Under disse vinterlige omstendigheter har det kommet meg for dagen at landets trapper er snølagte og dermed glatte. Dermed er det duket for at mange sklir, faller, velter og famler. Når dette skjer skal man ikke, som min venn Lee Harvey Oswald gjorde, glane og passere i hånflir.Derimot skal man gripe øyeblikket og prøve seg på personen som sklir. Spør om det går bra, støtt ham/henne, gjerne ømt, og forsikre deg om vedkommendes velvære før du spør om hva enn dine lyster begjærer. Dette kan være hva som helst, men la meg komme med noen av mine egne luretrix:
1. Skal vi ha sex?
2. Bli med hjem til deg nå da?
3. Du har vel ingenting viktigere fore enn å la meg hjelpe deg hjem?
Viel glück! = Lykke til!
TAKK LYNDON!







Etter min mening er den noe utdatert. Maslow var i det hele tatt litt vel diffus i sine definisjoner av hva som er viktigst. Det er akkurat som han ikke helt klarte å bestemme seg og derfor bare pøste på med alt. Lyndon Buoy Research Centre har kommet opp med en mer moderne, spisset utgave. Her avdukes for første gang Lyndon B. Johnsons behovspyramide:


+kopi.jpg)







