Dadaistisk er passé

Gårsdagens utlagte tarm banet vei for dagens. Et spennende dikt av en ukjent artist ved navn Maskemannen.

Vil du elske i min anal, bare si det rette verbal.

TAKK LYNDON!

Kunsten og matematikken

Kunsten gjør det samme for følelseslivet og persepsjonsevnen som matematikken gjør for logisk tenkning.

(Bilde: Brian Beluga)

TAKK LYNDON!

15. mars

Den årvåkne, oppdaterte og idiotiske leser ha rnok merket seg at det de siste dagene har kommet en endring på siden. Bare scroll helt ned. Gjør det nå om du vil. Dette gjelder selvfølgelig årets store begivenhet: Adolf Hitler-dagen! Den går av stabelen 15. mars, og da gjelder det å skrike og skråle som om man var Adolf, i en av sine urfremføringer av en propagandatale. Jeg skal feire Adolfs estetiske sider, skal du? Mer om dette når dagen nærmer seg.

Ich bin eine Kriminelle Botschaft! = Jeg er en kriminell ambassade.

TAKK LYNDON!

Min nemesis

Da jeg var president i de forente stater kunne det virke som at kommunismen var min bitreste fiende. Sannheten er at den er ingenting mot det som jeg lenge har innbilt meg er menneskets verste fiende, nemlig TIDEN. Den leger ikke alle sår, tvert imot får den kroppen til å aldres og forstygges.

Likevel vil jeg her for første gang utrope min nemesis: GRAVITASJONEN! Alt jeg gjør er en kamp mot den. Jeg ramler gjennom rom, kaster meg ned trapper, over møbler og utendørs, opp i trær, gjennom busker, nedover bakker. All baksingen skjer i høy hastighet, i et desperat forsøk på å oppheve gravitasjonens nedtrykkende kraft. Mitt håp er at jeg engang i fremtiden ikke kommer til å bli trukket mot bakken av min fiende, men isteden vil rulle bortover i luften for alltid.

Forhåpentligvis vil min målrettede kamp mot gravitasjonen bli vellykket.

TAKK LYNDON!

Faderlig fravær

En høstdag i 1937, da jeg var nitten år gammel, forsvant pappa. Mamma overbeviste seg om at han bare var forsinket fra jobben, og satt oppe halve natten med middagen klar. Jeg, på den annen side, innså at pappa var borte for evig og alltid, et synspunkt politiet også delte med meg -- skjønt noe lik aldri ble funnet. Kameraten min, John Nance Garner, og jeg, var sikre på at pappa ikke var død, selvom en begravelse snart fant sted, og hans navn for evig og alltid forsvant ut i det store intet.

Lik mammas overbevisning om at far var forsinket den kvelden, hadde Sam og jeg vår egen teori, også delt av flere andre ungdommer hvis fedre var forsvunnet. Denne gikk ut på at pappa hadde tatt turen innom en bar, og der var drinken hans blitt tilsatt en mickey uten at pappa var klar over det. Mens rusen førte ham inn i en tilsynelatende evigvarende spiral av fraværenhet, lot en løs planke i gulvet seg åpne og ned falt pappa i en ventende båt. Denne hadde så fraktet pappa til en større båt utpå havet, hvor signaturen hans ble forfalsket og han betrodde seg til et liv på de sju hav. Derfra hadde ferden gått til østen, hvor han ville tjene som del av et hvalfangerskips mannskap, slavende for en kaptein med tatoveringer, sigar og en topplue som ikke dekker ørene. Pappa var altså blitt shanghaiet.

TAKK LYNDON!

Postkort XII

TAKK LYNDON!

Hjelpehjelp

I dag har jeg kommet i hug en ide min gode venn, Lee Harvey Oswald, fikk en eller annen gang i begynnelsen av januar 2009.

Ideen i seg selv tilskriver han filmen Bad Boy Bubby. Den retter seg mot en målgruppe folk som liker å drikke litervis av alkohol og vase rundt hvorsomhelst, nårsomhelst -- skruppelløst.

Et brev i en lomme, med navn, adresse, telefonnummer til en venn, slektning etc. er konseptet, og bæres av personen som skal på en snurr. På denne måten kan man unngå de verste scenarioer som måtte oppstå.
God idé?


TAKK LYNDON!

Adolfas Hytteliv

NRK har annonsert en ny TV-serie kalt ADOLFAS HYTTELIV. Den er en "feelgood"-dokumentarisk serie om Adolfa, i 1940-tallets tyskland. Jeg sakser fra pressemeldingen til NRK:

"I en kaotisk verden strever Adolfa med å oppdra barnene, vedlikeholde hytten sin og ødelegge for jødene. Kort sagt å gjøre det rette."

Her er et pressefoto fra serien:

TAKK LYNDON!

Blindvei?

I dag har jeg endelig fått svar fra de blinde bajasene i Norges land (Jeg sendte jo dette postkortet). De er altså representantene for verdens blinde røykere/ikke-røykere. Hold pusten, nå skal det avdekkes om de faktisk røyker eller ei!

Fra: blindboiz@lumbago.net
Sendt: 23. januar 2009 11:20:38
Til: postcards@live.no

---

Greetings, mr LBJ! From now on we will write in Norwegian.

Du lurer altså på om blinde røyker? Jeg antar at beveggrunnen for dette spørsmålet finnes i Raymond Carvers novelle Katedralen, hvor han tillater protagonisten å uttale seg om våre røykevaner -- at vi ikke røyker pga. vi ikke kan se røyken som pustes ut. Jeg må forøvrig vise til en av dine tidligste innlegg, "Røgere", hvor du også greier ut om dette. Som om det var nødvendig med mer undersøking sendte du oss altså et prospektktkort.

Vel... Vi her i blindeforbundet får ukentlige røykespørsmål fra folk som leser denne novellen, og har naturlig nok sett oss temmelig lei av hele greia. Men; siden du er president, eller i det minste var det en gang i tiden, og det også forekommer oss at JFK var en kronidiot, skal jeg svare deg pent: Ja, blinde personer røyker minst like mye som seende, kan hende mer.

Til slutt vil jeg forresten tilføye at, ja, vi kan faktisk se det du skriver. Vi har nemlig en ansatt som er glanende, ordet vi blinde har på mennesker som kan se.

--------End of transmission---------

Jeg må innrømme at svaret til blindeforbundet var noe skuffende, jeg hadde sett fram til en grundig utgreiing om uthalering av røyk som festlighet.

PS: Synes ikke dere også at presidentinnsettelsen på tirsdag var noe kjedelig? Ingen som ble skutt eller noen bomber som gikk av.... Da var det bedre på min tid når kulene fløy som hagl og bombene detonerte i hytt og gevær som om noen porøvde å gjenskape Big Bang.

TAKK LYNDON!

For et cover!

I serien fete albumcover har jeg tidligere vist Animal Collectives Merriweather Post Pavillion, som jeg forøvrig allerede nå vil utrope til, om ikke det beste, så i alle fall et av årets beste album. Black Dice vil ikke være dårligere på det visuelle enn kompisene i dyrekollektivet og spyr ut et cover med svart, lyseblå, oransj og rosa slim. Musikken deres høres naturligvis ut nøyaktig som bildet ser ut. Tror du ikke på det? Ta en lytt her da.

Tekkesjips

Under disse vinterlige omstendigheter har det kommet meg for dagen at landets trapper er snølagte og dermed glatte. Dermed er det duket for at mange sklir, faller, velter og famler. Når dette skjer skal man ikke, som min venn Lee Harvey Oswald gjorde, glane og passere i hånflir.

Derimot skal man gripe øyeblikket og prøve seg på personen som sklir. Spør om det går bra, støtt ham/henne, gjerne ømt, og forsikre deg om vedkommendes velvære før du spør om hva enn dine lyster begjærer. Dette kan være hva som helst, men la meg komme med noen av mine egne luretrix:

1. Skal vi ha sex?
2. Bli med hjem til deg nå da?
3. Du har vel ingenting viktigere fore enn å la meg hjelpe deg hjem?

Viel glück! = Lykke til!

TAKK LYNDON!

Norsk kviseråd

Jeg får mye dritt i epost-kassa mi. Jeg får mellom annet store mengder henvendelser fra bedrifter og organisasjoner som vil reklamere på bloggen min. Med min bakgrunn som president i USA vet jeg hvilke katastrofale følger kommersialisering kan føre til, og jeg holder dermed bloggen anti-kommers. Likevel fikk jeg en annonse i går, fra nyoppstartede Norsk Kviseråd, som jeg syns fortjener å bli sett:
Akkurat hva de ønsker å oppnå med kampanjen er uvisst.

TAKK LYNDON!

Muzax

Jeg har kommet tilbake fra månen etter et suksessrikt prosjekt med teleskopet mitt. Nå er det fjernstyrt fra hånden min, og jeg kan fortsatt rapportere festlige bilder, som det under.Da har tiden kommet for en musikalsk oppdatering. Denne gangen i form av Bloch, the DJ Master. Trykk bare på play-knappen nedenfor.

TAKK LYNDON!

To veier ut av innsikt

Når man er blitt så vant med å være opplyst som meg - jeg oppnår en tilstand av total innsikt hver eneste dag allerede ved frokosttid - da skal det litt til for å la seg bevege. Siden bloggen generelt er en motstander av måtehold og visdom, og mitt nyttårsforsett spesielt er å være i konstant bevegelse må jeg følgelig ty til sterke virkemidler.

Basert på bilder og beskrivelser tror jeg Trinie Daltons antologi Mythtym noe som kan gjøre et selv et behersket fullkomment opplyst hode som mitt sinnsforvirret (hvilket vel må være en god ting). Mythtym handler om mytologiske skapninger, som feks varulver.

Forsiden fikk meg forøvrig til å tenke på det amerikanske hardcore/rock/støy/moro-bandet Harry Pussy.

De er flinke til å riste roen ut av kroppen de også, med sine korte låter med rotete rytmer, grøtete lyd og mye hyling.

TAKK LYNDON!

Jupiler

Jeg har tidligere diskutert min venn Jupiler i det store og det brede. I det store har jeg fremstilt ham som en havhest, mens jeg i det brede har fremstilt ham som --

Denne "--" er en tankestrek, flittig brukt i poesi og andre litteræriteter, som skal skape mystikk og vekke leserens egne tanker. Dette vil de som følger linken til det brede skjønne umiddelbart, for vesenet som bildet i det innlegget viser, er neimen ikke lett å benevne. Det er ihvertfall Jupiler... eller er det det?

Nylig fant jeg dette fotoet med tittelen "Jupiler" slengende på kaffebordet. Er Jupiler en metamorfosør? Send svar til postcards@live.no eller rable vilt i kommentarfeltet!

TAKK LYNDON!

Kjekketips

Gå bort til personen du vil sjekke opp, og legg armen rundt livet på vedkommende. Plasser hånden din i området hvor rygg blir til rompe. Det vil ta trening å finne nøyaktig hvor hånden skal legges, men etterhvert vil du finne den rette posisjonen. Hvis du gjør det rett, og din utkårede finner deg tiltrekkende vil hun eller han ikke trekke seg unna. Dermed kan du, mens samtalen skrider frem, bevege hånden din gradvis nedover, eller trekke vedkommende nærmere. Easy peasy policy!

Jeg har tidligere skrevet en mer direct approach til sjekking, som du kan lære deg ved å følge denne lenken.

TAKK LYNDON!

Vannmelon + Vodka = ???

Min New Year's Resolution, som vi sier i statene (ordet resolution handler da ikke om "resolution" som oppløsningen på et digitalt fotografi, det betyr noe annet), var å leve i konstant bevegelse.

Så langt i 2009 har det simpelthen betydde å være beruset store deler av tiden. Og i dag er intet unntak. Tiltaksfull som jeg er så har fylt en stk. vannmelon med en 70cl. flaske vodka, for omtrent en uke siden. Den har fått ligget å godgjøre seg på min kjøkkenbenk i den tiden, for å gjøre den klar til i kveld.

Da klokken passerte middag (over 12. pm) i dag kunne jeg følgelig tylle innpå med vannmelon. Jeg begynte å slafse i meg herlighetene. Allerede etter tredje bit fattet jeg mistanke. Vannmelonen smakte råttent, ja, den smakte rett og slett som fårepølse! Jeg tok noen biter til, men slo raskt fast at jeg ikke kom til å være i stand til å bli beruset på gøpjen.

Jeg undrer meg på hvorfor vannmelon + vodka = fårepølse. Kanskje er det rett og slett sånn at noen har sneket en pakke pølse inn i melon uten at jeg har merket det, og tatt den ut igjen før jeg skulle begynne å spise av den.

Er det noen andre som har gjort lignende forsøk og fått tilsvarende resultat? Dette er trolig en jobb for Lyndon Buoy Research Centre!

TAKK LYNDON!

Gjensyn med gamle takter

I dag har jeg gleden av å presentere et glemt dokument. Hvorfor jeg kom over det her på månen, er uvisst, men nå er det endelig kommet til rette! God lesning!

TAKK LYNDON!

Lyndons behovspyramide

Man har den tradisjonelle behovspyramiden: Etter min mening er den noe utdatert. Maslow var i det hele tatt litt vel diffus i sine definisjoner av hva som er viktigst. Det er akkurat som han ikke helt klarte å bestemme seg og derfor bare pøste på med alt. Lyndon Buoy Research Centre har kommet opp med en mer moderne, spisset utgave. Her avdukes for første gang Lyndon B. Johnsons behovspyramide:
TAKK LYNDON!

Omnivisjon fra månen

Jeg nevnte tidligere at jeg er på månen for å titte på menneskene, med mitt nye teleskop av typen TelioSjuper-777,7. Jeg kan nå med glede rapportere tilbake mitt første nevneverdige funn av arten homo sapiens i form av et bryllupsbilde (se bildet over). Dette viser iallefall at mitt teleskop fungerer.

TAKK LYNDON!

Postkort XI

TAKK LYNDON!

En nazi-zombie spiser seg selv

Jeg befinner meg utenfor allfarvei, og får dermed ikke sett norges første zombie-film, Død snø, til anmeldelse her på bloggen. Dermed vil nok ingen av bloggens lesere vite hva de egentlig syns om filmen, siden ingen av dem er i stand til lengre å bedømme kvalitet uten først å konsultere med meg. Det er trist, men forhåpentligvis kan et klipp fra klassikeren Hard Rock Zombies, hvor en nazi-zombie spiser seg selv, få opp igjen stemningen.

TAKK LYNDON!

Hengehaude II

Dette var del 3/7 og også siste del av Hengehaudeserien. Takk for følget.

TAKK LYNDON!

Bad Boy Bubby

Bad Boy Bubby er kanskje en av tidenes beste filmer gjennom tidene. Filmen handler om Bubby som er blitt holdt fanget av sin egen mor i en falleferdig kjellerleilighet i 35 år. Moren hans misbruker ham naturligvis seksuelt og hun har overbevist ham om at det er en giftig gass som omringer huset.

Men etter hvert begynner Bubby å tvile på moren sin, og gjennom flere kuriøse ekskrementer oppdager han verden utenom. Filmen følger Bubby på sin oppdagelsesreise der han bruker sine mimikkunnskaper til å klatre seg gjennom livets prøvelser.

Filmens klare budskap er naturligvis at hvis man er tilbakestående får man et vannvittig bra drag på damer, og å ta jenter på puppene er et fantastisk sjekketriks. Dette er selvsagt noe som bør og skal prøves på neste bytur. Lat som om du er tilbakestående og forgrip deg på klientellet. Dette sjekketrikset er faktisk så bunnsolid at jeg faktisk kan garantere penetrering for de som prøver det.

Prospektkortet ønsker deg lykke til! (Selv om du ikke trenger det)

Takk Lee Harvey Oswald, din gjesteblogger!

Lunar landing

Under oppfordring fra min tidligere arbeidsgiver ved Ålesund Kunstfagskole, hvor jeg i min tid lot meg foreviges - naken, har jeg nå dratt til månen. Dette gjennomførtes, ganske enkelt, ved å følge Wallace og Gromits framgangsmåte for romskipsbygging i episoden A Grand Day Out, hvor de reiser til månen for å hente ost.

I motsetning til mine forbilder, er jeg ikke i bane rundt jorden for å hente ost, men snarere for å prøve et teleskop jeg fikk til jul. Jeg synes ikke det er særlig spennende å glane på stjerner, planeter og andre tomsinger, så jeg dro altså til månen for å kike på jorden og dens bestanddeler - helst menneskene. Jeg vil melde tilbake med interessante funn og dokumentere de gjennom bilder av høy kvalitet. Stay tuned. Over og ut.

TAKK LYNDON!

Florian Schneider slutter i Kraftwerk

Det er nå bare Ralph Hütter som er igjen av de opprinnelige medlemmene som startet Kraftwerk i 1970. Florian Schneider skal nå fokusere på soloprosjekter isteden. 

Det er forsåvidt ikke så interessant om han slutter eller ikke. Bandet har ikke kommet med nytt materiale siden 2003, og turnerer for tiden med gamle hits. Det mest interessante med dagens blogginnlegg er vel strengt tatt at jeg ENDELIG har funnet ut hvordan man legger til videoer fra youtube til bloggen. Musikkvideoen til Kraftwerks Musique Non Stop følger:

Hengehaude

Vel og merke må alle som sier at de hater livet sitt danse en merkverdig dans kalt "Happy dance". Dette gjelder ikke dersom man rekker å si "Anti-Happy Dance" før noen påpeker dette.

TAKK LYNDON!

Kyssing

Denne mannen har skjønt det. Hvorfor klusse og kludre og kløne med ord. Når man møter nye mennesker og finner dem tiltrekkende bør man gå rett på sak. Hold frem hånden, si navnet ditt, og len deg kjapt frem og kyss den du møter på munnen. Deretter bør man, som om ingenting utenom det vanlige har hendt, fortsette samtalen.

Utfallet er en av to: a) personen du kysset blir ille berørt - overse det, og hvis nødvendig forklar at dette er din standard måte å hilse. b) personen du kysset blir ikke ille berørt - utfallet av kvelden er helt og holdent opp til deg.

Hengehaudet, hovedpersonen i bloggens prisbelønte tegneserie av ukjent skaper, bør kanskje prøve seg på dette.

TAKK LYNDON!

Ny serie

Som er ekskrement kort.

TAKK LYNDON!

Nyttårskurrong

lo... ehhh...
Bloggen blir herved kapret for å dekke den mye sagnomsuste "Nyttårskurrongturneringen".
Kvelden startet med en god porsjon schmåprat før alvoret begynte. Første kamp var en meget jevn affære, der Russland stakk av med seieren. Dette var kanskje noe mot spillets gang, der USA hvertfall hadde fortjent å ta med seg ett poeng. (Målforskjell telles ei i kurrong) I en turnering der alle vinner mot alle, er spenningen å ta og (be)føle på. Etter to runder sto alle deltakerne med 3 poeng hver.

Fjorårets vinner fra Andesfjellene var for feig til å møte. Samme skjebne hadde også hypokonderen Arnulf Øverland. Til tross for deres manglende tilstedeværelse var spillet til de gjenværende deltakerne på topp. Man kan vel neppe si at hverken tølperen fra Andesfjellene eller Øverland var savnet.

Etter hvert tetnet konkurransen seg til, og kampen mellom Russland og Australia ble en moderne klassiker. Begge landene stod med 3 seire og 1 tap i turneringen så langt. Russland startet kampen best, men Australia holdt bra stand. Australia fikk tidlig mange nakkestøt å hanskes med og det ble klart at dette skulle bli en vanskelig kamp for laget fra "down under". Men Australia viste stort mot og innsatsvilje og snudde mirakuløst kampen og avsluttet det hele med et vakkert støt. Og med det slaget sendte han seg selv til sudden death-finale mot selveste USA. Selve finalen ble selvfølgelig bare en parademarsj for undertegnede.

Vinneren av Nyttårskurrongturneringen 2009 ble USAs stormester Lee Harvey Oswald. Vi gratulerer!

TAKK LEE HARVEY OSWALD!