REPOFilmen Repo (2008) kommer fra produsentene av Saw. Coveret viser et slags robotromvesen, med rød-metallisk drakt og blå laserøyne. Ordet Repo (etterfulgt av et utropstegn) er skrevet i en kantete, aggressiv stil. Fonten minner om dem brukt i det tidligere Sovjetunionen, og får meg til å tenke at filmen foregår i et slags alternativt univers, hvor roboter har startet et ideelt samfunn og er i gang med en kald krig mot den såkalte "frie verden".
Baksideteksten røper derimot at det ikke er tilfelle. Karakteren på forsiden er en repo-mann, en mann som henter organer fra dem som ikke kan gjøre opp gjelden sin. En klassisk mørk fremtidsvisjon altså, og kanskje også litt kjedelig? Nei, for et lite bilde på baksiden, av tre nesten nakne kvinner bundet fast etter armer og bein så kroppene deres danner kryss, lover at denne filmen er noe litt utenom det vanlige. Det samme gjør det faktum at to av rollene i filmen innehas av Paris Hilton og Ogre.
Beskrivelsen av filmen som en Tim Burton-aktig krysning mellom Bladerunner og The Rocky Horror Picture Show burde få varsellamper til å eksplodere av overoppheting hos enhver med avsmak for svulstig . Det at den derimot inneholder rå, heftig rockemusikk gjør derimot at det er lett å la seg friste, for det er lite som er så fornøyelig i skrekkfilm som å se drøy splatting til sløye rockeriff.
Filmen begynner med en forhistorie fortalt i form av tegneserie-ruter, med tåpelig gitarføring over. Det er duket for en kalkun av ypperste klasse. Frerm til en mann med dypt alvorlige øyne, langt sølvblondt hår kommer slentrende inn i bildet. Han snur seg med blikket rett mot seerne og setter i gang å synge. Repo er en musikal. Bare noen minutter ut i filmen og stanken av den avdøde vokalisten i Queen skyller mot deg. Fysjom. Rett tilbake til utleiesjappa og bytte film. Til en (knapt nok) marginalt bedre.
TAKK LYNDON!
TAKK LYNDON!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar