Som en påhengsmotor full av bensin (eller diesel) snek jeg meg framover det buskasbaserte terrenget mot de gråkledte mennene som kalte seg tyskere. De hadde ingen nasjonalitet; intet land på denne jord kunne fostre slik ondskap som de sto for. Slik så nå jeg på det tyske nazistregimet. Mens de speidet mot øst og vest etter flere som meg, trakk jeg kniven og sendte de i skjærsilden sammen med så mange andre. Ikke en lyd lagde de, og bra var det, for ti meter lengre framme stod enda en vakt. Jeg snudde meg mot mennene mine, de gjorde antydninger til klapping, noen ga meg tommelen opp, andre gliste, og en sendte et flott blink med det ene øyet.
Slik skaffet jeg meg den amerikanske æresutmerkelsen Silver Star under 2. verdenskrig.
Takk Lyndon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar