"Hola!" sier jeg til en madame idet hun glir forbi meg i en stram kropp jeg ikke har sett maken til siden Claudia fortsatt fotfulgte meg.
Jeg ligger i dag flatt ut i en strandstol ved hotellets bassengkant her i Brest, hvor jeg har bestemt meg for å slå meg til ro i inntil touren tar uventede svinger og krumminger eller krumspring. Her ved bassenget er det stille og roliog, og pensjonisttilværelsen begynner endelig å ta form. Jeg har bestilt drinker og frukt i hele dag, mens jeg samtidig har observert to unge flotte herrer posere foran kamera (de fortalte meg at de figurerte i en slags sommerkalender for neste år, og sa de ville sende meg et eksemplar i posten så snart de fikk bildene framkalt).
Samtidig har hotellets bassenggutt vært så snill å meddele meg en hemmelighet for hvordan man skal sette fart på bruningen; man skal nemlig smøre seg inn med meierismør (helst nykjernet) over hele kroppen, gjerne et lag som såvidt er synlig, og påføre det med jevne mellomrom. Selv brukte han to-tre smørstykker på en dag som dette, og dagen i dag var svært varm, nærmere 30° og ikke en sky i sikte. Jeg takket ham for denne herlige hemmeligheten, og inviterte ham på smaking av en nylig kjøpt flaske Jade Absinthe Edouard fra Saumurdistriktet i Vest-Frankrike, men han takket dessverre nei. Han skulle kjøpe joggesko til sin far, som for tiden visstnok oppholdt seg i familiens private svømmebasseng. Nåvel, smøret vil jeg teste ved neste fineværsdag, og meddele min opplevelse av det hele. Kan hende får dere se et bilde av den solbrune kroppen min også.
Takk Lyndon (og bassenggutten).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar