søndag 2. november 2008

Ode til Alkoholen

Vi lot oss villig sjenke
og rusen gjorde hjernen tom.
Vi lot oss villig senke
til uante styggedom,
på morgendagen behøvde ingen tenke.

Våre hoder gikk i spinn.
Våre tale knapt fattbar
Livet er bedre med et fordrukket sinn
Rusens herligheter er det beste vi har.

La det være sagt:
Kvelden var av episke dimensjoner
men likevel skulle jeg hatt mer makt
stått imot
drukket mindre,
for i dag må jeg gjøre bot:
Jeg er fyllesjuk av ekstreme proporsjoner

TAKK LYNDON!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hehehe!:D

Ode til alkoholen, det må jeg si!:)

Anonym sa...

Diktet er som et crescendo av Hans Zimmer. Bare selve crescendoet altså.