Det farlige smilet

I går holdt jeg på å havne i slagsmål.

Grunnen? At jeg har langt hår. Og at jeg smiler.

Hadde vi levd på 60-tallet hadde jeg skjønt at folk ble provosert av den nye tendensen. Men menn med langt hår er da vel ikke særlig støtende i 2008?

Hendelsen forløp noenlunde som følger:

Jeg stod utenfor en leilighet sammen med to andre. En fyr kom bort og sa noe ingen av oss oppfattet. Så svinset han bort igjen, før han kom tilbake, lettere irritert, og ytret:
"Står du der og ler av meg?" Min positive væremåte blir tydeligvis oppfattet som arrogant, heller enn vennligsinnet, av dem som ikke kjenner meg. Han fortsatte: "Du burde klippe det stygge håret ditt!" Jeg svarte ikke, og vi bestemte oss for å vende nesen hjemover. Plutselig bykset kreket over meg. vi ble raskt skillet fra hverandre, og jeg gikk hjem, sammen med en venninne.

Noe av det samme hendte en venn av meg, som ble skallet til, av den enkle grunn at han flirte. Humør og humor er farlige saker. For hva kan vel en stakkars mindre intelligent fyr gjøre når noen besvarer hans fornærmelser med mild overbærenhet og latterliggjøring?

Derfor vil jeg rette sympati mot dem som er så usikre på seg selv at ethvert smil de møtes av er en mulig forulemping.

TAKK LYNDON!