Mange tror nok at jeg og George Washington var gode kamerater, såkalte tjommier, men dette kunne ikke vært mer feilaktig. George levde nemlig over 100 år før meg, og da kan vi jo ikke ha vært venner. Likevel blir jeg stadig koplet til en bevegelse startet av George, kalt Washingtonianisme, som kort fortalt befatter seg med eting av mennesker, da i særlighet jomfruer (som ettersigende skal ha et ekstra søtt kjøtt), for å senere gjøre benrestene om til bestikke og andre kjøkkenredskaper. Dette er jo helt forferdelige greier, og det er svært uheldig at landsfaderen, som han kalles, har slikt et skjelett i klesskapet.- Hvor gikk det så forferdelig galt?
Vel, George og troppene hans var på langtur en vinter, og gikk seg vill da en i befalet glemte kompasset i nattbordskuffen. Dette førte til overvintring, noe som ikke var beregnet, og dermed flere dødsfall. George var snartenkt, og som i filmen Alive fra 1993, bestemte han seg for å ete de døde for å overleve. Slik fikk han smaken på menneskekjøtt, og snart spiste han én mann om dagen. han oppdaget også at menneskekjøtt ga ham stor styrke og innsikt. Kanskje det var derfor han så snart han kom hjem, satt i gang en storslått plan om å omvende alle landets innbyggere til kannibaler...
Hvordan jeg kan koples til dette svineriet er 2t ukjent for meg, og jeg setter med dette en stopper for det.
Takk Lyndon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar