Modell-castingen

For noen dager siden fortalte jeg at jeg skulle på modell-casting. Nå lurer dere vel gruelig på om jeg ble valgt eller vraket. Er jeg virkelig så vakker som jeg synes når jeg ser meg selv i speilet, eller har mine 100 år tært på trynet og gjort meg utiltrekkende.

Jeg tok drosje fra min residens til sentrum, forsøkte å innynde meg hos sjåføren for å slippe å betale, men han lot seg sjokkerende nok ikke sjarmere. Han sa jeg luktet vondt, og forlangte ekstra tips. Jeg hevet armene for å sjekke armhulene, og det gikk relativt raskt opp for meg at jo visst, jeg stinket.

Det fikk bare stå sin prøve, jeg skulle jo tross alt bare synes, ikke luktes på. Dagen før jeg skulle på modell-castingen fant jeg det passende å endre litt på frisyren. Jeg hadde nylig sett filmen La den retta komma in. En gripende svensk vampyrfilm, som absolutt er å anbefale. Unggutten i hovedrollen (bildet) har en hårklipp lik den en av guttene i Brødrene Løvehjerte hadde, og jeg tenkte at sånn vil jeg også se ut. Så jeg tok saksa fatt og klipte i vei.

Håret mitt ble derimot ikke på langt nær så elegant ut som det ser ut på denne unge adonisen. Noe av grunnen til det var at panneluggen min lå klistret mot pannen så jeg antakeligvis virket direkte motbydelig der jeg kom på modell-castingen.

Jeg har nemlig sluttet å dusje, og går for tiden rundt og synger en nydelig liten sang:

(melodien er La det Swinge)

Aldri dusje det er rock 'n roll
Aldri dusje jeg vil lukte som et troll
Å å å hei hå
Aldri dusje det er rock 'n roll

Det skulle være unødig å meddele at jeg ikke ble oppdaget.

Til sist en liten reklame fra en av våre sponsorer:

Andy e gir i disse dager ut album. Det er et dobbeltalbum med elektronisk musikk, i formatet minnepinne i pinne.

Kjøpes kun herfra:

www.myspace.com/ervik

TAKK LYNDON!