Kaspar Hauser

I dag har jeg sett meg selv tvungen til å "coine" et nytt begrep: Ekstremdedusering!
Hvorfor, skriker du? Joda, mens jeg surfet youtuben (uttales jåotub) etter female drivers, idiots of the year og mario kart wii, oppdaget jeg en kjær scene fra filmen Jeder für sich und Gott gegen alle (= Gåten Kaspar Hauser).
Filmen, som har sitt krumspring i en sann historie, handler om Kaspar, som hele sitt liv har vært innestengt hos en person som har tatt seg av ham, men altså ikke latt han ta ett eneste steg utenfor døren. En vårdag i 1828, da man antar at Kaspar er omtrent 15 år gammel, dukker han opp i Nürnberg med et brev i hånden som forteller hvem han er. Kaspar vet ingenting om noenting; han har knapt lært seg å gå. Innbyggerne er naturlig nok skeptiske til ham, men noen bestemmer seg for å lære seg hans historie bedre å kjenne.

I scenen som følger forsøker noen av landsbyens fremste å lære Kaspar en ting eller to om naturen:


I denne scenen forsøker en snobbete professor å male Kaspar inn et hjørne ved å stille ham et logisk spørsmål:


Altså: ekstremdedusering!

TAKK LYNDON!