbygd, men de ukjente forfatterne hevder at den beskriver et utopia, eller et slags Etiopia, der en ved å bevege seg inn på ”rommet” kan finne trygghet, ro, og sove eller være naken. Fortellingen kommer fra broenes land en gang i fremtiden. Sangerne har nådd oss ved å bruke en ”såkalt” ”fartssnuer”. Kritikerne hadde en ting å si: ”Dette er det styggeste jeg noen gang har hørt, faen så stygge forfatterne må ha vært.”
Like overraskende som å oppdage at det ikke er ekte gress på biljardbordene, var det å åpne e-postkassen min i dag og se ikke mindre enn fem forslag til logoer. Jeg har tidligere utlyst en konkurranse hvor leserne kan sende meg sine forslag til nye logoer til bloggen, og i dag har jeg fattet mitt beslut. Fire av forslagene er festet til dagens innlegg, mens vinnerforslaget allerede pryder forsiden. Til geniet som sendte dette: Et supert postkort er på vei til deg! Og til dere andre, postkortet vil publiseres i nærmeste fremtid!
Dette er coveret til det nye albumet til Animal Collective. Albumet heter Merriweather Post Pavillion, og kommer ut i januar. Jeg gleder meg.
Knurt Bjønnesønns liv kan kort forklares som en lang lidelse. Han ble antakelig født på en fridag omtrent da Marshall-hjelpen la seg rundt omkring i Europa (minus Tyskland). I de yngre år interesserte Knurt seg voldsomt for rokkeringer og kurrong. Mange mente at dette kun var femer (forbigående raptuser av interesse for noe), men Knurt holdt både kurrongen og rokkeringen sin, Hula, tett til (under)livet helt til han døde, en november-sørgedag i 2008. 
Enkelte vil hevde at Wolfgang von Goethe var den største tyske poeten. Jeg mener nå engang at det var meg. Her er mitt mest berømte dikt:
Inspirert av Olav H. Hauges utskeielser som ung har jeg besluttet å drikke portvin i dag. Flerfoldig flasker av denne gamle damers yndlingsdrink. Deretter skal jeg ut og danse.
Siden studentene og studinene av tyskkurset har kommet så langt (0g utvilsomt er klare for nye utfordringer), vil jeg nå klarjøre en helt ny måte å bøye verbene på. Dette kalles konjunktiv, eller Könjünktöv, som man ville sagt det på tysk. Det brukes i tenkte tilfeller, når man ønsker tinga var slik, men de ikke er det. Bare se her:
Nytt tematisk anslag: Tysk for nybegynnere.
- Han gikk bort til henne og så bare... frøs han da liksom. Det var helt spæisa! Bleikke no' dame på han for å si det sånn! Høhø! 
I dag kommer det lovede svaret fra forfatteren Øynar Eikeland. Her er altså forklaringen på om dette diktet er skrevet av dikteren Olav H. Hauge. Jeg overlater ordet til Øynar: "Eg tvilar på at Olav H. (H-en står forøvrig for Hentesveis) Hauge har skrive dette diktet. Det minner svært om stilen til Hentesveis, men eg skal fortelje noko som truleg fjerner all tru på at "Fitta" er hans dikt:
Olav H. Hauge er død og kan ikkje mæle imot når ettertida legg ut om korleis han var. Det ettermæle vi kan gi Hauge har difor også ei bakside: Når vi trur vi snakkar om Hauge er det vel så mykje om oss sjølve. Det gjeld i det minste meg.
Hauge var ein einsam mann, jamvel om han hadde venner og kontaktar. Han og eg hadde hatt kontakt over lengre tid då vi møtte kvarandre for første gong i 1968. Fra då av var vi venner - merkeleg nok - til han døyde 26 år etter. Dei ytre omstenda tilsa ikkje at vennskapet skulle vere mogleg: vi hadde ikkje noko felles sosial arena, vi var ikkje naboar, jobba ikkje på same stad, vi budde langt frå kvarandre og ingen av oss var bilistar, og meist av alt: Hauge var 60 år første gong vi møttest, eg var berre 28 år. Eg var allereie gift og hadde fire born. Olav H. Hauge var ungkar, ubunden uten forpliktingar til nokon.
Venskapet vårt utvikla seg vidare, kan ein seie. Eg tilbrakte meir og meir tid saman med han, og neglisjerte familien. Til seint på nat brukte vi å drikke portvin og lese dikt til kvarandre. Det var ei fin tid, full av moglegheiter. Av og til sovna eg i armane til Hentesveis Hauge, andre gonger song han til meg, for eksempel "Sleggja" og "Det er den draumen", sånn at eg sovna på sofaen hans.
Ein kveld hadde vi supet særs mykje, og endte opp i seng saman. Vi innleia eit heitt forhald, som varte livet ut. Hauge elska aldri kvinne. Han elska meg. Av den grunn trur eg ikkje Hauge kunne ha skrive diktet.
Mvh Øynar Eikeland"
Er vi fornøyde? Ja, vi får vel slå oss til ro med at dette diktet er skrevet av en røver av en plagiatør.
TAKK LYNDON!
-----
Original Message -----From: Jostein.G@nm.no
To: Lyndon, B. Johnson postcards@live.no
Sent: Wed 5.
november 2008 07.03 + 0200Sv: Angående
upublisert dikt av Olav H. HaugeHei!
Vi i Noregs Mållag har jobba på spreng for å finne ut om dette diktet
kan ha blitt ført med Hauge si penn, frå Hauges hand, vært tenkt med Hauge sine
tankar. Vi har leita gjennom kontoret vårt, som er 30 kvadrat, der det jobbar 15
ansatte. Vi fann ei pappeske med upubliserte dikt av Ragnar Hovland, men han
sender i gjennomsnitt 5,7 dikt i veka til oss, sjølv om vi har forklart han at
vi ikkje har nokon plass å publisere dei. Hovland hevdar å skrive 50 dikt, 33
fragmentar, 17 prosadikt, 4 aforismar, 8 noveller og 1 roman kvar eineste veke,
i tillegg til å være fast skribent i både ukeavisa Dag og Tid, dagsavisa
Klassekampen og tidsskriftet Syn og Segn, men det er ikkje relevant for Olav H.
Hauges vedkommande.
Difor
vidaresendte vi postkortet til forfattaren Øynar Eikland, som var Olav H. Hauge
sin beste ven, og som truleg kan kaste meir lys over saka.
Venleg
helsing Jostein Gørvesnes
Denne e-posten var svar på dette POSTKORTET. Les mer om Olav H. Hauge i et tidligere innlegg.
Jeg har faktisk allerede fått svar fra Øynar Eikland. Men hans fyldige forklaring på hvorfor Hauge kan eller ikke kan ha skrevet diktet følger først i morgen! Jeg røper ikke om jeg har avdekket en norsk nasjonalskatt helt enda.
TAKK LYNDON!
Ja, da var det dags for bloggens utskeielse nr 200. Skal man feire slikt?
For litt siden kunngjorde jeg min dans med tiden. Bare se her: 0=0. Dette lyktes svært dårlig, da jeg kom på at jeg hadde flere forpliktelser som kom i veien for en slik døgnrytme. MEN; i ettertid har jeg besluttet at dansen ennå ikke skal opphøre!
Forhåpentligvis kommer det bedre bidrag enn dette smøreriet. Vinneren vil få et herlig/hjerteskjærende/lattermildt/avskyelig/perfekt postkort i postkassen. (Mot at vedkommende gir meg sin adresse.)
"Han ville vært en skikkelig kald jævel, hvis han ikke ville ha hevn for døden til noen han elsket", sier Q, sjefen til James Bond. 007 svarer på sedvanlig kult vis: "De døde bryr seg ikke om hevn".
I lys av de siste dagers alkoholrelaterte (truse)innlegg, er det nå dags for et nytt begrep hva angår dagen derpå, eller Schmidt. I fordums tider og fram til i dag har ord som bakfull, tømmermenn, fyllesjuk, hangover og skallebank betegnet tilstanden man befinner seg i etter høyt alkoholkonsum. Disse har dominert mediebildet, men bare til i dag, for i morgen vil alle bruke ordet "fylkesmann". Altså, har man tøyset, tøvet og drukket voldsomt en dag, er man dagen derpå ansett, eller kasnkje ansatt, som fylkesmann. Dette har sin beveggrunn i T9-ordlisten på mobiler. Når man skal skrive "fyllesjuk", må man dele opp stavingen, og første del blir fort "fylke", ergo: "Fylkesjuk". av dettte kan man naturlig nok dedusere at man er fylkesmann, for å gi det hele en substantivsk vri.
