Venner (for livet?)

I forbindelse med gårsdagens introduksjon av venn-diagrammet, har jeg nå fått de rette incentiver til å presentere venn-diagrammets hovedfunksjon (nå vil nok noen realister rotere i gravene, løpe fra hengslene og gape med munnene): nemlig å avgjøre hvem dine venner er.

For å illustrere dette viser jeg til innleggets bmp.-fil, dvs. bildet, hvor jeg peker på mine egne egenskaper, det jeg anser for å være mine tre viktigste kvaliteter, og min beste venn, Lee Harvey Oswalds tre viktigste kvaliteter - selvfølgelig definert av ham selv og ikke av meg.

Altså, spør en venn eller en person du lurer på om burde være din venn om hans/hennes tre egenskaper (du kan såklart bruke flere spørsmål, som interesser, tanker, eller trivielle ting som hva han/hun ønsker å finne hos det andre kjønn osv.), og så ser dere hvilke egenskaper som er sammenfallende, slik jeg og Lee Harvey har gjort. I vårt tilfelle ble det altså to av tre treff (legg merke til de narsissistiske tendensene idet vi begge noterer "pen" som første egenskap). Men nå kjenner vi hverandre så godt at vi ikke legger like mye i venn-diagrammet som vi ville ha gjort hadde vi vært fremmede.

Antall treff:
Ett treff antyder at dere burde gi vennskap et forsøk.

To treff indikerer vill forherligelse av hverandre.

Tre treff burde være grunn til å basere hver eneste avgjørelse utifra hva som gagner den andre, såkalt "annenrangs" etikk.

Null treff vil si at dere ikke passer som verken venner eller uvenner.

Så, i dag har leseren lært hvordan man skaffe seg de riktige vennene (og hvordan kvitte seg med de gale).

TAKK LYNDON!