"Jippi!", Christian Bale er kjempepen og en gjenganger på bloggen!
Nok om det. I dag skal jeg anmelde en film etter å ha sett den. Dette gjelder filmen som for tiden spiller på norske kinoer og samtidig er nominert til hele 13 Oscars, nemlig The Curious Case of Benjamin Button. Før jeg så filmen postulerte jeg at den kom til å gjøre skam på novellen ved samme navn av Fitzgerald. Dette viste seg ikke å stemme. Novellen synes ikke helt å passe inn i novellesjangeren siden plottet spenner seg over 70 år, men det virker også som om den er skrevet i et voldsomt hastverk, kanskje mellom et av kapitlene i Den store Gatsby. Uansett, så er den et mer fornøyelig tidsfordriv enn filmen, og du bruker kun 1/3 av tiden på å lese den: Filmen er nemlig 166 minutter lang og fylt til randen av sentimentale scener, overeksponering av Brad Pitts foreldede kropp (nesten like ille som en film med Will Smith i hovedrollen), og ekstremt kjedelige dialoger. Det later til at alt man behøver å gjøre for å få filmen og besetningen nominert til oscar er å la hovedpersonen være ekstremt avvikende fra sitt psykiske/fysiske jeg, og blande dette med masse rolig musikk som spiller på følelser.
Nok om det. I dag skal jeg anmelde en film etter å ha sett den. Dette gjelder filmen som for tiden spiller på norske kinoer og samtidig er nominert til hele 13 Oscars, nemlig The Curious Case of Benjamin Button. Før jeg så filmen postulerte jeg at den kom til å gjøre skam på novellen ved samme navn av Fitzgerald. Dette viste seg ikke å stemme. Novellen synes ikke helt å passe inn i novellesjangeren siden plottet spenner seg over 70 år, men det virker også som om den er skrevet i et voldsomt hastverk, kanskje mellom et av kapitlene i Den store Gatsby. Uansett, så er den et mer fornøyelig tidsfordriv enn filmen, og du bruker kun 1/3 av tiden på å lese den: Filmen er nemlig 166 minutter lang og fylt til randen av sentimentale scener, overeksponering av Brad Pitts foreldede kropp (nesten like ille som en film med Will Smith i hovedrollen), og ekstremt kjedelige dialoger. Det later til at alt man behøver å gjøre for å få filmen og besetningen nominert til oscar er å la hovedpersonen være ekstremt avvikende fra sitt psykiske/fysiske jeg, og blande dette med masse rolig musikk som spiller på følelser.
Terningskast 3 til både novelle og film.
I stedet for å bruke tid og penger på denne smørja vil jeg anbefale en tur til biblioteket, hvor den ekte Benjamin Button finnes, i form av en amerikaner ved navn Max Tivoli. Andrew Sean Greer har skrevet denne boka for noen år siden, og en god del av handlingen har paralleller til nevnte filmatisering. Max er sønn av en danske, hvis fascinasjon for tivoli skjenket Max det noe uvanlige etternavnet.
Boka The Confessions of Max Tivoli får terningkast 5.
TAKK LYNDON!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar