Alkoholen som gift og legemiddel

Jeg fant igjen boka jeg skrev om for noen dager siden. Den heter Alkoholen som gift og som legemiddel, og var skrevet under pseudonymet professor dr. Jacob Molland. Under følger noen utdrag.

Om virkningen alkohol har på sanser:

"Undersøker en forskjellige sanser, finner en at ganskesmå alkoholmengder ikke førerr til noen målbar endring. Men når alkoholkonsentrasjonen i blodet overskrider en viss grense, som oftest ligger mellom 0,3 og 0,5 promille, begynner sanseorganene å arbeide dårliger enn normalt. Alkoholen virker altså sløvende. Så lenge en er nær den kritiske grense, er virkningen liten, men jo mer alkohol det kommer over i blodet, desto sterkere blir den. Ved ca. 4 promille inntrer bevisstløshet med utslukte sanser."

Om å drikke uten å spist godt først:

"Drikker en f.eks. en pjolter på tom mave, går den så å si direkte videre til tarmen og derfra hurtig over i blodet, så blodets alkoholkonsentrasjon stiger steilt. Kroppen får liten tid til å tilpasse seg til den nye situasjonen som alkoholen fremkaller, så virkningen blir sterkere enn den ville ha blitt om alkoholkonsentrasjonen hadde fått sitge langsomt til samme høyde."

Om alkoholens gode virkninger:
"Moderate mengder alkohol gir en følelse av velvære og avspenning fra dagliglivets bekymringer og småplager. Om det er fornuftig eller moralsk forsvarlig å bruke alkohol for å oppnå disse fordeler, er det delte meninger om."

Om alkoholens dårlige virkninger:
"Men selv om alkoholforgiftning ikke går så langt, kan den allikevel indirekte føre til dødsfall. Det kan hende den berusde sovner utendørs og fryser ihjel. Eller det kan hende at han liggerpå ryggen og kaster opp så han får maveinnhold ned i lungene."

Om alkohol i sosiale sammenkomster:
"En tendens til å lage flaue vitser kan være litt pinlig hvis ikke alle de tilstedeværende har fått sin vurderingsevne redusert."

TAKK LYNDON!