Likevel vil jeg her for første gang utrope min nemesis: GRAVITASJONEN! Alt jeg gjør er en kamp mot den. Jeg ramler gjennom rom, kaster meg ned trapper, over møbler og utendørs, opp i trær, gjennom busker, nedover bakker. All baksingen skjer i høy hastighet, i et desperat forsøk på å oppheve gravitasjonens nedtrykkende kraft. Mitt håp er at jeg engang i fremtiden ikke kommer til å bli trukket mot bakken av min fiende, men isteden vil rulle bortover i luften for alltid.
Forhåpentligvis vil min målrettede kamp mot gravitasjonen bli vellykket.
TAKK LYNDON!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar