Takk Lyndon!

Enkelte har påpekt at det konsekvent mangler et komma i måten jeg underskriver blogg-innleggene mine på. Sannheten er at det er bevisst utelatt, av den enkle grunn at jeg mot slutten av innlegget ikke vil takke leseren fordi at hun (jeg tror hovedparten av leserne er kvinner) tok seg tiden (men ikke bryet, siden jeg ikke retter meg mot svaksynte eller folk med lesevansker). Jeg vil faktisk ikke takke deg for at du har lest innlegget mitt!

Tvert imot syns jeg det er på sin plass at du retter en dyp, ærbødig takknemmelighetsbasert frase til meg. Underskriften min er en oppfordring til at du skal takke meg! Derfor er det strengt tatt ikke et komma som mangler i mine undertegnelser, men et utropstegn: fra nå av:

TAKK LYNDON!