fredag 17. oktober 2008

Bruduljer i asfaltjungelen

I dag inntraff en serie uheldige hendelser idet jeg red på kollektivtransporten:

1. Jeg ble henvist til setene like ved bussens ledd, der hvor det er en utrolig kald trekk, noe jeg tror er grunnen til folk flests forkjølelser.

2. Mens vi stanset ved en bussholdeplass fikk jeg øye på en dame som urinerte helt åpenlyst, like utenfor et skolebygg. Som om ikke dette var ugjerning nok, tok hun seg makelig lang tid med å ta på seg buksa når hun omsider hadde elevert seg til erigert tilstand.

3. Ved nevnte bussholdeplass ble et dobbeltsete like ved der jeg og min (for meg) ukjente sidemann satt. Følgelig forlot han plassen ved siden av meg til fordel for den som nettopp ble ledig.

Hva betyr punkt 3? Lukter jeg? Tenderer jeg til å se lite tilnærmelig ut? Eller kan det rett og slett hende at personen ved min side ikke likte trekken fra bussleddet?

Uansett ble jeg bekymret, og har nå trukket meg tilbake til ensomheten, omtrent som James Bond i den nye Quantum of Solace, som jeg oversetter til Trøstens Mengde.

- Har leseren noen spennende tanker rundt lignende kollektivtransportproblemer?

TAKK LYNDON!

10 kommentarer:

Anonym sa...

Kanskje det ikke er så kaldt ved bussleddet hvis du satser på å bruke stillongsen til hverdags også?:D

Og joda, det finnes mange kollektiv-historier;
Jeg har opplevd å snakke med en ukjent dame som fortalte meg at man ikke skulle jukse. Hun hadde spilt kort med en venninne en gang, og ingen av dem ønsket å vinne, så de hadde egentlig ikke brydd seg om hvilke kort de hadde lagt på bordet. Til slutt hadde kortene begynt å spille av seg selv, til damenes store glede. Jeg fikk også beskjed fra samme dame at da det gjaldt guttene måtte man slå ut med armene og rope; "Her er jeg!"

Bør man ta råd fra fremmede på bussen?

Anonym sa...

angående punkt 3: Det å ikke ta et ledig dobbeltsete på bussen når du sitter med en fremmed er det samme som å ikke flytte seg frem når forsetet blir ledig i en bil. Og det kan vi ikke ha noe av!

Ergo.. ingen grunn til å opptre som james bond..

Anonym sa...

Du er en bajas, lho, men jeg må si meg uenig. Jeg mener at det er forskjell på disse. I en bil er man som regel med mennesker man kjenner, og dermed vil man sitte nærmest disse (i snakketøyradius). På bussen kjenner man som regel ingen og dermed skulel det ikke utgjøre noen rolle om man sitter klint oppi noen eller ikke. Såfremt det ikke er ledige dobbeltseter idet du stiger ombord.

Anonym sa...

Jeg må nesten si meg uenig i dine argumenter for at du er uenig med meg jupiler.. Du sier altså at du ikke har noe i mot å sitte klint oppi en fremmed på bussen? Dette mener jeg er hårreisende. (Og jeg vet hva jeg snakker om da jeg er sønn av en frisør) Dette kan dog ha noe med min asosiale tilnærming til hverdagen å gjøre. Schmåprat og pinlige stillheter må unngås for enhver pris! Hadde jeg sett et ledig dobbeltsete i en nogenlunde bevegelsesradius.. hadde jeg hoppet elegant dithen.

Anonym sa...

Jeg syner argumentene dine, sønn av frisøren, selvom vi ikke spiller poker, men jeg mener at man bør unngå å sitte "klint oppi" en fremmed hvis det allerede er ledige plenumseter når manstiger på farkosten. MEN, dersom dette blir ledig mens manallerede har sittet en stund ved siden av den fremmede, bør man ikke flytte seg (mm. han/hun lukter, tisser, etc.) - av hensyn til den fremmede kanskje? Jeg ble jo støtt.
Og angående småpraten og pinlige stillheter, så er det ytterst sjelden man kommer i småprat med fremmede på f. eks en buss.

Anonym sa...

Jeg syner også.. og høyner med variabler..! Flere variabler spiller selvfølgelig inn på situasjonen. Lengde på busstur, den fremmedes kjønn, utseende, sandaler osv.. og ikke minst avstanden til den nye ledige plassen. Er plassen rett ved siden av der du sitter er valget åpenbart. Er plassen ett sete foran eller bak kan dette også godtas. Grensen går, i mine øyne, ved to seters avstand. Dog kan dette være en gråsone, særlig hvis eldre mennesker er på bussen da de ofte har grått hår. (Igjen.. frisørsønn..)
Og nei, det er ikke ofte man kommer i småprat med fremmede på bussen. Men en dag smeller det, og da er det for sent å angre.

Anonym sa...

Du er festlig som en fete, lho, men hvis du setter deg på et ledig dobbeltssete like i nærheten, vil du ikke da måtte takle personens, hvis dobbeltsete du forlot, blikk og tanker rundt hvorfor du ikke ville sitte med ham/henne mer? Jeg foreslår: jo lenger unna plassen er, jo bedre. Kanskje tror tilogmed sidemannen at du gikk av bussen.
Og så til det store smellet: Ja, en dag smeller det, og det er farlige saker, men kan løses ved at man går av på neste stopp og der venter på neste buss - eller, hvis man har høy selvtillitsfaktor, si noe så søkt eller wasserspass at den fremmede ikke vil prate mer..

Anonym sa...

kjære jupiler, du har tydeligvis en del å lære angående d å ignorere folk helt og holdent. Og hvis du først velger og forlate personen er d jo fordi du på dette tidspunktet ikke er interessert i å bli videre kjent med han/henne. Ergo.. ikke bry deg om hva din medpassasjer kanskje tenker og føler. Begge får sin etterlengtede frihet og bør være fornøyd med dette.

Det vi burde gjort får å løse denne konflikten var å sende et postkort til mr larry david for konsultasjon.

Anonym sa...

Jeg måtte en gang flytte meg fordi en ekkel, liten gubbe prøvde å stjele fra jakkelommen min! Jeg ble så sint, men det eneste jeg klarte å gjøre var å flytte meg til et annet ledig sete, og sende gubben verdens mest hatske blikk... Det resulterte i at han gikk av på den første holdeplassen vi kom til...

Anonym sa...

Vel, lho, jeg liker å ignorere folk, men er det ikke ubehagelig med noens blikk i nakken? Og tenk om vedkommende faktisk ville bli bedre kjent med deg - og du flyttet deg unna?! Dermed er det jo grunn for ubehageligheter?

Og til anonym: Denne personen synes å behøve to tette og en badehette.