Idébase

Jeg får innimellom helt vanvittig gode ideer. I min høye alder hender det derimot at de forsvinner like raskt som de dukket opp i hodet mitt. De er som seler man møter på padletur. De titter opp et lite øyeblikk, så dukker de ned igjen.

I lengre tid har jeg fundert på hvordan jeg kan få løst dette verdensproblemet. Jeg må på en eller annen måte unngå å miste noe av det fantastiske jeg kommer på, og aller helst samtidig finne en måte å spre dette for verden. Så langt er det nærmeste jeg har kommet problemet en notatblokk og denne bloggen.

Det var frem til nå! Jeg har nemlig besluttet å gå til anskaffelse av en båndopptaker og ta opp hvert eneste sekund av mitt våkne (og sovende) liv. 24/7/365/12 resten av livet egenovervåkning. Jeg har fra før en båndopptaker som har plass til rundt 3 timer på hver side av tapen. Nå vil jeg gå til anskaffelse av en til (slik at skiftene kan gå uten at jeg går glipp av noe). I tillegg tenker jeg å inngå avtale med båndprodusent for å få dem til å sende meg taper, og jeg vil hyre en assistent som kan stå for opptakene nattestid (jeg grynter i søvne, og jeg er sikker på at meningen med livet ligger skjult der i mine sovende ulyder).

Disse tapene med gullkorn, ideer, samtaler, spiselyder, etc. vil så bli tilgjengelig på et museum et eller annet sted i landet. Her kan folk, mot en liten symbolsk sum påp si 77 kroner, gå inn og velge en kassett fra den nøye kategoriserte samlingen, ta på seg øreklokker, og få sitt liv beriket (les: forstygget).

TAKK LYNDON!