Hadde dette vært starten av forrige århundre hadde det vært ekte friker on display. Folk som er veksthemmede, fargehemmede eller har vanvitti mye hårvekst. Da hadde det vært festligere å se på programmet. Da hadde det faktisk kunnet skapt følelser hos seerne, det kunne ha til og med kanskje irritert noen!
Jeg får ofte høre at folk i dag gjør ting bare for å provosere, men bortsett fra religionsfundamentalister og kjipe anti-religiøse (begge leirene er ganske slitsomme), hvem lar seg egentlig provosere av noen ting?
Visst skriver folk hatefulle ytringer på nettdebatter, men de lar seg jo ikke provosere av noe egentlig. De er jo bare sinte unge menn som ikke får seg noe og ikke har venner. Når var siste gang du faktisk følte deg provosert? Da du så at Bjarne Melgaard hadde malt nakne guttunger? NÆÆÆÆ! Det tror jeg faktisk ikke noenting på.
TV og nettet har fratatt oss evnen til å føle noe annet enn en mild overbærenhet med det meste. Ikke at det nødvendigvis er noe negativt. Nietzsche mente jo at vi ikke burde hate noe, men se på alt og alle med nettopp mild overbærenhet.
Problemet er bare at det er ikke lenger bare de tingene vi misliker vi ser på på den måten. Jeg merker at det skal stadig mer til for å rive meg med. En ting som fortsatt får meg gira er skating. Denne nye videoen fra Vega har skating som er fetere enn fetaost (hmm.. det skal jeg ha til middag i dag). Hovedrolleinnhaveren i videoen er penere enn han her, og stemningen er så herlig at jeg kjenner blodet bruse i min over hundre år gamle kropp.
Slutten er spesielt tyngde, i et tømt badebasseng med old-school-brett, og ikke sånt banan-brett som skaterne bruker i dag. Alt var mye kulere på åttitallet.
Skjønt, videoen er jo laget i dag. Så da er det jo noe fett i Y2Kx10 også. Jeg har ikke mistet troa på menneskeheten helt.
TAKK LYNDON!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar