Med brask, men påfallende lite bram, hadde jeg brutt meg ut av sykehuset! Riktignok var jeg syk og utmattet, og burde egentlig blitt værende der, kveldssolen føltes kvelende og sved i øynene. Likevel, jeg må videre! Til Frankrike! Til Touren! Jeg skal jo se syklistene ha bakhjul i Touren!
Til all lykke, og litt hell, har noen perledykkere lagt igjen kajakkene sine på stranden. De er ikke engang lenket fast til svaberg eller trær eller hverandre! Men, søren, Søren Sørensen, padlerne har vært kloke nok til å ta med seg årene! Hva skal jeg gjøre nå?
Jeg putter hendene i lomma, og kikker meg fortvilet rundt. Noen palmer som svaier i vinden fanger blikket mitt. Opp av lommen drar jeg øyemedisinen min. Jeg myser mot medikamentbeskrivelsen, hvor det står: "Ved feil bruk kan denne drogen føre til stivelse i muskler, ledd og plantevev."
EURAKA, tenker jeg, men for et dilemma jeg blir stilt overfor: enten fortsette å bruke øyemedisinen så jeg får behandlet elveblindheten min, eller smøre den på palmeblader så de kan brukes som årer?
Valget er enkelt. Med det lille sagbladet på lommekniven min får jeg skjært løs bladene, og med den søte skjeen jeg alltid ellers bare har brukt til å spise yogurt smører jeg øyemedisinen jevnt utover bladene.
Jeg sjøsetter skipet i vannkanten, og får roret kveilet inn i tang, ikke tare. Jeg jumper uti vannet og røsker løs algene, og så braker det løs.
Jeg er på vei til Touren, jeg tar sjøveien til Touren!
Takk Lyndon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar