Gravstedsovertramp

En annen ting jeg glemte å fortelle om mitt arbeidsopphold på gravstedet, var dette:

Etter å ha klippet plenen i nærmere en time sammenhengende, signaliserer jeg til min kvinnelige kollega at det er på tide med en pust i bakken. Enig, lyder det fra henne, selvom jeg strengt tatt ikke hører noe grunnet motorduren og hørselvernet, men jeg resonnerer meg fra til at det er dette hun mener, da hun gir meg en tommel opp. Så setter vi oss, som alltid på en gravstøtte hver. Der prater vi om løst og fast, for det meste om hva vi sal gjøre i helga som kommer. Før hun rekker å utdype hva hun mener om tilfeldig sex på lørdagskveldene, blir vi verbalt angrepet av en eldre mann som hisser seg opp noe voldsomt over det faktum at vi sitter på gravstøttene. Dette er vanærende, freser han. Dere bør tenke på at lønna dere mottar denne måneden kommer fra sløving på andres hvilested., sier han, og setter kursen mot min sjefs kontor i krematoriebygget.

Da er det bra hun er på ferie, sier jeg til kollegaen min, og ber henne fortsette praten.

Ps: Jeg beklager at dette innlegget mangler bilde, men e-havnen var rett og slett ikke medgjørlig på daværende tidspunkt. Jeg skal forsøke igjen en annen dag.

PsII: Nå er det en annen dag, og dermed er det et bilde i innlegget.

Takk Lyndon