Og nå, over til min far, Samuel Ealy Johnson Jr., og hans historie fra OL i 1904:Pappa hadde trent lenge og hardt til dette OL, hvis vertsby var St. Louis i gamlelandet, USA, og da dagen for løpet var kommet var han i svært god form og følte seg nok som plommen i egget blant alle konkurrentene, siden det var svært få tilskuere. Etterhvert som løpet skred framover ble pappa mer og mer sliten, naturlig nok, men da han hadde omlag 15 km igjen ble laglederne bekymret for om pappa ville klare å gjennomføre løpet i det hele tatt. De besluttet derfor å gi pappa en styrkedrikk ved neste vannstasjon. Denne inneholdt da brandy og stryknin. Lagets lege, som egentlig ikke var lege, men hadde en gang satt et plaster på sin søsters skrubbsår, var skråsikker på at dette ville gi pappa de nødvendige kreftene som skulle til for å komme til mål som nummer 1. Slik gikk det også, iallfall med kreftene: for da pappa kom i mål hadde Abkasieren Frederick Lorz allerede høstet pulikums og daværende president, Theodore Roosevelts, gratulasjoner i hele 15 minutter. Pappa var selvfølgelig sønderknust og følte helt sikkert at han ikke hadde noe særlig å leve for annet enn ranchen i Texas. Men da pappa tuslet slukøret mot garderoben, kunngjorde speaker noe pappa slett ikke hadde ventet: "The new winner is Samuel Ealy Johnson Jr.!"
Hva var dette, tenkte pappa, og snudde seg og så det store presseombudet og Roosevelt komme stormende mot ham med gullmedaljen på en silkepute. Det viste seg at Abkasieren hadde fått haik med en forbipasserende hundefanger , og dermed var det ikke rart at han hadde vunnet. Pappa hadde jo bare brukt doping, men legen og resten av støtteapparatet holdt tett om dette, dog lekte historien likevel ut til allmennheten noe senere. Men de brydde seg ikke, og pappa fikk beholde medaljen fra OL 1904.
Takk Lyndon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar