Etter livet

Mange har sendt meg epost og spurt om jeg, som den guddommen jeg er, kan forklare hva som hvordan det er i etterlivet. Jeg går da ut ifra at de ønsker å få vite hvordan det er i paradis, men jeg kan forsikre dere om at samtlige som leser denne bloggen kommer til å havne på det andre stedet.

De siste 333 årene har helvete gjennomgått en dyptgående modernisering. De fleste demonene har mistet arbeidet sitt, fordi de evige pinslene i stor grad utføres av menneskene selv.

Det finnes i hovedsak to typer helveter:

1. DET SOSIALE HELVETE

I den moderne kapitalistiske verden finnes knapt noe så grusomt som pinlige sosiale situasjoner. For eksempel starten på en fest der få kjenner hverandre, og alkoholkonsumet har nettopp begynt. Samtalene dreier seg uten unntak om hva man gjør, hvor gammel man er, hva man har gjort tidligere, etc.

Dette har helvete tatt konsekvensen av. For omlag halvparten av de fortapte sjelene er helvete i all evighet starten på en fest. Det er ingen alkohol tilgjenglig, og hver gang man er i ferd med å komme dypere inn i en samtale enn: "Jeg heter Teodor, er rørlegger og liker pistasj-is bedre enn krokan" så roterer det lille, utålelig pregløse festlokale, så du plutselig må forholde deg til nye personer.

2. DET PRIVATE HELVETE
For omtrent den andre halvparten av befolkningen i underverden er det ikke noe slikt som pinlige situasjoner. Alle sosiale sammenkomster er av det bedre, og man blir alltid i godt humør av å treffe nye mennesker, uansett hvor kjedelig disse personene skulle vise seg å være.

For disse frikene har helvete kommet opp med en helt spesiell tortur. De oversosiale må gjenoppleve livet sitt, hvert bidige sekund, uten å ta del i det, og uten at de får se andre være med heller. Man blir spent fast, helt alene, i midten av en diger, klam kinosal. Øynene blir låst fast til skjermen hvor filmen som vises er ditt eget liv. Det hadde ikke vært så verst hadde det ikke vært for at filmen stadfester de oversosiales største frykt: at de egentlig er mutters alene i verden. Filmen viser nemlig bare deg, og ingen andre, ingenting annet faktisk. Du får se deg selv naken mot sort bakgrunn, gjennom et livsløp der du fører hånden mot munnen, mot kjønnsorganet, mot rumpa, du løper, du sitter, du ligger, du står, du snakker til deg selv.

TAKK LYNDON!