I 1905 kom spikeren i kista for den grønne fe slik man opprinnelig kjente den:Jean Lanfray stod opp på rett fot, gikk ut for å pusse geværet sitt og forberede seg til dagens fuglejakt. Han var far til to barn, og en kjær ektemann, men denne dagen skulle alt dette ta en grusom slutt. Denne augustmorgenen i Sveits, gikk Lanfray til frokostbordet og drakk sine tre sedvanlige glass rødvin og en cognac, før han hentet geværet og klargjorde seg. Samtidig rakk han å fukte strupen med en creme de mente, ytterligere tre glass vin, to glass absint, og ikke mindre enn tre glass brandy og whisky. Så skylte han dette ned med en flaske vin. Nå var det på tide å komme seg avgårde, og kjærlig ba han sin kone om å hente støvlene sine. Da hun sa hun var opptatt gikk det noe varmt i topplokket til Lanfray, og følgelig skjøt han henne og sine to barn før han forsøkte å ta sitt eget liv, men traff kun det venstre øret.
Til tross for at obduksjonsrapporten tydelig viste at mannens berusethet ikke kunne skyldes absinten ene og alene, ble mordene for evig og alltid kalt "Absintmordene" av motstandsbevegelsen i Frankrike. Det tok ikke lang tid før den grønne drikken, som hadde lesket unge soldater, kunstnere, gemene og kongelige i flere tiår ble forbudt i hele verden.
Takk Lyndon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar