Jeg ble selv stadig mer animert, og fikk det for meg at denne merkelige mannen ville ha godt av mitt selskap. Jeg introduserte meg, og han nikket annerkjennende, men uinteressert. Klokken kan vel ha nærmet seg tolv. Hvorfor har du ikke drukket noe enda, spurte jeg.
Svaret hans forbløffet meg: "Jeg drikker ikke for å kjenne rusen stige. Jeg styrter hele flasken på en gang, og går deretter sporenstreks tilbake til min leilighet og legger meg." Forvirret måtte jeg igjen driste meg frempå med et hvorfor. Mannen sukket oppgitt, som om det han gjorde var det mest naturlige i verden. "Når jeg drikker meg full er det for å få hangover. Jeg drikker all alkoholen på en gang, sovner, og våkner til den verste hodepine, den grusomste kvalme. Først da føler jeg at jeg lever. Så, på de dagene jeg er mest fyllesyk, har det grønneste ansiktet, og er minst istand til å føre samtaler eller oppføre meg i henhold til sosial kutyme, på de dagene, da går jeg på jobbintervjuer eller på date. Det er ikke til å stappe under et sitte-element at jeg har kastet opp i ansiktet til en og annen vakker kvinne."
Da han hadde fortalt dette tømte han flasken i tre slurker, lettet på hatten til meg, og spankulerte ut. Hvilken fascinerende person!
Grunnen til at jeg pryder bloggen med et bilde av August Strindberg er at det spekuleres i visse kretser om at han brukte å drikke seg full på tilsvarende vis sammen med Edvard Munch da de bodde i Christiania mot slutten av 1800-tallet. Men det er altså bare en teori. Mannen jeg traff kan jeg med rimelig stor sikkerhet fastslå fulgte denne uortodokse alkoholkonsumpsjonsfremgangsmåten.
Takk Lyndon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar