Dån-Juan Drrrakula

Av en eller annen grunn er tenåringsjenter helt på tuppa etter vampyrer for tida. Selv er jeg alltid på utkikk etter nye innfallsvinkler til å vinne unpikehjerter (her er noen av mine tidligere sjekketips & trix & pikk-øpp-lains). Derfor kan det være en idé å avlegge den blodsugende skapningen en visitt.

Jeg planlegger altså en tur til Transylvanien, og trenger en eller annen person som kan guide meg frem til Draculas Drømmeslott for Sex & Sånt. Det beste hadde vært om noen kunne skaffet meg epost-adressen til greven selv, eller eventuelt, om han ikke er så oppdatert på teknologien, faks-nummeret hans.

Det er ikke sikkert at hoggtannhertugen har tatt seg bryet med å lære seg norsk så jeg får kjøre det på engelsk:

DEAR MR. VAMPIRE.

I SEE THAT YOU ARE GETTING A LOT OF ATTENTION FROM YOUNG FEMALES RIGHT NOW. I WANT YOU TO BE MY TEACHER IN THE ANCIENT ART OF SEDUCTION. YOU CAN DRINK MY BLOOD IF YOU WANT TO. BUT NOT TOO MUCH, BECAUSE I AM 100 YEARS OLD AND HAVE VERY LITTLE LEFT.

PIZZ & LØV TO YOU DRACULA

FORMER U.S. PRESIDENT
LYNDON BUOY JOHNSON

for sikkerhetsskyld, på rumensk (via tranexp.com):

DRAGĂ MR. VAMPIRE. Eu văd THAT Tu eşti ACHIZIŢIE O mulţime de ATTENTION DE LA TÎNĂR FEMININ RIGHT Acum. I NEVOIE TU LA SPRE A FI MEU ÎNVĂŢĂTOR În VECHI ARTĂ DE SEDUCTION. Tu poţi A BEA MEU SÎNGE DACĂ TU NEVOIE La spre. NUMAI NU Foarte mult , FIINDCĂ I SÎNT 100 Vîrsta ŞI HAVE FOARTE DEGET MIC LEFT. PIZZ LĂ˜V LA SPRE TU DRACULA FORMAT U.S. PRESIDENT LYNDON BUOY ION

Et postkort, et postkort, skaff til veie adressen hans og jeg sender ham et postkort!

TAKK LYNDON!

Bord i Tjern

Jord og Jern er Rolf Jacobsens første diktsamling, og ble utgitt i 1933. Denne samlingen har mange dårlige og lite gjennomtenkte dikt. Det virker som om forfatteren er en skoleelev som har brutt seg inn hos Rolf Jacobsen og tvunget ham til å publisere sine dikt under sitt eget navn. Dette virker noe rart siden Jacobsen ikke hadde utgitt noe før denne samlingen...

Under følger et utdrag dikt fra Rolf Jacobsens egentlige visjoner for en diktsamling han påbegynte høsten 1932:

I

En kjempetiss
En kjempetiss

Det er julegaveønskene til Kriss

II

Zimbabwes barn

Zimbabwes barn

De får aldri smake havreflarn

III

Franskmenn i rustning

Franskmenn i rustning

En hai som spiser franskmenn i rustning

IV

En kakeform

En kakeform

Burde ikke alle leve etter samme norm?

V

En flues død

En flues død

Blir denne en annens brød?

VI

Den røde fare

Skremmer enhver hare

Men utgjør denne en reell fare?

VII

Hva skal vi fokusere på?

Slå oss gule og blå?

Utdrag fra Bord i Tjern, 1933

Jeg er glad for at jeg endelig har fått klarnet opp i dette.

TAKK LYNDON!

Nese(s)tyver

Vår eminente gjesteblogger, Lee Harvey Oswald, har nok en gang tatt seg tid til å produsere drit. I dag filosoferer han over sin egen tilværelse:

Det at trekløveret ”Beluga, Johnson, Oswald” har henholdsvis neger-, serber- og jødeneser er allment kjent. Men historien bak disse nesene er det ikke mange som vet. Etter mye forskning har jeg kommet frem til en teori om dette fenomenet. Det å kalle det en teori blir egentlig sett på som flisespikkeri, da teorien er så bunnsolid at det nærmer seg fakta.

Teorien går ut på at fedrene våre, som de virile mennene de er, har vært ute i verden og sådd sine frø. Deretter har de kidnappet følgene, tatt de med seg hjem og brukt de som erstattere for de helnorske barna som de fra før av har med mødrene våre. De norske barna blir siden sendt som slaver til Tore André Flos fotballskole hvor de jobber på dugnad. Men dog har de en jobb ved siden av som de tjener rimelig greit på.

En annen teori er at det er mødrene våre som har vært ute og sådd sine frø. Men dette blir litt søkt da alle vet at kvinner ikke kan være gartnere.

TAKK SKAL DU HA!

Vi er alle skitne kjendishorer

Noen av oss er det bare mer enn andre. Jeg er kjendis selv, og bryr meg derfor lite om hva andre kjente mennesker kaster bort tiden på. Problemet for dem av oss som lever i en kjendistilværelse er at vi konstant må være trivelige med folk, og kaste bort tiden på personer som er helt koko.

Som for eksempel hun på bildet her, som har en grusomt grell internettside med bilder av møter med Senkveld-typene og Kari Traa. Sjekk ut den crazybanana hjemmesiden hennes her.

Litt info du kanskje ikke visste om Kari Traa, sakset fra hjemmesiden:

"Kari har faktisk stått på skøyter ned en litt svingete bakke om vinteren = veien mellom huset hennes og helt ned, ikke rart hun er god i kulekjøring idag. Hun ble på en måte lat da hun skulle omvendt vei (opp den bakken igjen). Kari startet med Fallskjerm for noen/ endel år siden. Moren hennes likte ikke at hun startet med det, men så kom hun å så på og syns det gikk veldig bra at det ble sakt: Jeg tror alle kommer opp. "

Noen faktaord om Thomas Numme:
"Da Thomas var 14 år gammel fikk et skrubbsår på kneet som det gikk gule stafylokokker i. Han svevde mellom liv og død (men heldigvis overlevde han og ble frisk igjen, tenk på det med han og I DAG)."

Så litt fra biografien til Harald Rønneberg:
"Ekstra: Jeg er kjempe begeistret over Harald alle veier (ikke tvil om det!!) så han fortjener absolutt rosene rett t.v. for denne teksten og rakettene under denne teksten (ellers hadde ikke jeg valgt å plassere de bildene på Harald Rønneberg sin fakta-side), sant utrolig imponert over Harald)!!!"

Det er sånt som dette internett er til for, er det ikke?

TAKK LYNDON!

Dektektivz

I helga har jeg bylarmert, altså vært på den musikale festen BY:LARMS! Der opplevde jeg mye rart. Blant annet tok jeg heisen i nesten en kilometer, forestilte meg hester i inngangen til et konserttelt, spurte hasjlangere om de førte øl, og inviterte jenter hjem etter å ha pratet med de i mindre enn ett minutt.

Arrangementet varte fra torsdag t.o.m lørdag. På torsdag var høydepunktet et finsk band ved navn K-X-P og en nordmann som kalte seg Captain Credible. sent på kvelden snublet jeg innom et lokale med to helsprø typer som konkurrerte i å støye, mens publikum var kjempefornøyd. Den ene herjet på gitar, mens den andre hamret løs på trommer, begge så svetten dusjet publikum.

Uansett: årets by:larm høydepunkt viste seg i form av Detektivbyrån på konsertlokalet Blå, fredag kveld. Dette bandet består av bl.a. trekkspill, trommer, traktofon (et slags keybord) og vibrafon, og selvfølgelig tre svenske bajaser. På hjemmesiden deres kan du laste ned 7 låter og fylle tomrommet i livet ditt. Ellers kan du gå til denne siden og Get ur fuk on. Ikke vet jeg hva det vil si, men jeg tror jeg gjorde det med stor bravur like etter jeg hadde sett Detektivbyrån.

TAKK LYNDON!

Den fæleste sida på hele internettet

Jeg googler ofte merkverdige ting som "slim", "forening for" eller "rein drit". Her en dag forsøkte jeg å ta rede på om "halan i bøya" er ofte brukt. Jeg kom derimot i skade for å skrive "hallan i bøya" og fikk opp ETT ENESTE treff. Det var en link til siden http://www.megacrazy.com/. Siden hadde sine glansdager for noen år tilbake, noe som medfører at mye av godsakene er utligjengelig, men det ligger fortsatt mye møkk igjen.

Bildet over er hentet fra "artikkelen" Fjellturen 2. En forferdelig dårlig skrevet røverhistorie. Ellers å anbefale er filmene, som for eksempel den bedritne "Tentakler i en koffert", eller de mange hyperaktive animasjonene.

Så tilbring en aften på Megacrazy. Jeg garanterer at du vil få vondt innvendig av latter.

TAKK LYNDON!

Prosa eller poesi?

Sarkofagene og blikkboksene overrasker nok en gang. Denne gangen har jeg funnet fram et dikt jeg skrev for noen år tilbake. Det mangler både det ene og det andre, men se bare her:

Jeg elsker deg!

- Hvorfor sier du det?

Jeg elsker deg!

- Du gjør ikke det.

Hvordan kan du si noe sånt?

- Fordi jeg har sett blikket ditt når du spiller kurrong -- du elsker kurrongen!

Es heisst CARROM! (= det heter carrom (sic.))

Dikteren er tydelig influert av datidens kjæresteri og kurrongturneringer.

Et annet:

Gass, gass, gass

Jeg ønsker meg en gassballong

- En gassballong

Så jeg kan fly langt vekk, bare gi gass

Gass, gass, gass

Men jeg kan ikke fly avsted i en gassballong

for gassen er i magen

TAKK LYNDON!

Skiltnerbanden STRIKES BACK

Den beryktede skiltnerbanden har gjort det på ny! Denne verdensomspennende terrororganisasjonen som røver reklameskilt fra butikker.

Hva tjuvpakket siden tenker å gjøre med skiltene er fullstendig uvisst. Ved en anledning dumpet de ett på sjøen, og havnet deretter i klammeri med lovens lange ermer. Av den grunn, og av miljøhensyn, har de gitt opp denslags.

Hvorfor tar de så med seg skiltene? Er det en statement mot kommersialiteten i samfunnet? Hvem vet, og hvem vil vite, hvem bryr seg?

TAKK LYNDON!

Kaspar Hauser

I dag har jeg sett meg selv tvungen til å "coine" et nytt begrep: Ekstremdedusering!
Hvorfor, skriker du? Joda, mens jeg surfet youtuben (uttales jåotub) etter female drivers, idiots of the year og mario kart wii, oppdaget jeg en kjær scene fra filmen Jeder für sich und Gott gegen alle (= Gåten Kaspar Hauser).
Filmen, som har sitt krumspring i en sann historie, handler om Kaspar, som hele sitt liv har vært innestengt hos en person som har tatt seg av ham, men altså ikke latt han ta ett eneste steg utenfor døren. En vårdag i 1828, da man antar at Kaspar er omtrent 15 år gammel, dukker han opp i Nürnberg med et brev i hånden som forteller hvem han er. Kaspar vet ingenting om noenting; han har knapt lært seg å gå. Innbyggerne er naturlig nok skeptiske til ham, men noen bestemmer seg for å lære seg hans historie bedre å kjenne.

I scenen som følger forsøker noen av landsbyens fremste å lære Kaspar en ting eller to om naturen:


I denne scenen forsøker en snobbete professor å male Kaspar inn et hjørne ved å stille ham et logisk spørsmål:


Altså: ekstremdedusering!

TAKK LYNDON!

TV DO

Jeg hater TV, og da spesielt kommersielt fjernsyn.

Som en motvekt til TV2 tenker jeg å starte en ny TV-kanal, nemlig TV DO. Så langt har jeg følgende ideer til programmer:

- So you think you can downs. En konkurranse i å fremstå mest mulig tilbakestående

- Dårlig morgen. Et fast, utrivelig, morgenmagasin med ukjente gjester og programledere som er rasende sinte.

- Uvenner for livet. En sit-com (situasjonskomedie) som handler om en gjeng som hater hverandre, men likevel tilbringer hvert eneste minutt sammen.

- Barne-tv. Et tv-program hvor små barn blir torturerte.

- Tidligkveld med Tommy og Harry. Pre-vors midt på lørdagen.

- Karl III. Den ultraråtne oppfølgeren til rein drit-tv-seriene Mot i Brøstet, Carl & Co og Holms

Bidra gjerne med programideer, penger og produksjonsmidler!

TAKK LYNDON!

Postkort XIV

I dag er mitt trehundrede innlegg. Det feires med en apostrofe til Bokklubben:

TAKK LYNDON!

Empatiunderteksting

Jeg er immun mot følelser. Jeg har ingen empati. Derfor sliter jeg med å se film, og da især dramafilmer. Jeg forstår aldri hvorfor karakterene handler som de gjør.

Jeg føler at empatiløse blir diskriminert, i langt større grad enn for eksempel døve, som tross alt får filmene tekstet. De får tross alt med seg hoveddelen av innholdet på den måten. Vi uten empati krever at dramafilmer på norsk kino fra nå av også får forklarende tekster som viser om personene er triste, glade, sinte, forvirrede, redde, etc.

(Under et fullstendig urelatert bilde. Det er et eksempel på underteksting av virkeligheten, av Brian Beluga)
Kanskje det er fordi jeg er blottet for empati, men jeg fatter virkelig ikke hvorfor noen vil at filmselskapet Warner aldri skal lage filmer med karakteren Joker igjen. Jeg for min del håper han vender tilbake allerede i neste film. Det irriterer meg at alle plutselig syns Heath Ledger var så gjev, bare fordi han kola vippen. http://www.filmweb.no/filmnytt/article203390.ece

TAKK LYNDON!

Das Trancer

I dag har jeg snublet over en vordende storfilm: Das Trancer! Den er laget av mennene bak Kanal 1 og store hiter som Det nedsagde treet, Goldenboy, og Friday Fahrenheit. SIstnevnte kan tydelig høres i bakgrunnen av traileren:

TAKK LYNDON!

Dårlig gjennomført gimmick i Dagbladet

Tabloidene får stadig tyn for å fokusere for lite på musikken til unge artister, og isteden gå i dybden om deltakerne på Idol, Dansefeber og alskens TV-tøv. Først da Musikkansvarlig i By:larm, Runar Eggesvik var ute og slang med leppa i Dagsavisen fant Dagbladet ut at det var på tide å imøtegå kritikken på et vis.

De lar Bylarns Eggesvik og Benham Farazollahi være gjesteredaktører. De to herrene kommer med forslag og Dagbladet-journalister gjør intervjuene. Så langt har Dagbladet snakket med Nils Bech, Lama og Kaja Bremnes.

Dagbladet pynter seg med formuleringer om at de nå "tar Bylarm på ordet", og fokuserer på musikken framfor pupper og korte kjoler. Men det som først kunne virke som et desperat forsøk på å gjenvinne kredibilitet i musikkmiljøer fremstår fort som en tafatt gimmick. Journalistene stiller en håndfull spørsmål av typen: Hvordan begynte du med musikk, tror du at du kan leve av musikken, hva tror du bylarm vil bety for din karriere? Intervjuene blir sjokkerende substanseløse og får intervjuobjektene til å virke mer uinteressante enn de trolig er.

Hvis Dagbladet for en gangs skyld skal late som de bryr seg mer om musikken enn om all hurlumheien rundt, bør de i alle fall gjøre det med en brøkdel av den innsatsen som blir brukt på kjendisrasket. Skjerpings!

TAKK LYNDON!

Divine

Dagens innlegg skrives på fylkesmannens kontor, og blir derfor noe kort, poengtert ved dette bildet. Hva eller hvem som har laget det er uklart, men tittelen er i det minste "Kraistus".

TAKK LYNDON!

Donalds dritfete fetter

Lei av South Park, Family Guy, Futurama og Simpsons sier du? Sett alle episodene av Kanal 1?

Eller savner du simpelthen skuespilleren Jason Alexander (som strengt tatt ikke har hatt andre minneverdige roller enn som George Constanza i Seinfeld).

Denne uken har jeg så langt sett på TV i tilsammen to timer og ett kvarter, og samtlige minutter brukte jeg på TV-serien DUCKMAN! Den handler om en liten, stygg privatdetektiv-and som lever et begredelig liv. Han er usikker på seg selv og klager over det meste. Karakteren minner ikke så rent lite om George Constanza, og ikke overraskende har Jason Alexander stemmen.

Ikke nok med at humoren er over the top-jævlig, bare se på tegnestilen! Det lages ikke så forseggjort stygge tegnefilmserier lenger. Du finner den sikkert på dvd til en billig penge et eller annet sted.

TAKK LYNDON!

Et ekskrement

Ja, da har en venn av Lee Harvey Oswald, Pergunn Funkhauser, sendt meg et bidrag til bloggen. Teksten hennes følger i sin helhet:

I dagens multitasking-samfunn har alle blitt mer effektive i rutinene sine. Man snakker i mobilen når man kjører bil. Man pusser tennene i dusjen. Og man skreller nyplukket mangofrukt til hamsteren sin samtidig som man sykler på en enhjulssykkel med støttehjul.

Men over til det jeg egentlig lurer på. Siden man kan lese aviser og blader på toalettet når man driter, kan man da også vende om på det og ukritisk drite når man leser aviser og blader? Sett at man sitter på bussen på vei til korpsøving og leser Se & Hørs weekendbilag. Er det da allment akseptabelt å trykke ut ekskrementene sine akkurat der man sitter?

- Pergunn Funkhauser

TAKK LYNDON!

Weapon of Choice

"If you walk without rhythm, you won't attract the one" synges det i Fatboy Slims dansehit "Weapon of Choice".

I forgårs sa jeg at jeg var ferdig med youtube, men så snublet jeg over denne remaken av musikkvideoen til "Weapon of Choice". En fiffig liten sak, med en kjekkas som spretter rundt i Høgskulen i Volda. Kanskje skal den brukes til å reklamere for skolen eller noe, hva vet vel jeg?



TAKK LYNDON!

Postkort XIII

Dette postkortet referer til nevntes kolleksjon høsten '08. En forferdelig kolleksjon -- tror jeg.

TAKK LYNDON

Wilhelm Tyskeberget

For en tid tilbake påstod jeg å ha funnet den festligste videoen på hele intranettet. Nå har jeg derimot funnet det som definitivt er Youtubes ypperste film. En gammel TV2-reportasje om Wilhelm Tyskeberget. Ta en titt, og forsøk å la være å le.

Man kan kanskje si at jeg nå er ferdig med youtube og kan bevege meg videre til andre deler av verdensveven.

TAKK LYNDON!

E-parlør

I dag har jeg forvillet meg inn på en morsom side som lover å oversette enhver internettside til et forståelig språk. Databasen besitter omtrent 30 språk, deriblant norsk. Dette gir mye moro til ivrige lesere av bl. a. denne bloggen! Lenke til oversetting av denne finner du HER. Vil du oversette andre sider, limer du enkelt og greit inn URLen i feltet øverst og velger fra og til-språk!

En smakebit fra bloggen oversatt til engelsk følger her:

Prospektkort
At this bloggen do be about mine artistic agency along with prospektkortene advance.

CHEERS LYNDON!

Hva gjør du for å øke den globale oppvarmingen?

I skrivende stund er jeg lettere animert, men også i edru tilstand vil jeg kunne stille meg bak en parole som går inn for å øke den globale oppvarmingen.

Spørsmålet er bare hvilke tiltak man skal følge for å gjøre det på best mulig måte?

1. Jeg velger å bruke min store, bensinslukende bil når jeg skal handle eller når jeg bare skal hente posten. Man bør også bare la bilen stå og gå. Helst til batteriet går flatt.

2. Reis så mye som mulig og så langt som mulig med fly.

3. Resirkulering er for pyser.

4. Spis massssssseeeee kjøtt. Spesielt kjøtt som er fraktet fra andre verdensdeler

5. Bestill hårspray, og skaff kjøleskap med k-gasser, som ødelegger ozonlaget.

6. Print ut alle nettsider du liker.

7. Kast fra deg søppelet ditt, spesielt spesialavfall, der det passer deg.

8. Kjøp billige klær med dårlig kvalitet, sånn at du konstant må skifte ut garderoben din.

9. Bruk så mye strøm som mulig.

10. Støtt de industribedriftene som hater naturen mest.

Alt dette gjøres sånn at jeg her i nord kan dyrke eksotiske frukter.

Kom gjerne med flere forslag!!

TAKK LYNDON!

Benjamin Knapp vs Max Tivoli

"Jippi!", Christian Bale er kjempepen og en gjenganger på bloggen!

Nok om det. I dag skal jeg anmelde en film etter å ha sett den. Dette gjelder filmen som for tiden spiller på norske kinoer og samtidig er nominert til hele 13 Oscars, nemlig The Curious Case of Benjamin Button. Før jeg så filmen postulerte jeg at den kom til å gjøre skam på novellen ved samme navn av Fitzgerald. Dette viste seg ikke å stemme. Novellen synes ikke helt å passe inn i novellesjangeren siden plottet spenner seg over 70 år, men det virker også som om den er skrevet i et voldsomt hastverk, kanskje mellom et av kapitlene i Den store Gatsby. Uansett, så er den et mer fornøyelig tidsfordriv enn filmen, og du bruker kun 1/3 av tiden på å lese den: Filmen er nemlig 166 minutter lang og fylt til randen av sentimentale scener, overeksponering av Brad Pitts foreldede kropp (nesten like ille som en film med Will Smith i hovedrollen), og ekstremt kjedelige dialoger. Det later til at alt man behøver å gjøre for å få filmen og besetningen nominert til oscar er å la hovedpersonen være ekstremt avvikende fra sitt psykiske/fysiske jeg, og blande dette med masse rolig musikk som spiller på følelser.

Terningskast 3 til både novelle og film.

I stedet for å bruke tid og penger på denne smørja vil jeg anbefale en tur til biblioteket, hvor den ekte Benjamin Button finnes, i form av en amerikaner ved navn Max Tivoli. Andrew Sean Greer har skrevet denne boka for noen år siden, og en god del av handlingen har paralleller til nevnte filmatisering. Max er sønn av en danske, hvis fascinasjon for tivoli skjenket Max det noe uvanlige etternavnet.

Boka The Confessions of Max Tivoli får terningkast 5.

TAKK LYNDON!

Skinn og beinrangel

Denne bloggen har det aller meste man kan ønske seg. Likevel er det ikke til å unngå at lesere innimellom klikker seg inn på andre nettsider. Etter å ha spilt internett en stund begynner de fleste å stå litt fast. Hvor skal man vende seg så for sine daglige doser vitenskapelig feilernæring? Vg? Dagbladet? NRK? Nei nei nei... Det er blogger som gjelder, for der får man de alternative verdensanskuelsene, istedenfor mainstream-medienes konstante mas om akkurat det samme rælet og mølet og gøpja dag ut og dag inn.

En av bloggen som har kapret min oppmerksomhet er den merksnodige og morsomme http://tynnogtrendy.blogspot.com/.


Er gutta seriøse, eller er det bare kødd? Samme det vel, det er morsomt og har noe sant i seg samtidig. De overdriver selvfølgelig for å få frem poengene sine, men hvem gjør vel ikke det? De har fått den langt mer politisk korrekte, og kjipere, mot-bloggen http://feitogfolkelig.blogspot.com/.

Hvem gidder vel å lese noen som prater om hvor overdrevent fokuset er på at folk skal være så tynne hele tiden? Gjesp. Nei, takke meg til noen som med forvirrende tvetydighet evner å latterliggjøre mainstreammedienes fokus samtidig som de sier noe med en viss sannhetsgehalt. (Omtrent som South Park evner. Du kan se alle epsiodene av den tv-serien på denne nettsiden.)
Bildet over viser Christian Bale i den feiende flotte filmen The Machinist, hvor han veier ca. et slikk og ingenting. Tre måneder etter den hadde han gått opp 50 kilo i muskelmasse og spilte lynvingen i Batman Begins. Christian Bale har dessuten spilt rasende massemorder i filmen American Psycho. Nå er han sinna igjen, denne gangen på en tilfeldig fyr på settet til den nye Terminator-filmen:



Fyren fortjente det definitiv. Sinnatagg eller ei, Christian Bale er en tynn råtass uansett om han er en strek eller en muskelbunt.

TAKK LYNDON!

Illustrert Djevelskap

I forgårs leste jeg en fascinerende historie om kampen mellom sydpolen-is og nordpolen-is hvor diverse planeters skøyeraktige konstellasjon sett fra Jorda inngikkk. I dag så jeg en film, MacGyver: Lost Treasure of Atlantis, med en lignende konstellasjon som var omtrent like morsom, men ikke intendert morsom. Da følte jeg at jeg var nødt til å publisere minst en av disse konstellasjonene, og det ble heldigvis den første! Se bare her:
Dette kan minne om en sak man som oftest forbinder med jul, og det var kanskje grunnen til at den dukket opp i Herman Hednings julenummer 2008, som jeg beklagelig nok ikke har fått bladd i før nå. Historien bildet er hentet fra hadde et fabelaktig plott, og er selvfølgelig fra serien Illustrert Djevelskap.

Samtidig er jeg ikke helt sikker på at dette er et bilde, ei heller om det er fra Herman Hedning. Kan hende er det noe jeg har sett fra det fjernstyrte teleskopet jeg har plassert på månen. Hvis det er det, kan jeg klistre etiketten "Lunar sightings" på dette innlegget. Jippi!

TAKK LYNDON!

Kjønsskifte

Jeg har lenge lurt på å gjøre en omlegging av bloggen. Jeg har nådd et metningspunkt for de absurde historiene, kunst og kulturkommentarene, jeg har fått nok av filosofiske betraktninger om hverdagslige fenomener. Det denne bloggen trenger, ikke nødvendigvis fordi det er det stoffet jeg er mest opptatt av akkurat nå, men også for å trekke flere lesere, er sex.

Samtidig er internett full av den slags. Jeg har måttet se meg nødt til å finne en eller annen nisje, som ikke er tatt ennå. Jeg besluttet å gjøre bloggen om til en mer ufin versjon av "Windows Live Today" (nyhetstjenesten som popper opp når man logger på msn messenger).

Dagens tema i sær sex er: kjønnskifte. Jeg har gjort en del research, og kommet fram til et svar på det alle lurer på om kjønnskifte, nemlig om man kan ha vanlig sex etterpå. Svaret er at ja, det kan man faktisk. Så det så.

TAKK LYNDON!

Kanal 1 volver

Hei!

Jeg har tidligere skrytt av bajasene Erlend og Steinjo for deres prestasjoner i såpeserien Kanal 1. Vel, nå er andre sesong ferdig innspilt og kan sees i sin helhet HER.

Enjöi!

PS! Har i dag føyd til en liten poll etter hver eneste post her på bloggen. Trykk "Mega!" dersom du likte innlegget eller "Gjesp..." dersom du mislikte det. Slik kan jeg oppfylle mitt mål om å bli likt.

TAKK LYNDON!

Si det du!

U Tell Me heter boka. Men hva er det man skal fortelle? Hvorfor skal vi fortelle noe, er det ikke kunstnernes oppgave å ha noe å fortelle? Hva er det Andreas Banderas og Nicholas Gottlund vil fortellle med bildene sine? Behøver de egentlig ha noe å fortelle?

U Tell Me har flere spørsmål enn svar. Samlingen av Gottlunds fotografier og Andreasbanderas kollasjer og tegninger er like merkelige som de er meningsløse, men mest av alt er de i blandingen av barnlighet og hverdagslige mysterier dypt magiske.

Kjøp her.

TAKK LYNDON!