Overmot I

Da Jaroslav Mikhailovotsj trodde han hadde møtt sin overman i bokseringen, kom han til å erindre de bortkastede årene ved universitetet i Linz. Samtidig syntes ordene "hybris" og "katarsis" å gjøre seg svært gjeldende for ham. Som tittelforsvarer i Den Transsibirske Jernbanens Semi-hemisfæriske Bokseturnering og ubeseiret 23 kamper på rad, hadde han til enhver tid befunnet seg i en viss harmonisk tilstand -- fram til i dag. På et sted hvor verken regler og normer eller selv fysiske lover syntes å være gjeldende, hadde Mikhailovitsj tilbragt mesteparten av sitt voksne liv.

Oppvokst i en gulag i mellomkrigsårene og sønn av en bonde hvis kjærlighet for hjemmelaget brennevin ble hans bane; sønn av en bondehustru som døde i barsel lærte Jaroslav seg tidlig å ta vare på seg selv i gulagen -- et sted i det østlige Sibir, hvor han ble sendt som følge av en kombinasjon av datidens løsgjengerlov og en mislyket ransforsøk av en flittig sultekunstner. Tanken på en evig tilværelse omgitt av smålige petimetre virket kvalmnde på Mikhailovitsj, og etter et trettenårig opphold i gulagen, i en alder av 19 år, brøt han ut av rekkene en dag de ansatte var på arbeidsutflukt i hans høyhet tsarens tjeneste, i det henseende å opprette en brostensbelagt vei mellom to gulager.

På sin vei sørover møtte Mikhailovitsj en svært gammel mann, så gammel at han hevdet han var et søskenbarn av Peter den Store. Den gamle, hvis navn var Deus X. Matsjina, forsvant så plutselig -- likeså gjorde buskaset han hvilte ved -- men etterlot seg et styke av fineste papir, som Mikhailovitsj til sin store forferdelse oppdaget at var et verdipapir på ikke mindre enn 13.000 rubler. I tillegg til dette fant han 34 kopek under en stein like ved.

FORTSETTELSE FØLGER!

TAKK LYNDON!