Biltör

Det var i den tid jeg rullet omkring i min TX-1919-AZ mens jeg var sulten på opplevelser; på styrbord side hadde jeg min fagre Lady Bird som stirret endeløst mot horisonten; i baksetet satt ingen ringere enn min tjommi Lee Harvey Oswald og fiklet med en jojo. I begynnelsen av sexi-tallet var vi en uslåelig trio, eller The unrockable Trio (TuT), som de fleste kalte oss. Ved en rasteplass sør for Flagstaff hadde vi stanset og gitt en lokal urinnvåner, eller indianer (Amerindian), som man skal kalle dem hvis man vil vise respekt, et fotografiapparat i betaling for litt peyote, og ba ham ta et bilde mens vi suste forbi. Isteden fikk vi litt av et sjokk, Lady Bird og jeg, når vi snudde oss mot baksetet og Lee Harvey hadde tatt den ut. Tatt hva ut, spør du? Jo, DEN! Dette skjedde mens jeg hadde såvidt passert maksfarten, 90 mph, og følgelig fikk jeg bakoversveis, mistet styringen, og havnet i den idylliske innsjøen like ved veien. Indianeren var ikke snauere enn at han tok bilde av oss mens vi drev rundt i vannet. Kameraet, som var et polaroid, produserte da følgende bilde:

Polaroidet som barbaren ga oss så snart vi var kommet opp av vannet, viser en LHO som er tydelig skuffet over det hele (og som jeg håper innser at det er hans skyld), en Lady Bird som prøver så godt hun kan å bevare fatningen, og jeg da, som ikke helt skjønner hva som har hendt og forsøker å kjøre videre. Living in America!

TAKK LYNDON!