Du husker helt sikkert andungen Kvakk Kvakk! Papirbrette-tegnefilmen på barne-tv. Vel, jeg har en idé til en ny og mer modernistisk barne-tv-serie, med Kvakk Kvakk som inspirasjonskilde.Ideen er som følger:
Cut-outs i stop-motion, ikke med papirbretting sånn som Kvakk Kvakk. De to hovedkarakterene Pupp og hånd synger til hverandre som Kvakk Kvakk og en av foreldrene brukte å gjøre. De synger sånn: Pupp-pupp-pupp-pupp-pupp-pupp-pupp-pupp-pupp, hånd-hånd-hånd-hånd-hånd-hånd-hånd-hånd-hånd. Så koser de. Deretter skiller de lag og drar hver til sitt ut i verden.
Der møter Pupp og Hånd forskjellige andre kreaturerer, som typ en kaffetrakter, et eggeskal, en dromedar, en parasoll, en evnukk, osv. Hver gang blir det forvirring, fordi pupp klarer bare å snakke med hånd, mens hånd klarer bare å snakke med pupp. De andre er så merkelige, og går ikke an å kose med. Så både Pupp og Hånd begynner å gråte, og drar triste hjem.
Der møter Pupp og Hånd forskjellige andre kreaturerer, som typ en kaffetrakter, et eggeskal, en dromedar, en parasoll, en evnukk, osv. Hver gang blir det forvirring, fordi pupp klarer bare å snakke med hånd, mens hånd klarer bare å snakke med pupp. De andre er så merkelige, og går ikke an å kose med. Så både Pupp og Hånd begynner å gråte, og drar triste hjem.
Så ser de hverandre igjen og begynner å synge til hverandre. Så koser de og alt er bra igjen!
Før du avviser denne ideen som skrap, bare tenk på hvor store samfunnsmessige endringer den kunne føre til! Alle ungene som ville begynne å grafse på pupper! Dessuten er det et vakuum mellom den ødipale tidlige barndommen og frem til tenåringsstadiet der barn er for lite opptatt av pupper. K J E D E L I G ! ! !
Takk Lyndon
1 kommentar:
Bloggens første riktig uanstendige bilde! Hurra!
Legg inn en kommentar