torsdag 14. august 2008

I selvpålagt eksil

Jeg har fått e-post og postkort fra folk som spør:

"Hva i huleste gjør du i Norge, i Ålesund?!"

Nå har jeg endelig bestemt meg for å ta bladet fra munnen. Det er en lettelse for meg, etter å ha levd i skjul i Norge i 37 år.

Jeg heter ikke Lyndon Buoy Johnson. Jeg heter egentlig Lyndon Baines Johnson. Endringen av mellomnavnet er et forsøk på å skjule min identitet som tidligere president i USA (selv om jeg strengt tatt fortsatt bemerker titt at jeg har vært leder for verdens mektigste land).

Hva er så grunnen til at jeg vil holde det hemmelig, spør du (skjeløyd og snøvlende).

Svaret er at enkelte tror jeg er en morder. Bare søk på navnet mitt på youtube og allerede i første klippet som kommer opp vil du møte diskusjonene, spekulasjonene, debattene om det var jeg som drepte John F. Kennedy. (F-en står forøvrig for Furtefrans)

Bare to timer og åtte minutter etter drapet på Furtefrans ble jeg innsatt som president, noe som jeg i ettertid skjønner var litt vel tidlig. Jeg burde nok ha ventet et sted mellom tre og sju timer, men det er lett å være etterpåklok. Derfor startet sladrekjerringene med mjarmingen om at jeg leide noen til å drepe Furtefrans.

En som kommenterer youtube-videoen har til og med gått så langt som til å si: "Fuck Lyndon B. Johnson". Etter innrømmelsen min må jeg nå gå enda mer i dekning, av frykt for at noen vil ta (eller låne) livet mitt.

Takk Ulyndon Ubuoy Ujohnson

Ingen kommentarer: